Jenter velger annerledes

I sum er bildet tydelig: Jenter velger bort fag i studiene som bringer dem til topps i bedriften, ettersom flertallet velger bort finans og matematikkintensive fag. Hvorfor dette skjer, er det mange som undres over, også Astrid Kunze, som er professor i samfunnsøkonomi ved NHH og forsker på karriere, familiepolitikk og rollemønstre.

Hun mener mye av forklaringen kan ligge i manglende rollemodeller, og starter med sin egen yrkesgruppe.

Må treffe jentene

– Flertallet av professorene ved NHH og andre handelshøyskoler er menn. Forklaringen på dette ligger langt tilbake i valg av studieretning og ambisjonsnivå, mener Kunze.

Hun påpeker at utdanningsinstitusjonene må starte med seg selv, og gjøre utdanningen relevant og interessant for jenter. Da må de finne ut av hva som skjer under utdanningen, hvem som er foreleserne, og hvilke metoder og datasett som brukes. Eksempler og emner som brukes i studiet, har også betydning for om jenter finner fagene interessante. Hun spør om eksemplene treffer jentene godt nok.

Kunze har bidratt til at likestilling har kommet på pensum ved NHH, og underviser blant annet i kurset Diversity in Firms and Ethics, som behandler hva mangfold betyr for bedrifter.

– Jeg tror vi trenger flere kurs som dette i utdanningsløpet. Det kan være med på å skape en bevisst holdning og gjøre fakta og kunnskap rundt mangfold og kvinner i finanssektoren mer kjent. Heller ikke vi professorene er bevisste nok, mener Kunze.

Hun forteller at NHH startet med en jentedag i 2007, men dette prosjektet ble avsluttet i 2015. På jentedagen ble kvinnelige elever invitert til å lære om studiehverdagen og økonomifag. Effekten av jentedagen er usikker, men faktum er at kvinneandelen de siste årene har gått ned på økonomistudiet.

På bachelorstudiet ved NHH var jenteandelen i 2012 på 44 prosent, i dag har den sunket til 37 prosent. Dermed havner NHH nederst blant handelshøyskolene i Norge når man måler jenteandelen. På masterstudiet er det kun 39 prosent kvinner.

Guttene dominerer i finans

Kjønnsfordelingen på økonomistudiet på nasjonalt nivå er ganske lik, og ulikhetene kommer først på masternivå. En overvekt av jenter velger fag som Business Economics, og det er en høy andel jenter i strategi og ledelse. På finans og de mattetunge fagene dominerer guttene.

Dersom jenter og gutter har samme økonomi­ut­danning, starter de også likt lønnsmessig. Men her stopper likhetene, og et kjønnsmessig gap begynner å åpne seg gjennom karrieren.

– Kjønnsgapet begynner ganske raskt, og det før man får barn. De som velger finans, tjener mest. Det som er interessant, er at det ikke bare er fagretning som er utslagsgivende for lønn – også innenfor finans tjener kvinner mindre. Denne ulikheten forsterker seg videre opp i hierarkiet. På ledernivå og i høyt betalte og spesialiserte ekspertnivåer i denne bransjen, dominerer gutta, forteller Kunze.

Ifølge Econas lønnsundersøkelse tjener jenter i finanssektoren rundt 200 000 kroner mindre enn guttene.

– Velger man finans, gir dette høyere økonomisk avkastning i jobb. Derfor kan man spørre seg hvorfor ikke flere kvinner velger denne retningen, sier Kunze.

Jenter dominerer på HR-området, men ikke når man kommer til ledernivå. Her er det minst like mange menn som kvinner. Sannsynligheten for å bli leder innenfor HR er mindre for kvinner.

100 timers uke

Få jenter blir også partnere. Innenfor advokatyrkesgruppen i USA har forskning vist at kvinner har mindre suksess, lavere inntekt, færre faktureringstimer og lavere ambisjoner om å bli partnere. Forskerne spør seg derfor om jenter har lavere jobbambisjoner enn gutter, eller om det er arbeidsmiljøet eller andre faktorer som gjør at forventningene er lave.

– Derfor må vi jobbe med stereotyper, sier Kunze, og slår fast:

– Kvinner må starte med høyere ambisjoner. Men samtidig må vi også undersøke arbeidsmiljø, og om kvinners innsats verdsettes eller blir nedvurdert gjennom fordommer og ulik behandling.

Hun forteller at det også ryktes at det å være leder i finansbransjen, betyr at man må jobbe vettet av seg – på bekostning av et liv utenom jobb.

– Her om dagen fikk jeg høre av noen studenter at de trodde det var vanlig å jobbe 100 timer i uken i enkelte konsulentmiljøer. Hvis mange går og tror dette, skjønner jeg godt at de vegrer seg, sier Kunze.

– Næringen selv og bedriftene må mer ut og vise hvordan de jobber. De må få frem det riktige bildet, og ikke skremme bort fremtidige arbeidstakere, råder Kunze.

Ingen effekt av familievennlig politikk?

Kunze stiller spørsmål om den familievennlige politikken ikke har den riktige effekten. Hun er overrasket over at man i et land med så tilrettelagt politikk som i Norge, fremdeles ser kjønnsmessige skillelinjer. Hun er også overrasket over at ikke flere investerer i faget og karrieren når kostnaden er så liten, og læringsutbyttet og mulighetene er så store.

– Jeg ville ventet at andelen kvinner blant ingeniører, toppledere, professorene og så videre skulle vært høyere, og kjønnskampen mindre, enn i Storbritannia eller andre land hvor politikk pro familie og arbeid er mindre i fokus. Permisjonsordninger har jo som mål å gjøre det enklere å kombinere familie og jobb, og å dempe kostnadene ved å få barn. Forsk­ning viser at om man sammenligner med andre land, er det ikke flere jenter i Norge som velger fag som gir uttelling både i lønn og karriere. Det er tydeligvis et glasstak, sier Kunze.

– Hva er rådet ditt til jenter som skal velge fagretning i økonomistudiet?

– Tør å prøve noe nytt, og snakk med flere om valg. Tenk internasjonalt. Ta vanskelige metodefag for å analysere store data. Det kan virke utfordrende, men kan gi mye nyttig kunnskap du kan bygge på senere i karrieren, også i HR, organisasjon og ledelse. Sats på data, metode, koding. Norge trenger mye av dette i fremtiden, og økonomene kan bidra med mye. Det er gode områder for å finne interessante jobber og karriereperspektiver.

– Er det på tide med kvinnelig rektor på NHH?

– Vi har kvinner i ledelsen. NHH er ganske tradisjonell, men jeg har håpet og er optimist, avslutter hun.

Les flere artikler om kvinner og toppledelse, mangfold og inkludering.