Hva er EUs Green Deal og taksonomien?

Det er ingen tvil om at EUs Green Deal og den tilhørende klassifiseringsordningen, kalt taksonomien, vil få stor påvirkning på næringslivet. Her er det viktigste du trenger å vite!

EU

Foto: Dati Bendo / European Union

EU vil gjøre det dyrere å forurense, billigere å være grønn, og lettere å skille mellom grønnvasking og reell bærekraft. Først ut er taksonomien; en felles standard for hva som er bærekraftig, og hva som ikke er det.

Maria Gjølberg, partner i The Governance Group, og Andreas Lowzow, advokat og partner i Schjødt, er begge eksperter på tema. Sammen med Nina Riibe diskuterte de hovedpunktene i EUs Green Deal, hvordan det påvirker det norske næringslivet og hva som er neste steg for mindre bedrifter.

Taksonomien vil indirekte påvirke alle bedrifter, uansett størrelse

Her er åtte fakta om EUs Green Deal og taksonomien

Hva er EUs Green Deal?

EUs Green Deal er et program med en helhetlig plan og strategi for hvordan EU skal bli verdens første klimanøytrale kontinent. Ambisjonen er å omstille hele økonomien til å bli bærekraftig. Dessuten skal det kuttes kraftig i klimagassutslipp, i tråd med Parisavtalen. Green Deal legger opp til en vid bruk av ulike virkemidler, fra dialog og samarbeid til lovgivning og regulering.

Hva er taksonomien?

Taksonomien er et klassifiseringssystem som sier noe om hvor bærekraftig en virksomhet er.

En mer utfyllende definisjon fra SNL: «Ordningen skal bidra til en felles forståelse av hvilke investeringer som er bærekraftige, gjennom definerte miljømål. Målsettingen er å flytte kapital til mer bærekraftige selskap. Taksonomien blir særlig viktig for finansieringsinstitusjoner, men også for bedrifter som trenger finansiering fra disse finansinstitusjonene, og som da kan bli målt på om deres aktiviteter blir definert som bærekraftige eller ikke.»

Hvem gjelder taksonomien for?

Alle store, børsnoterte foretak blir direkte underlagt taksonomien. Videre vil den gjelde for alle regulerte finansforetak, produkter som har en kobling til bærekraft (f.eks. Green Bonds), samt banker.

Hva skal til for å kalles bærekraftig ifølge taksonomien?

Virksomheten må ha betydelig bidrag til ett av seks miljømål + unngå å gjøre vesentlig skade + vise sosialt ansvar.

Gjelder taksonomien i Norge?

Ja, taksonomien har EØS-relevans, og vil implementeres likt i Norge som i andre EU/EØS-land.

Når trer den i kraft?

Taksonomien vil rulles ut gradvis. Fra 1.januar 2022 vil de to første miljømålene bli obligatoriske å rapportere på.

Hva med små og mellomstore bedrifter?

Selv om små og mellomstore bedrifter ikke er direkte underlagt rapporteringskravene, vil taksonomien indirekte påvirke alle bedrifter, uansett størrelse.

Hva er status i Norge i dag?

Det er et stort sprik på hvor langt virksomheter har kommet i arbeidet med taksonomien. De økonomiske konsekvensene har vi heller ikke begynt å se blant investorer enda – all den tid det ikke er taksonomien som ligger til grunn for å vurdere om et selskap er grønt eller ikke i Norge i dag. Men det kommer, og teorien er at bærekraftige selskap vil få tilgang til mer kapital.

Juridisk, er det foreslått en ny lov om opplysninger om bærekraft som gjennomfører offentlighetsforordning og taksonomien. Den har vært ute på høring og er under behandling.

Vil du vite mer om hvert punkt? Se hele kurset i opptak