Magma Utgave 5 2021 Magma logo - lenke til Magma forsiden
TEKST: Caroline D. Ditlev-Simonsen, fagredaktør for Magma 05/21 FOTO:

Hvordan bidrar åpenhetsloven – og hva innebærer den for din bedrift?

Sammendrag

Portrett av Caroline D. Ditlev-Simonsen

Caroline D. Ditlev-Simonsen

18. juni 2021 ble lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, den såkalte åpenhetsloven, vedtatt. Lovens formål er å fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold» i forbindelse med produksjon av varer og levering av tjenester, og sikre allmennheten tilgang til informasjon om hvordan virksomheter håndterer negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold». Hva er bakgrunnen for denne loven, og ikke minst, hva betyr den for bedrifter?

Slaveri fremdeles utbredt

I dag er det på verdensbasis 40 millioner mennesker som er slaver. Selv om det også i Norge er avdekket slavearbeid, finnes hoveddelen av disse i utviklingsland. Tvangsarbeid, ubetalt arbeid, farlige arbeidsforhold, barnearbeid og forbud mot fagorganisering er typiske forhold i det som karakteriseres som slavearbeid. Mange som lever under slike forhold, er lovet jobb og lønn hvis de flytter til et annet land, men når de kommer dit, får de ikke lønn som forespeilt, og de som hentet dem, krever penger for at arbeiderne skal få reise hjem igjen. Dermed får arbeiderne ikke forlate sitt nye oppholdssted og tvinges til å bli værende under uakseptable forhold.

Er norske bedrifter involvert i slike uakseptable forhold? I mye større grad enn man kanskje skulle tro. Ikke i den forstand at norske bedrifter er aktivt involvert i uakseptable forhold, men flere varer norske bedrifter importerer fra utviklingsland, kan være produsert under uakseptable forhold. Jo lavere vi kommer i leverandørkjeden, jo mindre kjenner vi til forholdene der varene som kjøpes, er produsert.

I Rana Plaza-tragedien i Bangladesh i 2013 døde over 1 000 personer da det åtte etasjer høye bygget raste sammen. Mange av disse var tekstilarbeidere som sydde klær for kjente klesfirma. Dette gjorde hele verden oppmerksom på de utfordringene som kan ligge hos underleverandører. Det er stor enighet om at bedrifter har

et ansvar for å sikre at slike tragedier ikke skjer i fremtiden. Store selskaper har lenge arbeidet med å sikre gode forhold blant sine underleverandører. Slike bedrifter har anledning til å faktisk sjekke forholdene hos leverandørene, og de kan sette makt bak kravene. Likevel kan de oppleve at også egne leverandører har underleverandører som ikke oppfyller kravene – selv om dette er godt skjult for importøren. Store, internasjonale selskapers arbeid med menneskerettigheter og arbeidsforhold stiler ofte høyere enn det som er lovkravene, både når det gjelder åpenhet og rapportering. Samtidig har det ikke vært klare retningslinjer for hvordan dette arbeidet skal utføres. Derfor vil åpenhetsloven være viktig også for store bedrifter som allerede har denne kunnskapen og informasjonen.

Åpenhetsloven vil i hovedsak gjelde for virksomheter som oppfyller to av disse tre kravene: minimum 70 millioner kroner i omsetning, balanse på minimum 35 millioner kroner og/eller flere enn 50 årsverk. Rundt 9 000 norske virksomheter ligger innenfor disse kravene.

Lærte av tragedier

Etter Rana Plaza-ulykken har mange land tatt initiativ til å innføre reguleringer for å hindre at slike tragedier gjentar seg, og flere land har innført lover med krav til åpenhet i leverandørkjeden for å hindre blant annet slaveri. California Transparency in Supply Chain Act er ett eksempel, Storbritannias Modern Slavery Act og EUs direktiv om disclosure of non-financial and diversity information er andre eksempler. I dag er det allikevel den norske åpenhetsloven som går lengst.

Åpenhetsloven vil i hovedsak gjelde for virksomheter som oppfyller to av disse tre kravene: minimum 70 millioner kroner i omsetning, balanse på minimum 35 millioner kroner og/eller flere enn 50 årsverk. Rundt 9 000 norske virksomheter ligger innenfor disse kravene. Alle bedrifter som omfattes av åpenhetsloven, vil måtte gjennomføre en aktsomhetsvurdering. En aktsomhetsvurdering betyr at de må kartlegge bedriftens egen tilstand som omfattes av lovens formål, og innføre tiltak der det finnes avvik.

I tillegg plikter virksomheten å ha «rutiner for å håndtere faktiske og potensielle negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold» og tiltak igangsatt eller planlagt for å begrense eventuelle negative konsekvenser. Denne informasjonen skal offentliggjøres gjennom virksomhetens nettside og/eller som del av redegjørelsen om samfunnsansvar etter regnskapsloven § 3-3c årlig. Bedriftene må ha oversikt både på et overordnet nivå og om særskilte varer eller tjenester som virksomheten tilbyr. I tillegg har virksomheter plikt til å dokumentere hvordan de håndterer faktiske og potensielle negative konsekvenser, til alle som skriftlig etterspør slik informasjon. Forbrukertilsynet skal veilede og sikre at bedrifter følger opp kravet.

Bransjeavhengig

Så hva betyr åpenhetsloven i praksis for ulike bedrifter? For store foretak, altså selskaper som dekkes av regnskapslovens § 3-3c, dekker kravet til redegjørelse i denne lovbestemmelsen allerede delvis også hva foretaket gjør for å sikre at menneskerettighetene ivaretas. For mindre selskaper er det nytt av det stilles slike krav, men det må sies at mange av disse bedriftene allerede kartlegger og rapporterer på disse kriteriene.

Loven vil også ha indirekte innvirkning på mange små og mellomstore bedrifter (SMB). For at de store bedriftene som kjøper fra SMB-er, skal kunne rapportere om sin leverandørkjede, må også SMB-ene bidra med relevant informasjon om sin leverandørkjede.

Loven vil videre ha ulik innvirkning på ulike bedrifter avhengig av bransje. For selskaper innen konsulentbransjen med bare norske ansatte og minimal import, er det ikke behov for annet enn å rapportere at virksomhetens drift ikke har negativ innvirkning på menneskerettigheter og har anstendige arbeidsforhold. Er det derimot snakk om selskaper som importerer naturressurser eller produserer i fattige land, er det behov for en ytterligere aktsomhetsvurdering.

Innføring av en slik lov har utfordringer. Mange naturressurser omsettes for eksempel gjennom internasjonale handelsorganisasjoner (trading houses). Da er det liten grad av sporbarhet for varene, og det kan i praksis være nesten umulig å følge leverandørkjeden og finne ut hvilken gruve, fabrikk eller gård varen er hentet fra. I slike situasjoner er det viktig at de internasjonale handelsorganisasjonene også stiller krav til leverandørene.

Er åpenhetsloven nok et pålegg fra myndigheter om ekstra arbeid og rapportering? Til dels kan man si det. Samtidig representerer loven nyttig veiledning og gode verktøy for å unngå tragedier som Rana Plaza. Det kan hevdes at Rana Plaza-tragedien ikke ville skjedd dersom vi hadde hatt slik lovgivning på plass den gangen. Ikke minst ville mange av de små ulykkene vi sjelden hører om, også vært unngått. De mange små ulykkene går under radaren, men samlet har de mange ganger så stor innvirkning som Rana Plaza-tragedien. Riktig anvendt vil dermed åpenhetsloven være et vinn-vinn-initiativ. For mange bedrifter er det ikke snakk om omfattende rapportering, men det handler mer om økt bevissthet om egen innvirkning samt tiltak for å unngå ulykker og tragedier for andre. Gode arbeidsforhold kan også bidra til mer fornøyde ansatte og bedre produksjon. Slik kan loven ikke bare senke risiko, men også bidra til økt lønnsomhet. Åpenhetsloven kan tidligst tre i kraft i januar 2022. Ved å allerede nå kartlegge og innhente informasjon om leverandørkjeden er bedrifter bedre rustet til å oppfylle de nye kravene når de kommer.

Bla deg gjennom hele Magma nr. 5

)