Klimatoll – en industridreper?
Det er uttrykt stor bekymring blant norsk industri etter at forslaget om klimatoll ble lagt frem av Europakommisjonen i fjor sommer. Deres virkelige bekymring er imidlertid ikke klimatollen i seg selv, men at virkemidlene mot karbonlekkasje som i dag finnes i EU ETS, gratiskvoter og CO2-kompensasjon, vil bli fjernet.
Anniken Aarrestad, Rådgiver
Norsk næringsliv er spesielt bekymret for at en klimatoll skal erstatte gratiskvoter og potensielt også CO2-kompensasjonen. Næringslivet hevder at disse økonomiske støtteordningene er livsviktige for norsk industri og argumenterer for at konkurransekraften til industrien sannsynligvis vil svekkes dersom disse tiltakene erstattes av en klimatoll. Dersom tiltakene forsvinner, vil produksjonskostnadene øke for EU-produsenter. Utenfor EU vil imidlertid ikke konkurrenter bli pålagt den samme karbonprisen. Ifølge norsk industri betyr dette at EU-produsenter som eksporterer til land utenfor EU vil miste konkurransekraft, selv om produktene deres har et lavere karboninnhold. For å unngå at bedrifter som følge av dette flytter ut av EU, ønsker næringslivet at produsenter skal få tilbakebetalt CO2-kostnaden de betaler i EU ETS for eksportvarer. Dette refereres til som en eksportrabatt. En slik tilbakebetaling vil innebære likebehandling av alle produsenter i verdensmarkedet. Imidlertid vil det også bety at produsentene ikke vil betale for sine utslipp utenfor EU.
Næringslivet argumenterer også for at utfasingen av gratiskvoter og innfasingen av klimatoll vil øke kostnadene for EU-produsenter lenger ned i verdikjeden. Dette vil gjelde for produsenter som bruker primærmaterialene som rammes av karbontollen som innsatsfaktorer i sin produksjon. Ettersom lovforslaget nå kun omfatter produkter av 100 prosent rene råvarer, vil det være mulig å importere ferdige produkter fra tredjeland uten å bli berørt av klimatollen. Dette kan bety at EU-produsenter som bruker primærmaterialene som innsatsfaktorer vil få økte kostnader uten mulighet til å kunne øke prisene. Tap av konkurransekraft for disse produsentene kan føre til både redusert produksjon i EU og forårsake en negativ etterspørselseffekt for EU-produsenter av primærmaterialer.
I dag er industrien redd for at det finnes hull i systemet som gjør at tredjelandsprodusenter kan omgå klimatollen. Dette kan for eksempel skje ved at produsenter som både bruker fornybar og fossil kraft i sin produksjon kun sender varer produsert med fornybar kraft til EU uten å foreta noen nye utslippsreduserende tiltak. Dette er en form for karbonlekkasje. På engelsk blir dette kalt for ‘resource shuffling’.
Norsk industri har uttrykt sin bekymring til den norske regjeringen, og håper at de vil kunne påvirke prosessen som nå utspiller seg mellom Europaparlamentet, -rådet og -kommisjonen.
