Finansiell analyse og bærekraft: Naturen kaller
Fortidens økonomer skulle redde bunnlinjen. Fremtidens økonomer skal redde jorden.
Tilbake til naturen
Anders Waage Nilsen
Aksel Mjøs forlot finanskarrieren i London for å bli sauebonde på familiens småbruk. Nå er han institusjonsleder ved NHH. – Bærekrafttemaene er blitt veldig viktige, selv for hardcore finansfolk, sier Mjøs.
Les intervjuet med Aksel Mjøs.
Fagleder
Aksel Mjøs
Klimastrategien til fire store olje- og gasselskaper og deres prising (R)
Terje Erikstad, Morten Jensen, Morten Monsrud og Kristian Ruth
Artikkelen analyserer om forskjeller i fire oljeselskapers klimastrategi er gjenspeilet i prisingen av selskapene. Forfatterne finner aksjemarkedet er mindre positive til selskapene som ikke har en tydelig og offensiv klimastrategi. Oljeselskapene er blitt sterkt nedpriset både i forhold til markedet ellers og egen historiske prising. Samtidig finner artikkelforfatterne at selskapene med en tydelig bærekraftstrategi ikke nødvendigvis belønnes – ennå, men de straffes i mindre grad.
Les artikkelen: Klimastrategien til fire store olje- og gasselskaper og deres prising
Nordisk treforedling og det grønne skiftet (R)
En sammenlignende bærekraftsanalyse av Borregaard, Stora Enso og UPM Kymmene.
Kjetil Gregersen, Thomas Lie, Bjørn Morstad og Sindre Sørbye.
Treforedlingsindustrien er energiintensiv og har betydelige utslipp av klimagasser og kjemikalier. Forfatterne viser hvordan det er forskjeller i selskapenes oppfatning av vesentlighet og valg av bærekraftmål når de rapporterer på bærekraftsområder. Alle de analyserte selskapene har satt seg ambisiøse bærekraftmål og scorer gjennomgående høyt på ulike rangeringer der bærekraftarbeid og -rapportering vurderes, og har knyttet seg til ulike standarder.
Les artikkelen: Nordisk treforedling og det grønne skiftet
Kva betyr det at noko er vesentleg i ein berekraftssamanheng? (R)
Aksel Mjøs, Sveinung Jørgensen og Lars Jacob Tynes Pedersen.
Selskaper som rapporterer på bærekrafttema kan legge til grunn ulike rapporteringskriterier, avhengig av utgangspunkt. Artikkelforfatterne tar utgangspunkt i to ulike standarder, og drøfter ulikhetene med særlig vekt på brukerperspektivet. De finner at ulike tilnærminger til vesentlighetsvurderingene kan føre til misforståelser hos brukerne, og konkluderer med at det er viktig at selskaper tydelig identifiserer, prioriterer og offentleggjør sine vesentlighetvurderinger i all bærekraftsrapportering.
Les artikkelen: Kva betyr det at noko er vesentleg i ein berekraftssamanheng?
EU-taksonomien – erfaring fra praktisk implementering (R)
Jørn Gunnar Kleven
Her får du en overordnet presentasjon av EUs klassifisering av bærekraftige aktiviteter, EU-taksonomien, og hva den medfører for bedrifter allerede for fjorårets rapportering. Lov om bærekraftig finans ble vedtatt i Stortinget i desember 2021, men vil først være effektiv senere i 2022. Finansdepartementet anbefaler likevel selskaper som er foreslått omfattet av rapporteringspliktene, å inkludere taksonomirelatert informasjon i sine årsrapporter for 2021.
Les artikkelen: EU-taksonomien – erfaring fra praktisk implementering
Hvordan kan banker vurdere ESG-risikoen i lån til små og mellomstore bedrifter (R)
Jørund Buen, Mathias Grude Eikseth, Paul Harper, Svein Bertil Rekdal og Kristine Kopperud Timberlind
Det er krevende å etterleve lovkrav for vurdering av ESG i lånesaker, både for låntager og långiver. Begge parter mangler erfaring og kompetanse, saksfeltet er i rask regulatorisk utvikling, og stadig nye temaer viser seg å bli finansielt vesentlige og ha innvirkning på låntakers kredittverdighet. Videre innebærer denne vurderingen en omfattende dokumentasjonsbyrde. Forfatterne finner derfor at ESG-vurdering kan medføre ytterligere endringer i finansbransjen, samt fortsatt konsolidering i den norske banksektoren.
Les artikkelen: Hvordan kan banker vurdere ESG-risikoen i lån til små og mellomstore bedrifter
Grønn risikopremie i det norske obligasjonsmarkedet (R)
Robert Øvrebø
Grønne obligasjoner utgjør en stadig viktigere andel av fremmedkapitalmarkedet. Forfatteren undersøker det norske markedet, og ser om det er støtte for antagelsen om at slike papirer gir tilgang på billigere finansiering. Han finner at utstedelse av grønne obligasjoner kan ha medført at låntakere har oppnådd bedre rentebetingelser. Forfatteren konkluderer videre med at prisingseffekten fremstår som noe større ved første gangs utstedelse av grønne obligasjoner, og at grønne obligasjonslån i gjennomsnitt har noe lengre løpetid enn tradisjonelle obligasjoner.
Les artikkelen: Grønn risikopremie i det norske obligasjonsmarkedet
Etablering av grønne rammeverk for finansiering (R)
Jørn Gunnar Kleven
De senere årene har markedet for grønne obligasjoner vokst kraftig. Samtidig er det blitt utviklet flere standarder og veiledere for både grønne lån og grønne obligasjoner. Fremover forventes det at EUs taksonomi vil medføre en tettere knytning mellom definisjonen av bærekraftig aktivitet og grønne obligasjoner gjennom etableringen av EU Green Bond Standard, som forventes vedtatt i 2022. Artikkelen presenterer regelverket, som er å anse som bransjestandard. Forfatteren gir også en innføring i de ulike skritt en låntaker normalt går gjennom ved utstedelse av grønne lån.
Les artikkelen: Etablering av grønne rammeverk for finansiering
Orkestrert læring og global kulturbygging (F)
Hvordan Elkem ASA skaper prosessforbedringer i sin globale organisasjon.
Thorbjørn Hekneby, Jonas A. Ingvaldsen, Jos Benders, Jan Inge Jenssen og Katja Lehland
Elkem har gjennom 15 år utviklet, innført og distribuert et program for prosessforbedring i sin globale organisasjon. Konseptene ble ikke brukt som beste praksis, men som inspirasjon til eksperimentering og læring. Funnene gir viktig læring for ledere som ønsker å sette kontinuerlig forbedringsarbeid i system.