Dette må du vite om lønn

Hva er lønn og hvilke lønnsrettigheter har du?

Lønn og overtidsbetaling

Hvilken rett har du til lønnsvurdering?

Kan arbeidsgiver sette deg ned i lønn?

Hva gjør du dersom lønnen uteblir?

Når kan arbeidsgiver trekke deg i lønn?

Lønn under sykdom og foreldrepermisjon

Likelønn

Kan du kreve innsyn i andres lønnsopplysninger?

Hva er lønn og hvilke lønnsrettigheter har du?

Lønn er betalingen du får for arbeidet du gjør, og er som oftest fastsatt i arbeidsavtalen din. Arbeidsmiljøloven krever at arbeidsavtalen minst må si noe om

• hvilken lønn du skal ha ved arbeidsforholdets start
• eventuelle tillegg og godtgjørelser, som overtidsbetaling, bonus og pensjonsinnbetalinger
• hvordan og når lønnen skal utbetales

Arbeidsgiver kan endre detaljer som utbetalingsdato uten samtykke, men større endringer krever at du godkjenner det. Er du usikker på om avtalen din er riktig, kan Econas advokater hjelpe deg med gjennomlesing av arbeidsavtalen.

Hva inngår i lønnen?

Lønn kan bestå av flere deler, avhengig av avtale og stilling:

• Grunnlønn: Den faste årslønnen som du får uavhengig av prestasjon eller overtid.
• Overtidsgodtgjørelse: De fleste har krav på minst 40 % tillegg for overtid, men personer i ledende eller særlig uavhengige stillinger har ikke krav på dette.
• Bonuser: Variable tillegg som må avtales separat. Les mer om bonus i artikkelen Alt du må vite om bonusordninger.
• Andre tillegg: For eksempel skift- og ubekvemstillegg.
• Naturalytelser: Goder som firmabil, telefon eller rabatterte lån.

Se dine medlemsfordeler innen lønn her. 

Arbeidsgiver er pliktig til å betale lønn som avtalt. Når du har ferie, vil du som regel ikke ha krav på lønn. Les mer om feriepenger i artikkelen Slik beregnes feriepengene dine.

Bli medlem i dag!

Som medlem i Econa får du gratis råd og hjelp fra våre advokater dersom noe oppstår i arbeidslivet.

Lønn og overtidsbetaling

Overtid er arbeid utover vanlig arbeidstid, som er 9 timer per dag eller 40 timer per uke. Arbeidsmiljøloven setter klare grenser for hvor mye overtid som kan pålegges:

• Maks 10 timer overtid per uke.
• Maks 25 timer overtid i løpet av 4 sammenhengende uker.
• Maks 200 timer overtid i løpet av et år.

Viktige punkter om overtidsbetaling:

• Minst 40 % tillegg: Overtid skal kompenseres med et tillegg på minst 40 %, eller mer hvis det står i din arbeidsavtale, interne retningslinjer eller tariffavtale som virksomheten er bundet av.
• Unntak for spesielle stillinger: Arbeidstakere med ledende eller særlig uavhengig stilling er unntatt fra reglene om overtidsbetaling. Disse stillingene skal normalt ha høyere grunnlønn som kompensasjon.
• Gjennomsnittsberegning: Dersom det fremgår av arbeidsavtalen din at arbeidstiden gjennomsnittsberegnes, har du fortsatt rett til overtidsbetaling, men dette kan påvirke når kompensasjon skal utbetales.

Har du en avtale der overtid er inkludert i grunnlønnen, må det tydelig fremgå hvor mange timer dette gjelder. Timer utover dette skal betales ekstra.

Hvilken rett har du til lønnsvurdering?

En god lønnsutvikling krever forberedelser og rett til lønnsvurdering:

• Alle ansatte bør få en årlig vurdering av sitt lønnsnivå, og dette kan reguleres i arbeidsavtalen. Selv om retten til vurdering ikke alltid garanterer lønnsøkning, gir det en viktig mulighet til å ta opp lønnsutviklingen med arbeidsgiver.
• Lønn bør også forhandles etter prøvetiden (maks seks måneder). Dersom dette ikke skjer, kan det gå over ett år før neste mulighet til å justere lønnen oppstår.

Retten til årlig lønnsvurdering kan også følge av tariffavtaler. Det er ulike regler for lønnsforhandlinger i de ulike sektorene. I Slik foregår lønnsoppgjøret kan du lese om hvordan Econa, gjennom hovedsammenslutningen Akademikerne, forhandler lønnsutviklingen for medlemmene i de forskjellige sektorene. På denne siden kan du finne din sektor.

Kan arbeidsgiver sette deg ned i lønn?

Som hovedregel kan ikke arbeidsgiver redusere lønnen din uten at du er enig. Lønnen følger av arbeidsavtalen, og begge parter er bundet av denne. Endringer krever ditt samtykke, med mindre det er avtalt noe annet i kontrakten.

Unntak oppstår ofte i krisesituasjoner, der arbeidsgivere kan be om lønnskutt for å unngå oppsigelser eller permitteringer. Econa anbefaler alltid å gå gjennom slike avtaler nøye før du signerer. Du kan lese mer om lønnskutt her.

Står du i en pågående sak med arbeidsgiver om lønnsreduksjon? Ta kontakt med våre advokater.

Hva gjør du dersom lønnen uteblir?

Det klare utgangspunktet er at arbeidstaker skal få utbetalt avtalt lønn. Manglende utbetaling av lønn kan skyldes at arbeidsgiver ikke ønsker å betale, men også at arbeidsgiver ikke kan betale. Opplever du at du ikke mottar lønn som avtalt, bør du gjøre følgende:

• Kontakte arbeidsgiver så fort som mulig for å klargjøre årsaken til at lønnsutbetalingen har uteblitt.
• Ikke vent for lenge – Passivitet kan medføre at du mister retten til å kreve tilbake pengene.
• Det er en rekke regler for hvordan man skal gå frem for å kreve utbetaling. Vi anbefaler derfor at du tar kontakt med Econas advokater slik at vi kan hjelpe deg.

Når kan arbeidsgiver trekke deg i lønn?

Som hovedregel er lønnen din beskyttet av lovgivningen, og arbeidsgiver kan ikke trekke deg i lønn uten videre. Arbeidsmiljøloven § 14-15 angir imidlertid noen unntak som gir arbeidsgiver rett til å foreta lønnstrekk i bestemte situasjoner. De vanligste tilfellene inkluderer:

• Skattetrekk: Arbeidsgiver er pålagt å trekke skatt fra lønnen din.
• Egenandel til pensjon: Trekk som er avtalt som del av pensjonsordningen på arbeidsplassen.

Arbeidsgiver kan også gjøre trekk i lønn dersom dette er fastsatt i en skriftlig avtale. For eksempel kan arbeidsavtalen inneholde klausuler om trekk for kantinekostnader eller boligfordeler.

Du kan lese mer om trekk i lønn, hvilke forhåndsavtaler som kan inngås og arbeidsgivers tilbakebetalingskrav her.

Hva sier rettspraksis?

I 2021 behandlet Høyesterett en sak der arbeidsgiver trakk en ansatt i lønn for å rette opp tidligere feilutbetalinger, med henvisning til en generell bestemmelse i arbeidsavtalen. Dommen konkluderte med at slike avtaler må være konkrete og presise, slik at arbeidstakeren har forutsigbarhet rundt lønnsutbetalingene sine.

• Feilutbetalinger: En avtale om trekk for å rette opp feilutbetalinger må inngås enten samtidig med eller etter at feilutbetalingen har skjedd.
• Forhåndsavtaler: For trekk som er forutsigbare, som kantinekostnader, kan det derimot åpnes for avtaler på forhånd.

Hvis du er usikker på om arbeidsgivers lønnstrekk er lovlig, anbefaler vi at du kontakter Econas advokater for veiledning.

Står du i en pågående sak med arbeidsgiver om lønnsreduksjon?

Ta kontakt med våre advokater.

Lønn under sykdom og foreldrepermisjon

NAV dekker lønn opp til seks ganger folketrygdens grunnbeløp (6G) ved sykdom eller foreldrepermisjon. Arbeidstakere med høyere årslønn kan oppleve redusert inntekt. Vår klare anbefaling er at full lønn ved sykdom og permisjon skal være avtalefestet i arbeidsavtalen din for å unngå lønnstap.

Dersom arbeidsgiver har en kollektiv avtale som regulerer dette spørsmålet og ditt arbeidsforhold er underlagt denne avtalen, vil det ikke være nødvendig å avtalefeste retten til full lønn under sykdom og permisjon.

Dersom du trenger mer informasjon om dette, kan du lese Full lønn under sykdom og foreldrepermisjon. 

Likelønn

Det er forbudt å diskriminere i alle deler av et arbeidsforhold, inkludert når det gjelder lønns- og arbeidsvilkår. Kvinner og menn har rett til lik lønn for likt arbeid eller arbeid som vurderes å ha samme verdi. Hvis en arbeidstaker mistenker at lønnsfastsettelsen er diskriminerende, har vedkommende rett til å be arbeidsgiver om skriftlige opplysninger om lønn og kriteriene som er brukt for å fastsette lønnen til dem man sammenligner seg med. Dersom slike opplysninger gis, er det et krav at arbeidstakeren signerer en taushetserklæring.

Du finner mer informasjon om diskriminering og trakassering på arbeidsplassen her. 

Kan du kreve innsyn i andres lønnsopplysninger?

Under lønnsforhandlinger er mange arbeidstakere interessert i å vite hva andre tjener. Det er strenge regler for innsyn i lønnsopplysninger, og hva du har rett til å vite, avhenger av om du jobber i privat eller offentlig sektor:

• Privat sektor: Lønnsopplysninger regnes som personopplysninger og er dermed beskyttet av personopplysningsloven. Arbeidsgiver kan kun dele denne informasjonen dersom:

1. Arbeidstakeren selv samtykker.
2. Opplysningene er anonymisert slik at enkeltpersoner ikke kan identifiseres.

Innsyn kan likevel være mulig dersom det er mistanke om diskriminering. Dette kan for eksempel gjelde tilfeller der arbeidstakere ønsker å avdekke om lønnsforskjeller skyldes kjønn, alder eller andre diskriminerende faktorer.

• Offentlig sektor: Her reguleres innsyn av offentleglova, som har en hovedregel om at dokumenter, inkludert lønnsopplysninger, er offentlige. Det finnes likevel unntak, og arbeidsgiver kan begrense innsyn i sensitive opplysninger. Tillitsvalgte har også særskilt innsynsrett i enkelte lønnsopplysninger for å kunne gjennomføre lokale forhandlinger.

Som medlem i Econa får du tilgang til Norges mest omfattende lønnsstatistikk, som gjør det enklere å sammenligne lønnen din med andre i samme stilling og bransje. Prøv lønnskalkulatoren her.