Magma Utgave 1 2022 Magma logo - lenke til Magma forsiden
TEKST: Anders Waage Nilsen FOTO: Anders Waage Nilsen

Tilbake til naturen

– Uten økonomer som kan regne, klarer vi ikke å løse miljøkrisen, sier Aksel Mjøs, leder for Institutt for finans på Norges Handelshøyskole.

Aksel Mjøs, leder for institutt for finans på Norges Handelshøyskole, i en saueflokk

UT MOT HAVET: Sauebonde og forsker Aksel Mjøs har merket seg et paradigmeskifte. – Etter 2018 har det vært en helt annen anerkjennelse av at eksternaliteter er en del av regnestykket. Både kunder, myndigheter og andre interessenter stiller nå helt nye krav, sier han.

Foto: Anders Waage Nilsen

Det er vinter, men grønnkålen i plantekassen lever i beste velgående. Ettermiddagssolen kaster et siste blikk på Hoshovde, et idyllisk lite mikrosamfunn lengst nord på Osterøy. En liten saueflokk på helårsbeite kommer løpende mot Aksel Mjøs. Den høyreiste vest­lendingen, tidligere kjent som visepresident i Morgan Stanley, rister litt på en plastboks med pellets.

– Nå blir de ivrige, sier han.

– Lyden av kraftfôr er den eneste form for betinget læring som fungerer på disse dyrene.

Hvordan kan vi komme forbi de fagre ordene og med grundighet regne inn klima- og miljøkonsekvenser i finansielle analyser? Det er tema for denne utgaven av Magma. Spørsmålet har blitt stadig viktigere for Mjøs og fagmiljøet han leder de siste årene. Fra småbruket med eventyrlig utsikt vestover mot Osterfjorden føles både klimakriser og globale kapitalmarkeder langt unna. Men vi er alle, uansett hvor vi bor på kloden, innvevet i det komplekse samspillet mellom teknologi, kreativitet, rammebetingelser og globale kapitalstrømmer.

– Det vi økonomer er gode på, er å regne på rett bruk av knappe ressurser. Fremover må vi bli flinkere til å gjøre eksternaliteter til en integrert del av analysene våre. Hvis vi ikke klarer å regne på hva som er de riktige investeringene, har vi ikke sjans til å få endret økonomien og dermed samfunnet i bærekraftig retning fort nok, sier Mjøs.

– Politikere og byråkrater gjør en viktig jobb, men de kan aldri fikse klimakrisen uten engasjementet fra næringslivet og kapitalmarkedet.

Aksel Mjøs vokste opp som prestesønn i Mosjøen og på Osterøy. Han stod klar som nyutdannet økonom da finansmarkedene kollapset og jappetiden krasjlandet i 1987. Ved en tilfeldighet ble han analytiker i Vesta-gruppen. En sti åpnet seg, som raskt ledet videre til stadig mer ansvarsfulle lederverv. Etter noen år som leder i Vital Forsikring havnet han i et hektisk liv i London, som visepresident hos Morgan Stanley. Deretter ble han sjef for DNB kapital­forvaltning.

– Jeg trivdes veldig godt som toppleder i finansbransjen. Vi jobbet med spennende kunder, gjorde grundig prosjektarbeid med gode restruktureringsprosjekter. Dette er proffe aktører som jobber i velfunger­ende markeder. Finanskompetanse trengs, det er samfunnsbyggende virksomhet, sier han i dag.

Selv om alle karrierepiler pekte oppover, byttet han i 2001 ut det godt betalte topplederlivet med doktorgradsarbeid. Samtidig overtok han og konen familiens småbruk på Osterøy utenfor Bergen. De moderniserte det nydelige laftehuset og engasjerte seg også i lokalsamfunnet.

– Jeg vil ikke forherlige dette valget. Det enkleste hadde vært å fortsette topplederkarrieren. Men noen ganger i livet må man ta aktive valg. Jeg er oppvokst i et samfunn med tette bånd, omgitt av smålåtne vestlendinger. For meg er mennesker det viktigste. Forbruksmaksimering aldri vært noe mål for meg, sier Mjøs.

Som instituttleder har han de siste årene vært vitne til et økonomifag i stor endring. Da kurset i sustainable finance på NHH ble lansert for tre år siden, var knapt 70 studenter interessert. I år er mer enn 250 studenter påmeldt. NHHs nye strategi har «sammen for bærekraftig verdiskaping» som visjon. Det er nå knapt mulig å komme seg gjennom et studieløp ved den tidligere blårussbastionen uten å berøre temaer som sirkulærøkonomi, livssyklus og klimarisiko. Da Mjøs og kollegaene i 2020 lanserte et etterutdanningsprogram i bærekraftig finansanalyse, meldte 35 høyt kvalifiserte personer seg på, flere av dem anerkjente finansprofiler. De avsluttende oppgavene var tankevekkende, innsiktsfulle og kreative. I denne utgaven av Magma er Aksel Mjøs fagredaktør, og de fleste fagartiklene er skrevet av disse studentene basert på deres oppgaver.

– Det har vært mye bullshit og sjekklister når temaet er bærekraft. Men klimaet bryr seg ikke om hvor mye kapital vi investerer. Pengebruk i seg selv er ikke noe måltall for endring. Vi trenger bedre forståelse av hvilke investeringer som virker og ikke virker. Kvantifiserte analyser støtter utviklingen i bærekraftig retning, de står ikke i veien for den. Kompetansen vår har blitt viktigere. Det er viktig at vi tar vare på faget vårt.

– Vil du karakterisere dette som et paradigmeskifte?

– Ja, det vil jeg si. Etter 2018 har det vært en helt annen anerkjennelse av at eksternaliteter er en del av regnestykket. Både kunder, myndigheter og andre interessenter stiller nå helt nye krav. Naturmangfold og klima utgjør ekte og målbar risiko. Det er mange myter om blåruss, vi har definitivt en kommunikasjonsutfordring. Bærekrafttemaene er blitt veldige viktige, selv for hardcore finansfolk, sier Mjøs.

– Pengebruk i seg selv er ikke noe måltall for endring. Vi trenger bedre forståelse av hvilke investeringer som virker og ikke virker.

– Vi har kjent til klimautfordring­ene i 30 år. Først nå er bærekraft inkludert som et kjernetema i økonomi­faget. Er man ikke litt sent ute?

Aksel Mjøs stopper opp, løfter kaffe­koppen, ser tenksomt ut kjøkken­vinduet over en snauklipt innmark som ligger og lader opp til våren. På nabotomten kappes bjørkeved; bonde­smart hedging mot stadig høyere kraftpriser.

– Selvfølgelig kommer dette for sent. Det eneste forsøk på forsvar er at vi er i sørgelig dårlig selskap. Faget har speilet verden rundt oss. Vi har levd i en virkelighet preget av ignoranse fra kundesiden, manglende reguleringer, dårlige data og fravær av politisk vilje.

Da Aksel Mjøs var barn, hadde han gule notatblokker der han skrev ned en ny idé hver eneste dag. Kreativitet og skaperkraft har alltid vært viktig for ham. Som student dro han i gang en utleiebusiness, han har vært medstifter av et helseteknologiselskap og i mange år vært styreleder i Kavlifondet. Da han var 50 år og ikke ønsket seg gaver, samlet han heller inn penger til et jenteprosjekt i Bangladesh. Initiativet inspirerte etableringen av i nonprofit-selskapet Gi Gaven Videre, som nylig fikk sin første ansatte og har samlet inn nesten fem millioner kroner til veldedige prosjekter. Det var også utsikten til mer kreativ frihet som lokket ham til forskningen.

– Politikere og byråkrater gjør en viktig jobb, men de kan aldri fikse klimakrisen uten engasjementet fra næringslivet og kapitalmarkedet. Vi trenger dynamikken, kreativiteten og risikoviljen for å komme opp med og finansiere de nye løsningene, sier Mjøs – som paradoksalt nok har havnet som mellomleder i en statlig institusjon.

– Jeg hater møter, og sånn sett passer denne jobben dårlig for meg. Men over tid har jeg lært at lederskap betyr noe. På instituttet er jeg omgitt av flinke og flotte mennesker med tolv ulike nasjonaliteter. Mangfoldet og den faglige nysgjerrigheten gir meg inspirasjon til å fortsette.

Fremover ser han nye og spennende muligheter i grenseflatene mellom økonomifaget og klima, naturmangfold og sosial bærekraft. Og han tror det norske fagmiljøet har mye å bidra med.

– Norge er et veldig bra land for oss finansforskere. En amerikansk forsker sa en gang til meg at Norge er «The Holy Grail of Data», siden vi forskere får innsyn i så mange gode datasett fra hele samfunnet. Vi bruker skatteetatens data om verdiene i alle selskaper, og kan studere avkastning og risiko over tid på et helt annet nivå enn mange av våre utenlandske kollegaer, sier Mjøs – som også ledet Regjeringens kapitaltilgangsutvalg i 2017.

Han er optimistisk med tanke på utviklingen fremover.

– Det skjer mye positivt nå, ikke minst det regulatoriske arbeidet som skjer i EU. Taksonomien driver oss i retning av standardisering og felles måltall. Den naturviten­skapelig innsikten er i ferd med å bli oversatt til noe den enkelte bedrift kan måles på og forholde seg til, sier han.

Portrett av Aksel Mjøs, instituttleder ved Institutt for finans ved Norges Handelshøyskole
Foto: Anders Waage Nilsen

Solen har gått ned over velstablede tørrsteinsmurer. Nakne løvtrær strekker seg mot kvelds­himmelen.

Det klinger en optimisme i stemmen til Aksel Mjøs når han snakker om fremtiden til økonomifaget. Bedre og standardiserte data setter finansforskere i stand til å utvikle en ny generasjon metoder og analyser.

Vi har proffe finansfolk og velfungerende finansmarkeder. Som forskere må vi få dypere forståelse for fremtidige konsekvenser av endringer i natursystemet og nye offentlige reguleringer. Vi trenger å skjønne hvordan markedene responderer, hvordan det påvirker verdsettingen.

– Kan man si at det grønne skiftet også gjør økonomifaget mer interessant?

– Ja, det kan du kanskje si. Kompleksiteten øker. Mikroøkonomien spiller sammen med makroøkonomien. Endringer av insentivene i liten skala kan få store systemkonsekvenser. Det å finne ut hvordan man kan oppnå gevinst i en verden som endrer seg, er et viktig strategitema. Det å finne og måle de gode nøkkeltallene er et regnskapstema. For oss i finansfaget er spørsmålet hvordan man verdsetter prosjekter og selskaper. Dette er viktige spørsmål. Hvor kapitalen flyter, har stor betydning for samfunnsutviklingen.

Les hele Magma 1/22