Høyere utdanning

Behov og krav i arbeidslivet er i stadig endring, og samfunnet står overfor store utfordringer som må løses med kunnskap og innovasjon.

Kvalitet i utdanningen

Høy og arbeidsrelevant kompetanse er Norges største konkurransefortrinn. Samarbeid med arbeids- og næringsliv er viktig for å sikre relevans og kvalitet i studiene, både på studieprogram- og institusjonsnivå. For å hevde oss i den internasjonale konkurransen må vi ha et utdanningssystem med høy kvalitet i alle ledd, som er forskningsbasert, relevant for arbeidslivet og holder høy internasjonal standard.

Econa mener derfor:

Akademisk frihet er en forutsetning for faglig utvikling og integritet.
Universitetene og høgskolene må ha forutsigbare rammebetingelser.
Det må stilles tydelige krav til kvalitet, hvor konsekvensene for manglende kvalitet er tap av økonomiske midler og akkrediteringer.
For å heve nivået på økonomisk-administrativ utdanning i Norge må elitesatsinger prioriteres.
Det skal være nasjonale standarder for vurdering av studentenes kunnskaper.
For å sikre kvaliteten på masterstudentene må det innføres et nasjonalt krav ved opptak til masterstudium, med minimum karaktersnitt C fra bachelorstudiene.
Norske læresteder som tilbyr økonomisk-administrativ utdanning på masternivå, må ha som ambisjon å oppnå minst én av de største internasjonale akkrediteringene EQUIS eller AACSB, eller programakkrediteringen EPAS.

Innhold i utdanningen

Behov og krav i arbeidslivet er i stadig endring, og samfunnet står overfor store utfordringer som må løses med kunnskap og innovasjon. Utdanningsinstitusjonene må derfor sikre at utdanningen er forskningsbasert, relevant og oppdatert for å ruste studentene til å mestre arbeidslivet og bidra til å løse disse utfordringene. Organiseringen av utdanningen må legge til rette for at innholdet i studiene er fleksibelt nok til å ivareta behovet for tverrfaglighet.

Econa mener derfor:

Undervisning og testformer i høyere utdanning skal reflektere arbeidslivets krav til digitale kunnskaper og ferdigheter.
Flere studenter bør ta hele eller deler av utdanningen i utlandet.
Faglig forankret praksis bør være en del av utdanningen.
For å stimulere til mer tverrfaglighet i studieprogramutviklingen må masterforskriften endres.
Det bør etableres forskerlinjer i flere studier for å styrke rekrutteringen til akademia.
Utdanningsinstitusjonene må i større grad tilby åpne digitale læringsformer.

Studentvelferd

Studentene må sikres rammer som gjør utdanning tilgjengelig for alle. Den økonomiske situasjonen må være forutsigbar over tid, og legge til rette for at flere kan starte og fullføre høyere utdanning.

Econa mener derfor:

Skolepenger på offentlige læresteder skal ikke innføres i Norge.
Studiestøtten for heltidsstudenten må gjøre det mulig å begrense behovet for annen inntekt, slik at dette ikke går utover studiet.
Satser for studiestøtte må følge øvrig prisutvikling i samfunnet.

Livslang læring

Dagens og fremtidens krav til kompetanse og ferdigheter gjør at alle har behov for påfyll av kunnskap i løpet av karrieren. Gode etter- og videreutdanningstilbud må være en av kjerneoppgavene for universiteter og høyskoler. Disse utdanningstilbudene må møte arbeidslivets behov og kunne kombineres med full stilling.

Econa mener derfor:

Den enkelte arbeidstaker har et selvstendig ansvar for å holde seg faglig oppdatert og være med på å definere behovet for etter- og videreutdanning. Arbeidsgiver har et ansvar for å legge til rette for kompetanseheving ved å frigjøre tid og dekke kostnader.
Arbeidstakeres kompetanseutvikling skal være en del av tariffavtalene, og skal avtales individuelt i forbindelse med medarbeidersamtalene.
Etter- og videreutdanning må være en del av den statlige finansieringsordningen, og det må stilles tydelige krav til institusjonene gjennom utviklingsavtaler og tildelingsbrev.
Lærestedene må ha bedre incentiver til å utvikle fleksible og målrettede kurs i dialog med arbeidslivet.
Utvikling og organisering av studieprogrammer må være tilpasset arbeidstakere i full stilling.
Statens lånekasse må utvikle tjenester og tilbud som er tilpasset etter- og videreutdanning og justere sine aldersgrenser.
Kostnader til relevant etter- og videreutdanning skal være fradragsberettiget.