Klimatoll – en klimaløsning?

De menneskeskapte klimaendringene er nå så betydelige at vi kan kjenne dem på kroppen. Likevel fortsetter de globale utslippene å øke. For å bremse denne utviklingen må utslippene reduseres kraftig de kommende årene. Ett av grepene som Europakommisjonen har lagt fram i sin verktøykasse er CBAM, også kalt klimatoll.

Illustrasjonsbilde

Foto: iStock
Tekst: Anniken Aarrestad

Anniken Aarrestad, Rådgiver

EU har forpliktet seg til å redusere sine klimagassutslipp med minst 55 prosent innen 2030 sammenlignet med 1990-nivå – også kjent som ‘Fit for 55’. I tillegg har Unionen som mål å oppnå klimanøytralitet innen 2050, dette er ‘The European Green Deal’.   

Europakommisjonen har derfor lagt frem 13 ulike lovforslag for å redusere unionens klimagassutslipp ytterligere (som en del av ‘Fit for 55’-pakken). Ett av disse lovforslagene går ut på å innføre en CO2-grensetilpasningsmekanisme, også kjent som CBAM. På norsk kaller vi det klimatoll.   

Formålet med klimatollen er å redusere klimagassutslippene. Dette vil hovedsakelig skje på fire måter:  

  • Ved å beskytte tiltakene for reduksjon av klimagassutslipp internt i EU. 
  • Ved å gi produsenter utenfor EU sterkere incentiver til å redusere utslipp. 
  • Ved å sikre at prisen på importvarer til EU gjenspeiler karboninnholdet. 
  • Ved å hindre karbonlekkasje, altså flytting av produksjon til land med slappere klimapolitikk og lavere avgifter. 

I dag håndterer EU risikoen for karbonlekkasje gjennom kvotehandelssystemet EU ETS, ved fordeling av gratiskvoter og CO2-kompensasjon. Europakommisjonen mener imidlertid at gratiskvotene undergraver effekten av EU ETS sammenlignet med full auksjonering av kvotene. Dagens gratiskvoter reduserer europeiske produsenters incentiv til å investere i flere utslippsreduserende tiltak. Kommisjonen vil derfor fase ut gratiskvotene og samtidig fase inn klimatollen fra 2026 over en tiårsperiode, med en årlig økning på 10 prosentpoeng.       

Karbontollen vil fungere som en karbontariff på import, basert på utslippsenheter (tonn CO2-ekvivalenter), som har som formål å reflektere prisen på karbon i EU ETS til enhver tid. Karbontollen vil bli betalt av importøren av varene på grensen inn til EU. Tariffen vil bli satt basert på faktiske utslipp fra produsentene utenfor EU eller bli basert på standardverdier.   

For å oppfylle regelverket til Verdens Handelsorganisasjon vil innføringen av en klimatoll på direkte utslipp bety at gratiskvotene må fjernes. Hvis klimatollen utvides til å også omfatte indirekte utslipp, må i tillegg CO2-kompensasjonen bort.    

Det endelige målet med klimatollen er å dekke et bredt spekter av produkter, inkludert primærmaterialer, halvfabrikata og ferdigvarer. I første omgang ønsker Europakommisjonen kun å introdusere klimatoll på noen få sektorer med relativt homogene produkter. Sektorene som omfattes av det nåværende forslaget er primærmaterialene sement, gjødsel, jern, stål, aluminium og elektrisitet. Disse sektorene har høy risiko for karbonlekkasje og har høye klimagassutslipp. På sikt vil kommisjonen at flere sektorer skal bli dekket av klimatollen. 

Norsk industri stiller seg imidlertid kritisk til lovforslaget fra Europakommisjonen, og er redd for at dette vil skape industridød i Europa.