Ja – mastergraden lønner seg!

Tall fra SSB viser at det lønner seg å ta en mastergrad. Nyutdannede med mastergrad har betydelig høyere lønn enn de uten. Forklaringen er enkel: kompetanse er etterspurt, og en mastergrad beviser at du har høy kompetanse. Men du må være motivert for å takle arbeidsmengden. Er du det, bør valget være enkelt.

SSBs statistikk viser store lønnsforskjeller mellom unge med mastergrad og unge med bachelorgrad i økonomisk-administrative fag. Forskjellen i avtalt lønn var i tallene SSB publiserte i 2018 på over 100 000 kroner i året. De tallene som presenteres innenfor finansnæringen tyder på at forskjellene mellom mastergrad og bachelorgrad er tiltakende. Det er en god grunn til det: kompetanse.

Karakterer har mye å si på prestisjestudier med veldig fleksibel lønnsdannelse. Det gjelder i all hovedsak lang økonomisk-administrativ utdanning/Siviløkonomer og juridisk embetseksamen. Dette vet vi med bakgrunn i forskning og fra egen lønnsstatistikk, og er et tegn på at arbeidslivet er opptatt av dine ferdigheter og kompetansenivå.

Med en mastergrad beviser du at du har høy kompetanse. Har du i tillegg gode karakterer understeker du kompetansen din ytterligere. Nevnte forskning viser på sett og vis at utdanningssystemet er en veldig god måte å sile kandidater for arbeidslivet. Forskningen viser også at effektene av karakterer er i tiltakende. Slik som forskjellen mellom bachelorgrad og mastergrad.

Disse tallene er selvsagt ikke fasit i et hvert tilfelle, men dokumenterer at du sannsynligvis har betydelig flere muligheter i arbeidslivet jo mer kompetanse du har. Disse mulighetene ser vi at medlemmene bruker i vår lønnsstatistikk. Økonomer med lang og høy utdanning finner du nær sagt over alt. Det er få opphopninger av medlemmer på enkeltsteder.

De såkalt fire store er en av disse opphopningene, men det er først og fremst blant nyutdannede. En av fem nyutdannede begynner innenfor revisjon. Bransjen har imidlertid opplevd dalende popularitet både som valgt arbeidsgiver, ønsket arbeidsgiver, og økt popularitet som ikke ønsket arbeidsgiver. I høst måtte bransjen ta konsekvensen av dette og måtte sette opp lønnsnivået for nyutdannede med 80 000 kroner. Endringen var fra å ligge litt under gjennomsnittet til å ligge godt over gjennomsnittet. Her har vi inkludert overtid i beregningen.

Eksempelet revisjon viser at masterutdannede økonomer er etterspurt. Den etterspørselen er lavere for nyutdannede med bachelorutdanning. NIFUs kandiatundersøkelse fra 2019 viser også at utdanningen blir brukt i arbeidet. NIFU gjør flere undersøkelsen. Denne viser som Econas statistikk at sannsynligheten for arbeidsledighet for en med mastergrad er svært lav, mens det for en med bachelorgrad ikke er usannsynlig med arbeidsledighet.

Mastergrad er ikke alltid det riktige. Du må rett og slett også ha ferdighetene og viljen til å fullføre. Fra tidligere studentundersøkelse og NOKUTs studiebarometer vet vi at tidsbruken på studier er omtrent 10 timer mer på masterutdanning sammenliknet med bachelorutdanning. Med andre ord, du må være motivert før du begynner på en mastergrad.

To år med studier koster omtrent 1,5 millioner kroner. Når vi vet at den sannsynlige forskjellen er rundt 100 000 kroner vil du ha tilbakebetalt investeringen etter omtrent 20 år. Da har du mer kompetanse og 20 år med ren avkastning på din utdanning. Nær sagt all forskning viser at utdanning er et gode for livskvalitet og helse. Er du motivert bør valget være enkelt.

Les mer om mastergrader og hvordan du tar valget

Vi bruker informasjonskapsler (cookies)

For at du skal få en best mulig brukeropplevelse, bruker vi informasjonskapsler til å hente inn statistikk om hvordan nettstedet brukes. Les mer om informasjonskapsler.