Dette må du tenke på før du skriver under arbeidsavtalen

Arbeidskontrakten er en av de viktigste avtalene du kan inngå. Mange tenker kun på lønn, men det er flere forhold som kan få store følger for deg som arbeidstaker i lang tid fremover. Vi forteller deg hva den må inneholde, og hva du bør få med.

Econamedlem skriver under på arbeidskontrakt

Les grundig gjennom arbeidsavtalen og sjekk at alt er med før du signerer.

Foto: Karolina Grabowska/Pexels
Artikkelen er sist oppdatert av jurist 24. juni 2024.

Som arbeidstaker har du krav på at det inngås en skriftlig arbeidsavtale. I arbeidsforhold med varighet over en måned skal arbeidsavtalen foreligge så fort som mulig, og senest syv dager etter at arbeidsforholdet begynte. 

Arbeidsmiljøloven bestemmer hva arbeidsavtalen skal inneholde. Man kan som hovedregel ikke fravike arbeidsmiljølovens regler i avtalen, med mindre det skjer til gunst for deg som arbeidstaker.

Dette skal være med i arbeidsavtalen

  1. Avtaleparter. Navn på deg og arbeidsgiver.
  2. Arbeidssted. Dersom det ikke finnes en fast arbeidsplass eller hovedarbeidsplass, skal det fremgå av arbeidsavtalen at arbeidstaker arbeider på forskjellige steder eller at arbeidstaker fritt kan bestemme sitt arbeidssted. Dette kravet har ingen betydning for reglene om hjemmekontor og annet fjernarbeid.
  3. Beskrivelse av arbeidet, tittel, stillingen og/eller arbeidskategori. Jo mer konkret arbeidsoppgavene er beskrevet i arbeidsavtalen, desto færre endringer kan arbeidsgiver gjøre uten å involvere deg. Arbeidsavtalen bør for eksempel nevne dine primære arbeidsoppgaver, hvem du skal rapportere til, samt omfanget av lederansvar og roller. 
  4. Tiltredelse - datoen arbeidsforholdet begynner. 
  5. Ansettelsesforholdets varighet dersom det er en midlertidig ansettelse, samt grunnlaget for ansettelsen. 
  6. Om arbeidsforholdet skal innledes med en prøvetidsperiode
  7. Hvor lang oppsigelsesfrist som gjelder, samt kravene til fremgangsmåte ved arbeidsforholdets opphør. 
  8. Hvor lang ferie og hvor mye feriepenger du har krav på samt reglene for fastsettelse av ferietidspunktet. Informasjon om en eventuell rett til annet fravær betalt av arbeidsgiver – herunder betalt permisjon og sykefravær. Merk at ferieloven «kun» gir rett til fire uker og én dag ferie og 10,2 % i feriepenger hvis ikke annet avtales. 
  9. Lønn, bonus og andre godtgjørelser du har krav på, inkludert frynsegoder og pensjons- og forsikringsordninger. Utbetalingsmåte og tidspunkt for lønnsutbetaling skal også oppgis. De ulike elementene som utgjør lønnen, eventuelle tillegg og andre godtgjørelser skal angis særskilt. Dette gjelder for eksempel bonusordninger, pensjonsinnbetalinger og kost- eller nattgodtgjørelse. Dersom du har rett til kompetanseutvikling tilbudt av arbeidsgiver, skal dette fremgå av avtalen.
  10. Hvordan arbeidstiden er organisert, herunder lengde og plassering av den daglige og ukentlige arbeidstiden, samt lengden på pauser. Dersom arbeidet skal utføres enten periodevis eller den daglige og ukentlige arbeidstiden vil variere, skal dette fremgå av arbeidsavtalen. I disse tilfellene skal avtalen gi grunnlag for å beregne når arbeidet skal utføres. Avtalen skal også inneholde opplysninger om eventuelle særlige arbeidstidsordninger, eventuelle vaktendringer, om arbeid utover avtalt arbeidstid og betaling for slikt arbeid. Med arbeid utover avtalt arbeidstid menes blant annet merarbeid og overtidsarbeid.  
  11. Opplysninger om eventuelle tariffavtaler som regulerer arbeidsforholdet. Dersom tariffavtalen er inngått av parter utenfor virksomheten, skal arbeidsavtalen inneholde opplysninger om hvem tariffpartene er.
  12. Innleieforhold. Dersom arbeidstaker leies ut fra et bemanningsforetak skal det gis informasjon om hvem innleier er, så snart dette er kjent. Dette er en løpende forpliktelse og arbeidsgiver må derfor gi deg skriftlig informasjon også ved skifte av innleievirksomhet underveis i arbeidsforholdet.
  13. Det skal gis informasjon om ytelser i regi av arbeidsgiver til sosial trygghet, samt hvilke institusjoner som mottar innbetalinger i denne forbindelse. Ytelser til sosial trygghet omfatter arbeidsgivers ytelser ved blant annet sykdom, svangerskap, yrkesskade, alderdom og uførhet.

Tidligere advokatfullmektig og ekspert på arbeidskontrakter i Econa Fredrik Riise deler alt du må vite i BI's podcast Karrierepraten.

Dersom du skal arbeide i utlandet i mer enn fire sammenhengende uker, skal det inngås en skriftlig arbeidsavtale før avreise. Arbeidsmiljøloven stiller særlige krav til disse avtalene. Det skal blant annet inntas informasjon om varigheten av arbeidet, valutaen for lønnen og vilkårene for hjemreise.  

Dette bør være med i avtalen

  1. Rettigheter under omsorgspermisjon, foreldrepermisjon og sykdom. Merk at Folketrygden kun dekker inntil 6 G ved sykdom/foreldrepermisjon, og ingenting dekkes ved omsorgspermisjon. Retten til full lønn i disse tilfellene bør derfor avtales i arbeidsavtalen dersom dette ikke følger av tariffavtalen i virksomheten.
  2. Dersom avtalen inneholder en konkurranseklausul, er det viktig å undersøke de begrensningene klausulen ilegger deg. Econa anbefaler å være tilbakeholden med å godta slike klausuler. Vær også oppmerksom på kunde- og rekrutteringsklausuler.
  3. Hvis det er aktuelt med hjemmekontor, bør detaljene spesifiseres skriftlig. Dersom hjemmekontorordningen ikke er kortvarig eller sporadisk, kreves egen skriftlig avtale om hjemmekontor.
  4. Rett til en årlig lønnsvurdering, virkningstidspunkt for lønnsjustering og eventuelt en rett til å reforhandle lønn etter endt prøvetid. Hvis du ikke ber om rett til å forhandle lønn etter endt prøvetid, kan det fort gå halvannet år før neste lønnsvurdering. Etter endt prøvetid vil også både du og arbeidsgiver ha et bedre grunnlag for å vurdere om lønnen er beregnet riktig.

Arbeidsavtalen skal fungere både nå og i fremtiden

Vær oppmerksom på at det kan bli vanskelig å endre avtaleklausuler etter at du har begynt i jobben. Før du signerer, må du derfor ta stilling til om avtalevilkårene er akseptable både nå og i fremtiden. Husk at arbeids- og livssituasjonen din vil kunne endre seg over tid!

Dersom det skjer endringer i ditt individuelle arbeidsforhold, bestemmer arbeidsmiljøloven at endringene skal inntas i arbeidsavtalen. Arbeidsavtalen skal oppdateres så fort som mulig og senest den dagen endringen trer i kraft. Dette gjelder for eksempel dersom du får lønnsøkning eller ny stillingstittel.

Arbeidsavtalen suppleres ofte av en intern personalhåndbok, tariffavtaler og generelle lovbestemmelser. Merk at arbeidsgiver fritt kan endre og avvikle interne ordninger i personalhåndbok og lignende.

Hovedregelen er fast ansettelse og heltidsstilling

Hvis det ikke står noe annet, er arbeidsforholdet fast. Men i noen få tilfeller er det lov å ansette midlertidig. Dette gjelder blant annet:

  • Når arbeidet er av midlertidig karakter. Her må arbeidsgiver angi i arbeidskontrakten hvordan det midlertidige arbeidet er forskjellig fra en fast stilling, særlig med tanke på arbeidsoppgaver og arbeidsmengde.
  • Ved vikariat.  Dersom arbeidsforholdet er midlertidig, skal ansettelsesforholdets varighet og grunnlaget for ansettelsen fremgå av arbeidsavtalen.
  • Merk at du skal ha rett til fast ansettelse dersom arbeidsgiver har et permanent behov for arbeidskraft.

Dersom det ikke er oppgitt i arbeidsavtalen at ansettelsesforholdet er midlertidig, bestemmer arbeidsmiljøloven at du har rett til fast ansettelse med mindre arbeidsgiver viser at noe annet er overveiende sannsynlig. Tilsvarende skal arbeidstakers påstand om stillingens omfang legges til grunn når arbeidsavtalen mangler informasjon om dette. Står det ingen ting i kontrakten om redusert stillingsprosent, må altså arbeidsgiver vise at det er overveiende sannsynlig at du ikke har en heltidsstilling.

Finn ut hvilke regler som gjelder

Avtal prøvetid og oppsigelsestid i prøvetiden

Det er vanlig og praktisk at partene avtaler at arbeidsforholdet skal innledes med en prøvetid. Prøvetiden kan vare i opptil 6 måneder, og kan på visse vilkår forlenges dersom arbeidstaker er fraværende.

Det er verdt å merke seg at gjensidig oppsigelsestid i prøvetiden som hovedregel er kortere enn i resten av arbeidsforholdet – ofte 14 dager regnet fra dato til dato. Det er imidlertid anledning til å avtale både kortere og lengre oppsigelsestid i prøvetiden. I midlertidige arbeidsforhold kan det også avtales prøvetid, men denne kan ikke overstige halvparten av ansettelsesforholdets varighet.

Arbeidsmiljøloven har klare regler for prøvetid.

Avtal lengde på vanlig oppsigelsestid

Etter arbeidsmiljøloven er hovedregelen én måneds oppsigelsesfrist, regnet fra første kalenderdag i måneden etter at oppsigelsen er mottatt. Det er imidlertid vanlig å avtale lengre oppsigelsesfrister, for eksempel tre måneder. Som arbeidstaker er du ofte tjent med at dere avtaler tre måneders oppsigelsesfrist – det gir mer forutsigbarhet. 

Det kan gjelde lengre oppsigelsesfrister dersom arbeidstaker har vært ansatt lenge i virksomheten og er over en viss alder. Det er ikke lovlig å avtale lengre oppsigelsesfrister ved oppsigelse fra arbeidstaker enn ved oppsigelse fra arbeidsgiver.

I arbeidsavtalen skal det også opplyses om kravene til fremgangsmåte ved arbeidsforholdets opphør. Dette innebærer at arbeidsgiver skal gi informasjon om reglene som gjelder for både arbeidsgivers- og arbeidstakers oppsigelse, samt reglene for arbeidsgivers mulighet til å gi avskjed. Det skal blant annet gis informasjon om drøftingsplikten og formkravene for en oppsigelse.

Spesifiser feriedager og feriepenger

Din rett til ferie og feriepenger skal fremgå av arbeidsavtalen. Ifølge ferieloven har du krav på fire uker og én dag ferie, samt 10,2 % feriepenger. Det er imidlertid vanlig å avtale en utvidet rett til 5 uker ferie. Hvis arbeidsavtalen din kun viser til bestemmelsene i ferieloven, bør du være oppmerksom på dette. Forsøk derfor å få inn at du skal ha fem ukers ferie i avtalen din, dersom du ønsker det. Da bør det også fremgå at feriepengene skal utgjøre 12 % av lønnen din.

Spesifiser lønn og andre godtgjørelser

Det skal fremgå av avtalen hvilken lønn du skal ha ved arbeidsforholdets begynnelse, samt eventuelle tillegg og andre godtgjørelser som kommer i tillegg til lønnen. Det kan for eksempel være pensjonsrettigheter og kost- eller nattgodtgjørelse. Utbetalingsmåte og tidspunkt for lønnsutbetaling skal også angis i arbeidsavtalen. Les vår artikkel Alt du må vite om lønn her.

Det er ofte vanskelig å vurdere om arbeidsgiver tilbyr konkurransedyktige vilkår. Econas lønnsstatistikk og Lønnskalkulatoren kan gi deg en viktig pekepinn på om du får lønn som fortjent. Du kan også få individuell veiledning fra våre lønnsrådgivere.

Svært ofte inneholder arbeidsavtalen en bestemmelse om arbeidsgivers adgang til å foreta trekk i lønn ved feilutbetalinger. Tidligere var mange arbeidsgivere av den oppfatning at det var tilstrekkelig med en generell klausul i arbeidsavtalen om lønnstrekk. Dette utgangspunktet har endret seg etter at Høyesterett i 2021 behandlet en sak om slike klausuler. Det betyr at dersom arbeidsgiver skal foreta trekk i lønn må dette være inngått avtale om dette i etterkant av feilutbetalingen. Du må være oppmerksom på at mange arbeidsavtaler ikke er i tråd med denne dommen og at regelverket i stor grad praktiseres feil.

Bonus

Arbeidsavtaler inneholder ofte standardbestemmelser, for eksempel en henvisning til bedriftens «enhver tid gjeldende bonusordning». Det er viktig at du setter deg inn i hva denne bonusordningen innebærer for deg før du signerer avtalen. Merk at slike interne bonusordninger fritt kan endres og avvikles av arbeidsgiver.

Det ideelle for deg som arbeidstaker, er at bonusordningen og vilkårene for denne fremgår av arbeidsavtalen eller egen individuell avtale. Du bør uansett sikre deg at kriteriene for opptjening og utbetaling er klare, slik at det ikke senere blir diskusjoner rundt hva som skal gjelde. Vi anbefaler at kriteriene som legges til grunn i størst mulig grad knyttes opp mot objektive mål.

Mange bonusavtaler inneholder krav til at arbeidstaker er i «uoppsagt stilling på utbetalingstidspunktet». Dette er vi skeptiske til. Bonus opptjenes på bakgrunn av allerede ytt arbeidsinnsats. Da er det ikke rimelig at arbeidsgiver kommer unna bonusutbetalingen bare fordi du ikke lenger er ansatt i bedriften.

Les alt du må vite om bonusordninger.

Frynsegoder

Frynsegoder er en fellesbetegnelse på all økonomisk godtgjørelse du får fra arbeidsgiver utover lønn. Typiske frynsegoder er mobiltelefon, internett, fri telefon, full lønn under sykdom og fødselspermisjon og fri avis. Individuelt avtalte frynsegoder kan som hovedregel ikke endres ensidig av arbeidsgiver og godene bør derfor fremgå av arbeidsavtalen. Goder som er omtalt i personalhåndboken eller liknende interne ordninger, kan endres eller avvikles av arbeidsgiver.     

Pensjon

Arbeidsgiveren din er pålagt å ha en tjenestepensjonsordning. Men innskuddet kan variere fra pålagte 2 % og opp til maksimalt 7 % for lønn opp til 7,1 G (842 202 pr. 01.05.23). For inntekter mellom 7,1 og 12 G (1 423 440) kan arbeidsgiver gjøre et tilleggsinnskudd på inntil 18,1 %. I Econas lønnsstatistikk kan du se hvilke pensjonssatser som er vanlig i ulike bransjer (privat sektor).

En god pensjonsavtale kan derfor utgjøre vesentlige deler av den totale kompensasjonen i arbeidsforholdet. Hvis arbeidsgivers pensjonsordning er ugunstig, bør du forsøke å forhandle frem høyere lønn og spare privat.

Angi arbeidstid og overtid

Den daglige og ukentlige arbeidstiden skal angis i avtalen. Lovens «normalarbeidsuke» er på 40 timer. Skal du ha kortere arbeidstid, for eksempel 37,5 time, må det avtales. Arbeidsavtalen skal også angi lengden av pauser og om pausene er inkludert i arbeidstiden. 

I tillegg bør det avklares om du har krav på overtidstillegg og fleksibel arbeidstid med mulighet til å avspasere. Som hovedregel skal du ha krav på overtidsbetaling, med mindre du har en "ledende" eller "særlig uavhengig" stilling.

Gir avtalen deg utvidede rettigheter ved sykdom og permisjon?

Ved inngåelsen av arbeidsavtalen er det viktig å spesifisere om avtalen gir deg utvidede rettigheter ved sykdom og permisjon. Dersom arbeidsgiver har en ordning som gir arbeidstaker rett til betalt fravær, skal det opplyses om rettigheten i avtalen. Dette gjelder både der arbeidsgiver betaler hele fraværet eller supplerer med lønn i tillegg til ytelser arbeidstaker mottar fra andre – slik som folketrygden.

Folketrygdens grunnlag for sykepenger og lønn ved foreldrepermisjon er begrenset til seks ganger folketrygdens grunnbeløp (6 G). Har du høyere inntekt enn det, vil du ikke få full lønn i disse tilfellene dersom ikke annet er avtalt. Dersom arbeidsavtalen kun inneholder en henvisning til folketrygdlovens regler, er det med andre ord grunn til å forhandle.

Vi anbefaler at du avtalefester rett til full lønn ved sykemelding og permisjon i ansettelsesavtalen din. Dette er ikke nødvendig hvis virksomheten har en kollektiv avtale som regulerer dette og du som arbeidstaker omfattes av denne avtalen.

Konkurranse- og kundeklausuler

Vi ser ofte at arbeidsgivere ønsker å avtalefeste en konkurranseklausul. Før du undertegner en arbeidsavtale som inneholder en slik konkurranseklausul, bør du tenke nøye gjennom hvilke mulige begrensninger det vil kunne gi deg i fremtiden, både tidsmessig, geografisk og yrkesmessig. Det er viktig å vurdere om klausulen i realiteten pålegger deg et yrkesforbud, eller om den er såpass konkretisert at den kun begrenser deg i liten grad.

Hva bør du vurdere før du signerer?

Vi anbefaler at du er forsiktig med å godta konkurranseklausuler, kundeklausuler eller andre rekrutteringsforbud. Vær også oppmerksom på bestemmelser om erstatningsplikt ved kontraktsbrudd. Ta kontakt med Econas advokater hvis arbeidsgiver ønsker å ha med en slike begrensninger i arbeidsavtalen.

Mange arbeidsavtaler inneholder også bestemmelser om lojalitetsplikten i arbeidsforholdet og begrensninger i adgangen til å ta annet arbeid eller verv på fritiden. Les mer om dette her.

Send arbeidsavtalen til Econa

Før du takker ja til jobbtilbudet og signerer arbeidskontrakten, bør du be Econas jurister lese gjennom den. Kom gjerne med konkrete spørsmål.

Tilbudet gjelder for medlemmer som har ordinært medlemskap eller går siste året på master.

Du får svar innen tre virkedager. Du bør derfor sende inn kontrakten din så snart som mulig etter mottak for å sikre at juristene rekker å gå gjennom den.

Har du fått tilbud om ny jobb og skal signere kontrakt? La juristene våre se på den før du skriver under.