Klima- og naturkrisen er blant vår tids største utfordringer. De neste tiårene vil Norge gå gjennom store omstillinger på veien mot lavutslippssamfunnet. Økonomer spiller en viktig rolle i å løse problemer og skape løsninger, slik at vi lykkes med det grønne skiftet.
Når bærekraftsarbeidet skal integreres i hele bedriften, fra styrerom og ledelse til økonomifunksjon og innkjøpsavdeling, må bærekraftsrapportering og bærekraftig forretningsutvikling gå hånd i hånd.
Bærekraftig business: Det er det store spørsmålet etter rapporten fra Klimautvalget 2050. Utvalget anbefaler full stans i leting etter olje og gass i nye områder. Men det blir ikke dagens regjering som vedtar en solnedgangsmelding for norsk petroleumssektor.
Bærekraftig business: EU-parlamentsvalget i 2024 kan svekke EUs evne til å nå sine klimamål, som følge av fremveksten til partier på ytre høyre. Høstens valg i Polen gir et lite håp.
Bærekraftig business: EUs klimalokomotiv sørger for at det stadig blir lettere for investorer og beslutningstakere å investere i bærekraftige prosjekter. Nå kommer det nye tekniske kriterier på områder som sirkulærøkonomi og biologisk mangfold som skal gjøre det enda enklere å gjennomføre bærekraftige investeringer.
De menneskeskapte klimaendringene er nå så betydelige at vi kan kjenne dem på kroppen. Likevel fortsetter de globale utslippene å øke. For å bremse denne utviklingen må utslippene reduseres kraftig de kommende årene. Ett av grepene som Europakommisjonen har lagt fram i sin verktøykasse er CBAM, også kalt klimatoll.
Det er uttrykt stor bekymring blant norsk industri etter at forslaget om klimatoll ble lagt frem av Europakommisjonen i fjor sommer. Deres virkelige bekymring er imidlertid ikke klimatollen i seg selv, men at virkemidlene mot karbonlekkasje som i dag finnes i EU ETS, gratiskvoter og CO2-kompensasjon, vil bli fjernet.
Klimatoll kan bli et av EUs viktigste politiske virkemidler for å nå sine ambisiøse klimamål. Imidlertid må Europaparlamentet, -rådet og -kommisjonen komme til enighet rundt detaljene før dette blir et lovverk som kan tre i kraft.
Vi står ikke bare overfor en klimakrise, men også en naturkrise. Ved å skape en sirkulær økonomi, hvor vi eier mindre og deler mer, vil vi redusere fotavtrykket på klima og natur.
Per Espen Stoknes brenner for at all forskning han gjør, skal få praktiske anvendelser. Derfor fornyer han økonomifaget fra innsiden og foreslår konkrete nye alternativer.
Mer enn 2.000 norske selskaper blir truffet av de nye rapporteringskravene for bærekraft som kommer fra EU. Vil nye regler gi reell omstilling eller bare enda mer arbeid til konsulenter?
Going Circular er en dokumentar som verken er belærende eller en dommedagsprofeti. Den er en tankevekker av en film med et stort og viktig budskap om hvordan vi kan løse krisene vi nå står overfor.
2021 var året da «alle» plutselig ble opptatt av bærekraft. Magma tar et tilbakeblikk – sammen med noen av landets fremste analytikere.
Siri Margrethe Kalvig (51) tror på markedskreftene, men enda mer på naturkreftene. Og ikke minst: at det skal gå bra.
Dagens kronglete regelverk for brukthandel stiller en rekke krav til butikker som selger brukt. Nå foreslår regjeringen å skrote loven.
Econa og Skift møtte FN og Klima- og miljødepartementet for å diskutere sirkulære prosjekter og barrierer som gjør omstillingen tregere enn nødvendig.
Sirkulærskiftet med Econa i spissen fremmer tydelige forslag for Jan Christian Vestre for hvordan næringslivet kan bli mer sirkulært.
