Klimatoll – veien videre
Klimatoll kan bli et av EUs viktigste politiske virkemidler for å nå sine ambisiøse klimamål. Imidlertid må Europaparlamentet, -rådet og -kommisjonen komme til enighet rundt detaljene før dette blir et lovverk som kan tre i kraft.
Anniken Aarrestad, Rådgiver
Sommeren 2021 la Europakommisjonen frem sitt lovforslag om en klimatoll. I løpet av våren 2022 har Europaparlamentet og -rådet kommet med sine tilbakemeldinger på lovforslaget. Tilbakemeldingene inkluderer noen innsigelser, hvor de fleste er mer ambisiøse. Europaparlamentet og -rådet foreslår blant annet at klimatollen skal omfatte:
- flere varegrupper,
- dekke indirekte utslipp,
- og implementeres raskere.
I tillegg vil Europaparlamentet legge til rette for en eksportrabatt, altså en tilbakebetaling av karbonprisen for EU-produsenter som eksporterer sine varer utenfor EU. Det neste som nå skal skje er at Europaparlamentet, -rådet og -kommisjonen vil gå inn i forhandlinger, kjent som trilogforhandlinger, og prøve å utforme et endelig lovforslag. Denne prosessen kan være avsluttet allerede innen utgangen av 2022.
Per i dag er den norske regjeringen noe utydelige i hvor de stiller seg til innføringen av klimatoll. I Econas arrangement om klimatoll under Arendalsuka uttrykte statssekretær hos Finansdepartementet, Lotte Grepp Knutsen, at dersom klimatoll faktisk er et klimatiltak vil det være EØS-relevant og dermed også bli implementert i Norge. Hvis det mot formodning kun viser seg å være en toll pakket inn en ‘klimaforpakning’ er det ikke lenger EØS-relevant. I det tilfellet vil Norge ha større handlingsrom. Regjeringen vil imidlertid ikke flagge sin posisjon før de vet hva de faktisk tar stilling til. Det gjenstår å se hva Europaparlamentet, -rådet og -kommisjonen kommer til enighet om rundt årsskiftet.
