Magma Utgave 2 2022 Magma logo - lenke til Magma forsiden
TEKST: Synne Sandø FOTO:

Borte bra, hjemme best? Betraktninger fra en økonomistudent i utlandet

Mange har nok lekt med tanken om å studere i utlandet, enten på utveksling eller ved å ta hele graden. Hva kan vi lære av hverandre?

Illustrasjonsfoto fra studiebyen København

SAVNET STORBY CBS i København lever opp til sitt rykte. Men annerledes undervisningsform enn i Norge.

Foto: iStockphoto, SeanPavonePhoto

I det jeg starter mitt siste år som masterstudent ved Copenhagen Business School (CBS), har jeg gjort meg en rekke refleksjoner om de siste årene som student ved både norske og utenlandske skoler. Hva kan vi lære av hverandre?

Econa studentmedlem Synne Sandø forteller om studenttilværelsen i København

Synne Sandø (24) Masterstudent ved CBS. Kommer fra Oslo.

Foto: Privat

Jeg tror mange kan kjenne seg igjen i spørsmålet om hvorvidt man bør gå for et norsk eller utenlandsk utdanningsløp, ikke kun for å få det beste faglige påfyllet, men også for å få den ultimate studentopplevelsen som så mange drømmer og snakker om. Personlig har dette vært en vurdering som har fulgt meg både ved valg av bachelor og master. Som en nysgjerrig og eventyrlysten student har jeg alltid søkt nye utfordringer og muligheter, og jeg har vært så heldig å få oppleve studentlivet både i Norge og i det store utlandet. Etter fire år som student har jeg fått testet hvordan det er å studere i Trondheim, Frankrike og Danmark, og jeg har hatt tid til å gjøre meg opp noen meninger om hva som har vært bra og mindre bra ved de forskjellige stedene.

Trondheim = den ultimate studentbyen?

Høsten 2018 pakket jeg mine foreldres bil full og rettet nesen mot Trondheim og NTNU. Hvorfor valget falt på NTNU og en bachelor i økonomi og administrasjon, var riktignok nokså tilfeldig. Som mange andre var jeg svært usikker på hvilken studieretning jeg ønsket å gå. På videregående hadde jeg tatt noen økonomifag, men jeg hadde ingen klar formening om at dette var en mulig retning jeg ønsket å gå videre med i fremtiden. Trondheim, derimot, hadde jeg hørt mye bra om, både fra venner som allerede hadde begynt på studiene sine der oppe, og også via familievenner og slektninger. Det var spesielt min mormors historier om sene kvelder på Samfundet, gjestfriheten til trønderne, studiene og ikke minst hvordan hun møtte min bestefar på dansegulvet i Bodegaen, som overbeviste meg. Jeg søkte opp hvilke muligheter byen hadde å tilby, og via nett­siden til NTNU fant jeg studiet jeg bestemte meg for å søke.

En av grunnene til at jeg ønsket å flytte til Trondheim, var ryktet om et unikt studentmiljø. Målet mitt da jeg ankom Trondheim, var derfor enkelt: Dette var noe jeg skulle ta del i og bli en del av. I løpet av mitt første år i Trondheim engasjerte jeg meg i ulike verv, både gjennom studentforeningen, UKA (Samfundet) og Econa. Dette ga meg venner og nettverk på tvers av studiet og NTNU som helhet. Gjennom disse vervene fikk jeg være med på imponerende arrangementer, givende faglige opplegg og morsomme sosiale sammenkomster. Dermed fikk jeg raskt bekreftet hvorfor Trondheim regnes som Norges beste studentby. Personlig tror jeg ingen andre studie­steder er like flinke til å tilrettelegge for at man kan danne nettverk på tvers av studieretninger. Jeg tror det er nettopp dette som gjør Trondheim til den ultimate studentbyen.

Som ny student kan det å engasjere seg i studentdrevne organisasjoner høres krevende og litt skummelt ut, men for meg har det spilt en viktig rolle for totalopplevelsen av studietiden. Det å kombinere skole, lesesal, verv og sosiale arrangementer har bidratt til å gi meg mer energi, samtidig som det har utvidet mine personlige og faglige horisonter. Jeg har kort og godt fått en mer interessant studiehverdag.

Fra Trondheim til Paris …

I løpet av årene i Trondheim tilbrakte jeg også et semester som utvekslingselev i Frankrike, nærmere bestemt Paris. Som på de fleste andre studiesteder har man ved NTNU muligheten til å gjennomføre ett eller to semestre ved et utenlandsk universitet. NTNU hadde en rekke samarbeidsavtaler med ulike skoler både i og utenfor Europa, og jeg erfarte at majoriteten av mitt kull valgte å dra på utveksling. I tillegg til at det ga et godt kulturelt utbytte, opplevde jeg også at alle vi som var på utveksling, spesielt i Europa, ble mer sammensveiset ved at vi reiste rundt og besøkte hverandre.

Semesteret i Paris utfordret meg på mange måter. I motsetning til NTNU hadde vi obligatorisk opp­møte, ble bedømt på muntlig aktivitet og hadde ukentlige presentasjoner. Undervisningen foregikk stort sett i klasserom i mindre grupper og kunne minne mye om videregående. I tillegg fokuserte opplegget i større grad på samarbeid og gruppeoppgaver, og vi ble stort sett vurdert på gruppens samlede leverings­evne. Dette styrket på mange måter mine samarbeidsevner, og ikke minst ga det meg en forståelse av hvordan vår kulturelle bakgrunn påvirker våre tanker og måter å gripe oppgaver på. Spesielt på slutten av semesteret, hvor vi ble sendt hjem til Norge på grunn av korona, fikk jeg erfare utfordringene ved samarbeid på tvers av landegrenser. På dette tidspunktet skulle jeg både forberede og holde en presentasjon i samarbeid med en jente fra Sør-Korea og en fra Russland, og spesielt tidssoner ble en stor utfordring. Til tross for denne hindringen klarte vi likevel å løse det, og det er en erfaring jeg tar med meg videre.

… og videre til CBS

Da jeg vendte tilbake til Trondheim etter mine måneder i Frankrike, kjente jeg raskt på savnet etter en storby fylt av nye impulser og muligheter. For meg var utenlandsoppholdet mitt under bachelorstudiene en av de utslagsgivende faktorene for at jeg valgte å søke meg inn på masterstudier ved Copenhagen Business School (CBS). Av bekjente hadde jeg hørt mye bra om CBS og København, og jeg har opplevd at både byen og skolen lever opp til sitt rykte. Det norske studentmiljøet er både stort og aktivt. Tidvis kan det faktisk minne mye om studentmiljøet hjemme i Norge, med en rekke arrangementer og sammenkomster kun for norske studenter. Når det gjelder det faglige, har jeg imidlertid opplevd at det er noen store kontraster.

Studentverv i Norge mot studentjobb i Danmark

Grunnen til at jeg har valgt å vektlegge mitt engasjement i student­drevne organisasjoner, er at dette har spilt en viktig rolle for min totalopplevelse av studietiden så langt. For meg har studiehverdagen handlet vel så mye om verv som om skole og lesesal. Dette er også noe av det jeg har opplevd som den største forskjellen mellom Norge og Danmark. Som ny student i Trondheim ble jeg møtt med et to-ukers fadderopplegg hvor vi fikk rikelig med informasjon om hvordan vi som nye studenter kunne engasjere oss i ulike foreninger. Vi fikk verdifull informasjon om ulike grupper man kunne bli medlem av både via studentforeningen, idrettsforeningen NTNUI, Samfundet og andre tilbud for NTNU-studenter. Dette var også noe man oppfordret alle til å ta del i, og jeg opplevde at alle som ønsket det, fikk et verv. Personlig vil jeg si at dette er en av de største styrkene ved NTNU og mange andre norske studiesteder, og noe jeg har savnet her ved CBS.

På det faglige vil jeg si at NTNU med sitt faglig sterke forskningsmiljø står til forventningene når det gjelder undervisninger og forelesere. Samtidig er min opplevelse at eksamensformene og tidvis innholdet i under­visningen ikke helt matcher det praktiske arbeidslivet som vi vil møte etter studiene. Først og fremst var alle eksamenene skriftlige, firetimers og svært teoretiske. I tillegg foregikk noen av eksamenene innen regnskap for hånd, noe som virker noe bakstreversk i den verden vi lever i.

På CBS, derimot, har jeg opplevd at undervisningen og vurderingsformene er svært godt tilpasset den virkelige verden. I løpet av mitt første år på CBS har jeg hatt både skriftlige innleveringer og muntlige presentasjoner som en del av vurderingsformen. Spesielt muntlige presentasjoner tror jeg er svært viktig, da dette er noe jeg uten tvil vil gjøre mer av i fremtiden. I tillegg opplever jeg at eksamensformene er mye mer tilpasset arbeidslivet, ved at caseoppgavene er laget av faktiske bedrifter. På denne måten får vi anvendt teori i reelle utfordringer som vi møter i arbeidslivet, ved å løse problemstillinger selskapene faktisk står overfor her og nå. Med andre ord føler jeg at det jeg lærer, faktisk vil gi meg utbytte ved at jeg får bekreftet hvordan teorier og modeller faktisk anvendes i arbeidslivet.

Når det gjelder undervisningen, foregår også denne på en litt annen måte enn i Norge. Her har man fag i ulike perioder, det vil si at det ikke er gitt at du har en tradisjonell eksamensperiode før jul eller sommer. For min del har jeg hatt eksamensperioder fordelt gjennom hele året, da jeg har hatt noen fag som kun har gått over tre uker før eksamen. Dette har for min del vært en nokså stor tilvenningssak, spesielt nå etter jul. Fra januar frem til slutten av mars har jeg hatt tre eksamener, altså én hver måned. Det positive med dette opplegget er at jeg føler at læringsutbyttet mitt har vært mye større. Likevel har jeg kjent på at det har blitt nokså intensivt, jeg rekker aldri å ta et pust i bakken før nytt eksamenskjør.

En annen viktig forskjell er at Danmark legger mye mer opp til at studenter skal opparbeide seg reell erfaring fra arbeidslivet under studieløpet. Så å si alle virksomheter bidrar med studentstillinger, såkalte studentjobs. En studentstilling er en deltidsjobb tilpasset nettopp studenter, hvor man typisk arbeider 10 til 20 timer i uken. På denne måten får studentene innblikk i den verden som venter etter studietiden, og erfaringene de opparbeider seg gjennom slike jobber, kan gjøre det enklere å vurdere fremtidige karrierevalg. Dette opplever jeg som svært unikt ved Danmark, og det er et tilbud som de fleste studenter benytter seg av.

Så langt har min opplevelse av Danmark og København vært svært positiv. Ved å studere og jobbe i utlandet får man ikke bare utviklet språk og kommunikasjonsferdigheter, men må også lære å tilpasse seg nye kulturer og normer. Jeg tror og håper at dette vil være verdifull erfaring for fremtiden, både i møte med nye mennesker i jobbsammenheng og på privaten.

Oppdag mer spennende lesestoff fra Magma 2/2022 her