Dette betyr klimatoll – vi forklarer begrepene
EU har ikke vært redd for å gå i bresjen for utslippskutt. Dagens tiltak har imidlertid sine smutthull, og Europakommisjonen ønsker nå å revidere dagens kvotehandelssystem, blant annet med innføringen av CBAM, også kalt klimatoll. I denne første artikkelen i serien ‘innføring i klimatoll’ forklarer vi deg de viktigste begrepene du må kjenne til for å forstå klimatoll.
Anniken Aarrestad, Rådgiver
EUs kvotehandelssystem, EU ETS, er verdens første store kvotehandelssystem for klimagassutslipp. Systemet ble etablert i 2003, og handelen startet i 2005. I dag omfatter EU ETS 40 prosent av EUs klimagassutslipp, noe som tilsvarer ca. 1,3 milliarder tonn CO2-ekvivalenter. Norge ble med i dette kvotehandelssystemet i 2008. EU ETS er nå et av EUs viktigste klimapolitiske virkemidler.
I EU ETS er det satt et tak på totale utslipp i markedet i stedet for å regulere hver enkelt bedrift. Hver utslippskvote gir en rett til å slippe ut ett tonn CO2 (andre gasser regnes om til CO2-ekvivalenter). Kvotehandelen fører til at bedriftene seg imellom finner ut av hvem som skal kjøpe kvoter og hvem som skal redusere utslipp. Dette fører til en kostnadseffektiv reduksjon av klimagassene. Kvotetaket gir EU full kontroll over hvor mye utslipp som maksimalt kan slippes ut, mens markedet bestemmer prisen for hvordan dette oppnås. Når myndighetene ønsker å redusere utslippene ytterligere kan de senke taket i kvotehandelssystemet. Dette har vært på EUs agenda de siste årene, og sammen med andre eksterne faktorer har dette ført til rekordhøye nivåer per utslippskvote.
Imidlertid skaper EU ETS en risiko for karbonlekkasje, altså flytting av produksjon til land med slappere klimapolitikk og lavere avgifter enn i EU. I dag håndteres risikoen for karbonlekkasje ved fordeling av gratiskvoter og CO2-kompensasjon. I sektorer hvor karbonlekkasje ikke er en risiko fungerer fordelingen av kvoter gjennom auksjonering, altså full betaling av kvoteprisen.
Gratiskvoter tildeles bedrifter i konkurranseutsatt industri for å dekke enten hele eller deler av deres direkte utslipp, altså utslipp forårsaket av produksjon. CO2-kompensasjon gis til energiintensive produsenter for å dekke høye strømkostnader som følge av at kraftprodusenter ikke får tildelt gratiskvoter.
Europakommisjonen mener at gratiskvotene (samt CO2-kompensasjonen) undergraver effekten av EU ETS sammenlignet med full auksjonering av kvotene. Dagens gratiskvoter reduserer europeiske produsenters incentiv til å investere i flere utslippsreduserende tiltak. Kommisjonen ønsker nå derfor å revidere EU ETS.
