Økonomi og administrasjon: Populært som aldri før

Økonomi og administrasjon har lenge vært et populært studieprogram, og populariteten ser ut til å være stigende. Antall førstevalgssøkere økte for eksempel med 18,9 prosent fra 2022 til i år (tall fra Samordna opptak). Ser vi på utviklingen av antall førstevalgssøkere de siste ti årene, er også trenden klar. Mens antallet førstevalgssøkere i perioden 2014 til 2016 var på 15 825 i gjennomsnitt, var det hele 19 919 som hadde økonomi og administrasjon som sitt førstevalg i 2022. Dette tallet økte med ytterligere 3 773 i år, noe som ga ny rekord på 23 692 førstevalgssøkere i 2023. 

Hva forklarer populariteten til studieprogrammet økonomi og administrasjon? Bildet er nok sammensatt, men gode jobb- og karriereutsikter, muligheten til å jobbe i ulike bransjer samt relativt høy lønn og status forklarer antakeligvis mye. Samtidig er det nok mange som tiltrekkes av bredden i studieprogrammet. Økonomi og administrasjon gir solid innsikt i økonomistyring, finans, ledelse, markedsføring, samfunnsøkonomi, juss og regnskap – i tillegg til mye annet. Til sammen gir dette en bred kunnskapsbase som gjør kandidatene i stand til å forstå og håndtere komplekse økonomiske og organisatoriske spørsmål i samfunnet. Derfor er også kompetansen høyt etterspurt både i privat og offentlig sektor. 

Studier i økonomi og administrasjon tilbys over nesten hele landet. Et søk i Samordna opptak viser at hele 17 norske institusjoner tilbyr program innenfor utdanningsområdet økonomi og administrasjon. Det er stor variasjon i disse institusjonenes størrelse, målt både i antall studieplasser og i antall faglige årsverk. Mens for eksempel Norges Handelshøyskole har 500 planlagte studieplasser, tilbyr NLA Høgskolen i Kristiansand 25 plasser. 

Flere av disse studiestedene, spesielt de mindre, har tidligere vært mer undervisningsorienterte enn forskningsorienterte, med relativt mange studenter per fagansatt og en sterk profesjonsorientering. Igjen er bildet sammensatt, og det er mange viktige unntak, men går vi et par tiår tilbake, var forskningsproduksjonen på flere av disse studiene relativt lav. Dette er under sterk endring. Tall fra Norsk publiseringsindikator (Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse) viser at det publiseres som aldri før innenfor økonomi og administrasjon. Forskere innenfor fagområdet publiserer i anerkjente internasjonale tidsskrifter og deltar på internasjonale konferanser, og mange er involvert i internasjonale samarbeidsprosjekter. Mye av forskningen innen økonomi og administrasjon legger også stor vekt på praktisk relevans og anvendelse, med et ønske om å generere kunnskap som kan bidra til å løse virkelige problemer. Dette nyter både studieprogrammet og samfunnet ellers godt av. 

I dette nummeret av Magma presenteres et knippe artikler som illustrerer noe av bredden i forskningen innenfor økonomi og administrasjon i Norge – artikler som henter problemstillinger fra henholdsvis organisasjon og ledelse, markedsføring, regnskap og revisjon samt samfunnsøkonomi. 

I den første artikkelen, «Finanspolitikken rolle – med noen kommentarer til statsbudsjettet for 2023» behandles et klassisk tema innenfor faget makroøkonomi, nemlig finanspolitikk. Dette handler om hvordan statsbudsjettet kan brukes til å påvirke den økonomiske utviklingen. I artikkelen analyseres statsbudsjettets rolle og hvilke økonomiske konsekvenser det har på kort og lang sikt. Den generelle analysen ses i forhold til statsbudsjettet for 2023. Spesielt diskuteres det om dette statsbudsjettet legger tilstrekkelig vekt på både kortsiktige konjunktureffekter og de langsiktige veksteffektene. Det pekes på flere utfordringer knyttet til finanspolitikken som et verktøy i konjunkturstabiliseringen. Det gis også en diskusjon av statsbudsjettets rolle i forhold til sentralbankens pengepolitikk. 

Hva forklarer populariteten til studieprogrammet økonomi og administrasjon? Bildet er nok sammensatt, men gode jobb- og karriereutsikter, muligheten til å jobbe i ulike bransjer samt relativt høy lønn og status forklarer antakeligvis mye. Samtidig er det nok mange som tiltrekkes av bredden i studieprogrammet. 

Den andre artikkelen befinner seg hovedsakelig i fagområdet samfunnsøkonomi, men er vel så interessant i et organisasjons- og ledelsesperspektiv. I artikkelen «Er samfunnskritiske jobber for dårlig betalt?» undersøkes det hva nordmenn vet om lønnsnivå for de to samfunnskritiske yrkene renholder og sykepleier, og hva de mener ansatte i disse yrkene ideelt sett bør tjene. De undersøker det samme for toppledere i privat og offentlig sektor. Forfatterne finner at respondentene klart undervurderer eksisterende lønnsforskjeller mellom toppledere, renholdere og sykepleiere. Respondentene mener også at lønnsforskjellene bør være langt mindre enn det de tror de er. Disse resultater er viktige bidrag til debatten vi har i Norge om lønns- og inntektsforskjeller. Norge kjennetegnes av å en relativt sammenpresset lønnsstruktur. Respondentene ser ut til å uttrykke et klart ønske om å videreføre en slik praksis. 

I den tredje artikkelen, «Hvordan bør arbeidet med nasjonale regnskapsstandarder organiseres og finansieres», dreies oppmerksomheten mot regnskapsfaget, og vi får en grundig gjennomgang av hensikten med standarder for god regnskapsskikk. Utgangspunktet her er at den norske regnskapsloven er en rammelov, og at videre presisering skjer gjennom en rettslig standard for god regnskapsskikk. Denne formes gjennom praksis, teori og samfunnsutvikling. Utover denne gjennomgangen handler artikkelen om hvordan arbeidet med slike regnskapsstandarder organiseres og finansieres. Norsk RegnskapsStiftelse har i mange år etterlyst en politisk avklaring om hvordan arbeidet med norske regnskapsstandarder skal organiseres og finansieres. I januar 2023 ble det levert en rapport der akkurat dette utredes. Foreliggende artikkel presenterer rapportens innhold og anbefalinger. 

Den fjerde artikkelen, «Merkedifferensiering: Hvorfor unik ikke nødvendigvis er best», dreier seg om faget markedsføring. Hensikten med merkedifferensiering er å skille seg ut fra konkurrentene for å vinne markedsandeler. Studier viser imidlertid at differensiering ikke nødvendigvis bare er positivt for bedriften. Ved å skille seg ut åpnes det for at bedriften kan ta en høyere pris, men på den annen side kan differensiering ha en negativ effekt på salget. For å spisse og klargjøre disse resultatene starter artikkelen med en begrepsavklaring om hva differensiering egentlig er, og hvordan begreper som differensiering, unikhet og særpreg er relaterte, men også skiller seg fra hverandre. I artikkelen presenteres så et rammeverk der det skilles mellom gradert differensiering og strukturell differensiering. Deretter brukes det utvidede rammeverket til å forklare hvorfor det å følge tradisjonell teori om merkeposisjonering eller et ensidig søkelys på særpreg kan føre til suboptimale merkeprestasjoner. 

I den femte artikkelen, «Kulelagermodellen», står faget ledelse sentralt. Ledelse oppfattes av mange som et fag som handler om hvordan en leder skal få de ansatte til å gjøre det lederen vil. Dette representerer et snevert syn på ledelse, og en utdanning i økonomi og administrasjon presenterer flere ulike ledelsesmodeller. I denne artikkelen argumenteres det for et vidt ledelsesbegrep og en modell som kalles kulelagermodellen. Utgangspunktet her er at ledelse handler om å jobbe sammen for å skape en bedre verden. En slik modell eller tilnærming vil i mange bedrifter innebære grundig dialog og at det tradisjonelle leder–følger-synet erstattes av et annet syn på hva ledelse er, og hvordan mennesker motiveres til å jobbe sammen. Det ligger i kortene at slike endringer er tidkrevende. Ett verktøy for å endre ledelsesfilosofien i en slik retning er kulelagermodellen. I modellen vises det at ved å reflektere over blant annet følelser, forståelse, makt og intensjon vil det kunne bygges opp en god og sterk dialog.