Alt du må vite om lønn

Å betale arbeidstakerens lønn er en av arbeidsgivers viktigste forpliktelser i arbeidsforholdet. Her oppsummerer vi alt du trenger å vite om lønn.

Formelt kledd mann som sitter med laptopen foran seg

Hvilke lønnsrettigheter har du?

Hva inngår i lønnen?

Hvilken rett har du til lønnsvurdering?

Kan du kreve innsyn i andres lønnsopplysninger?

Kan arbeidsgiver sette deg ned i lønn?

Hva gjør du dersom lønnen uteblir?

Er overtid inkludert i fastlønn?

Når har arbeidsgiver rett til å trekke deg i lønn?

Hvilke lønnsrettigheter har du under sykemelding og ved foreldrepermisjon?

Hvilke lønnsrettigheter har du?

Arbeidsavtalen din er styrende for dine rettigheter i arbeidsforholdet, herunder rett til lønn, bonus og overtid. Arbeidsmiljøloven inneholder noen regler for dette, men ikke alle problemstillinger er lovregulert.

Arbeidsmiljøloven krever at arbeidsavtalen din oppgir hvilken lønn du skal ha ved arbeidsforholdets begynnelse, samt eventuelle tillegg og godtgjørelser. Videre må også utbetalingsmåte og tidspunkt for utbetaling av lønn angis i arbeidsavtalen. Dette er lovregulerte minimumskrav til arbeidsavtalens innhold. Det er tilstrekkelig at arbeidsgiver viser til at det for eksempel gis månedlig utbetaling etter interne rutiner, men da må du være oppmerksom på at arbeidsgiver uten ditt samtykke kan endre rutinene for utbetaling. 

Se dine medlemsfordeler innen lønn her. 

Hva inngår i lønnen?

Lønn er den godtgjørelse arbeidstakeren mottar i sitt arbeidsforhold. Den faste avtalte årslønnen, før eventuell bonus, overtidsgodtgjørelse eller andre eventuelle variable lønnstillegg er medregnet, betegnes ofte som grunnlønn. Som utgangspunkt har arbeidstaker også rett til overtidsgodtgjørelse, med mindre overtidstimer er forskuttert i årslønnen eller arbeidstakeren har en “ledende” eller “særlig uavhengig stilling”. Bonusordninger må imidlertid avtales særskilt. Les mer om bonusordninger.

Når du har ferie, vil du som regel ikke ha krav på lønn. Har du spørsmål rundt lønnsutbetalinger i ferien? Da kan du lese Slik beregnes feriepengene dine.

Hvilken rett har du til lønnsvurdering?

Alle ansatte bør ha rett til en årlig vurdering av eget lønnsnivå. Mange arbeidsgivere har interne ordninger for når og hvordan det skal foretas oppjusteringer av lønn. For å sikre deg en god lønnsutvikling anbefaler vi at det inntas i arbeidsavtalen at du som arbeidstaker skal ha en rett til årlig lønnsvurdering. Du må imidlertid være klar over at retten til en lønnsvurdering ikke innebærer at du har rett til lønnsøkning.

Videre er det relativt vanlig å avtale en rett til å forhandle lønn etter endt prøvetid. Prøvetiden utgjør maksimum seks måneder. Dersom årslønnen ikke forhandles etter prøvetiden, kan det fort gå halvannet år før du får mulighet til å forhandle lønn. Etter endt prøvetid vil dessuten både du og arbeidsgiver ha et bedre grunnlag for å vurdere om lønnen er på et riktig nivå.

Retten til årlig lønnsvurdering kan også følge av tariffavtaler. Det er ulike regler for lønnsforhandlinger i de ulike sektorene. I Slik foregår lønnsoppgjøret kan du lese om hvordan Econa, gjennom hovedsammenslutningen Akademikerne, forhandler lønnsutviklingen for medlemmene i de forskjellige sektorene. På denne siden kan du finne din sektor.

Kan du kreve innsyn i andres lønnsopplysninger?

Under lønnsforhandlinger er mange arbeidstakere interessert i å vite hva andre tjener i lønn. Det er ulike regler som gjelder dersom du ønsker å kreve innsyn i andres lønnsopplysninger. I privat sektor kan en arbeidstaker som utgangspunkt ikke be om innsyn i en annen arbeidstakers lønn. Personopplysningsloven fastslår at informasjon om en arbeidstakers lønn er å betrakte som en personopplysning. Slike personopplysninger kan ikke utleveres med mindre arbeidstakeren selv gir samtykke eller lønnsopplysningene er tilstrekkelig anonymisert. Det er strenge krav for at enkeltpersoner ikke skal kunne identifiseres i informasjonen som utleveres. Det vil likevel kunne være mulighet for innsyn i lønnsopplysninger i privat sektor dersom det er mistanke om diskriminering.

I offentlig sektor reguleres innsyn i lønnsopplysninger av offentleglova. Her er den klare hovedregelen at dokumenter, også lønnsopplysninger, er offentlige og åpen for innsyn dersom noen ber om dette. Loven inneholder likevel noen unntak fra dette utgangspunktet. For å kunne gjennomføre lokale lønnsforhandlinger vil også tillitsvalgte kunne ha innsynsrett i enkelte personopplysninger og lønnsopplysninger.

Som Econa-medlem har du tilgang til Norges største lønnsstatistikk og lønnskalkulator for økonomer. Her kan du sammenligne din lønn med andre økonomer og siviløkonomer, og samtidig se hva lønnsveksten deres har vært de siste årene.

Kan arbeidsgiver sette deg ned i lønn?

Rettslig sett skal det mye til for at arbeidsgiver kan sette deg ned i lønn uten at du er enig. Din avtalte årslønn følger av arbeidsavtalen din. Både du og arbeidsgiver er forpliktet etter arbeidsavtalen, og arbeidsgiver kan ikke endre vilkårene i denne uten ditt samtykke. Med mindre dere har avtalt noe annet, for eksempel at arbeidsgiver har rett til å redusere lønn eller endre arbeidstid, ligger det utenfor arbeidsgivers styringsrett å nedjustere lønnen din. Det kreves i utgangspunktet at arbeidsgiver får samtykke fra den enkelte arbeidstaker før det eventuelt foretas et lønnskutt.

Kan sjefen endre stillingen din? Les mer om hva arbeidsgiver kan og ikke kan gjøre her.

Dersom bedriften står i en vanskelig posisjon, vil imidlertid flere arbeidstakere være villige til å akseptere et slikt lønnskutt for å unngå en permittering eller oppsigelse. Når slike ordninger skal innføres, enten de er midlertidige eller permanente, kan det lett gå litt for raskt i utformingen av ordningene. Econa har derfor laget en sjekkliste du kan bruke før du aksepterer en lønnsreduksjon.

Du kan lese mer om lønnskutt her.

Ta kontakt med våre advokater.

Hva gjør du dersom lønnen uteblir?

Det klare utgangspunktet er at arbeidstaker skal få utbetalt avtalt lønn. Manglende utbetaling av lønn kan skyldes at arbeidsgiver ikke ønsker å betale, men også at arbeidsgiver ikke kan betale. Opplever du at du ikke mottar lønn som avtalt, bør du kontakte arbeidsgiver for å klargjøre årsaken til at lønnsutbetalingen har uteblitt. Uavhengig av hva som er årsaken til feilen, må du ikke vente for lenge med å ta tak i saken. Passivitet kan medføre at du taper retten til å kreve tilbake pengene. Det er en rekke regler for hvordan man skal gå frem for å kreve utbetaling. Vi anbefaler derfor at du tar kontakt med Econas advokater slik at vi kan hjelpe deg.

Er overtid inkludert i fastlønn?

Overtid er definert som arbeid utover alminnelig arbeidstid. I kraft av styringsretten kan arbeidsgiver pålegge deg overtidsarbeid dersom det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov. Loven setter imidlertid grenser for hvor mye overtidsarbeid som kan pålegges. Dersom du jobber mer enn avtalt arbeidstid, men innenfor arbeidsmiljølovens grenser for alminnelig arbeidstid, betegnes arbeidet som merarbeid og ikke overtidsarbeid.

Hovedregelen etter arbeidsmiljøloven er at overtidsarbeid skal kompenseres med et tillegg tilsvarende minst 40 %. Arbeidstakere kan ha rett til høyere overtidskompensasjon, for eksempel 50 %, når dette er fastsatt i arbeidsavtalen eller tariffavtalen. Dersom arbeidstaker har en såkalt “ledende” eller “særlig uavhengig stilling” gjelder ikke arbeidsmiljølovens regler om overtid. Som kompensasjon for manglende overtidsbetaling bør imidlertid arbeidstakere med denne stillingstypen ha høyere årslønn.

Arbeidstaker vil heller ikke ha rett på overtidskompensasjon dersom det jobbes innenfor «avtalt overtid». Ved inngåelsen av arbeidsforholdet kan et spesifisert antall overtidstimer forskutteres ved at kompensasjon for disse allerede inngår i årslønnen. Dette er ikke det samme som at arbeidstakeren har en ledende eller særlig uavhengig stilling. Dersom det ved avtaleinngåelsen er klart at arbeidstakeren kommer til å arbeide eksempelvis 50 timer overtid, kan altså overtidsbetaling forskutteres. Det er imidlertid viktig at avtalen er klar og tydelig. Det må presiseres hvor mange timer overtidsarbeid som årslønnen er ment å inkludere. Overtidsarbeid utover de forskutterte timene, vil måtte kompenseres.

Når har arbeidsgiver rett til å trekke deg i lønn?

Arbeidstakers lønn er beskyttet i lovgivningen. Det klare utgangspunktet er at arbeidsgiver ikke kan foreta lønnstrekk. Arbeidsmiljøloven § 14-15 inneholder imidlertid regler som i visse tilfeller gir arbeidsgiver en mulighet til å trekke deg i lønn. Eksempler på dette er skattetrekk og egenandel til pensjon.

Arbeidsgiver kan dessuten også foreta lønnstrekk når dette på forhånd er fastsatt ved skriftlig avtale. Econas advokater ser stadig bestemmelser om dette i arbeidsavtalene vi får til gjennomlesning. I 2021 vurderte Høyesterett en sak der arbeidsgiver hadde henvist til en generell bestemmelse i arbeidsavtalen og foretatt trekk i arbeidstakerens lønn for å korrigere tidligere feilutbetalinger. Konklusjonen i saken var at avtalen om lønnstrekk må konkretisere det aktuelle slik at arbeidstakeren beholder forutsigbarhet for sine lønnsutbetalinger. I utgangspunktet skal avtalen om lønnstrekk inngås i forbindelse med eller etter at det har skjedd en feilbetaling. I visse tilfeller kan det imidlertid åpnes for forhåndsavtale om trekk i lønn. Eksempler som ble trukket frem i dommen var bestemmelser i arbeidsavtalen om lønnstrekk for husleie- eller kantinekostnader.

Du kan lese mer om trekk i lønn, hvilke forhåndsavtaler som kan inngås og arbeidsgivers tilbakebetalingskrav her.

Våre advokater hjelper deg!

Hvilke lønnsrettigheter har du under sykemelding og ved foreldrepermisjon?

Ved sykdom eller foreldrepermisjon dekker folketrygden (NAV) lønnen din. Dette er imidlertid begrenset til seks ganger folketrygdens grunnbeløp (6G) og arbeidstakere med høyere årslønn vil derfor kunne få redusert inntekt i denne perioden. Econa anbefaler å avtalefeste retten til full lønn under sykepengeperioden og ved foreldrepermisjon i arbeidsavtalen din. Dersom arbeidsgiver har en kollektiv avtale som regulerer dette spørsmålet og ditt arbeidsforhold er underlagt denne avtalen, vil det ikke være nødvendig å avtalefeste retten til full lønn under sykdom og permisjon.

Dersom du trenger ytterligere informasjon om dette, kan du lese Full lønn under sykdom og foreldrepermisjon.