Vi oppdaterer systemene våre Noen funksjoner kan være midlertidig utilgjengelige frem til 25. november. Vi setter pris på din forståelse!

Hva er sirkulærøkonomi og sirkulære forretningsmodeller?

En sirkulær økonomi presenteres av mange som en del av løsningen på store bærekraftsutfordringer. Men hva er det egentlig og hvordan skaper vi en sirkulær økonomi?

Foto: Josh Power, Unsplash

Hva er en lineær og en sirkulær økonomi?

Vi lever i dag med er en lineær økonomi, hvor forbruket vårt baseres på en produksjonsmetode der ressurser har en klart start- og sluttdato: fra råstoff til produkt til avfall. Denne masseproduksjonsmodellen er ikke forenelig med en bærekraftig utvikling og dagens befolkningsvekst. Derfor er sirkulærøkonomi en tankegang og økonomisk modell som presenteres som en del av løsning på våre felles bærekraftsutfordringer.

En sirkulær økonomi er et system hvor ressurser ikke går ut av økonomien, men forblir i et sirkulært kretsløp. Den har som formål å beholde høyest mulig grad av nytte og verdi av produkter, materialer og komponenter. En sirkulær økonomi er gjenoppbyggende og fornyende av natur.

Er økonomien vår i dag sirkulær?

Verden i dag er kun 8,6% sirkulær. Det betyr at kun en brøkdel av alle materialer og ressurser som vi henter ut av naturen blir gjenintrodusert i verdensøkonomien. Norsk økonomi er dessverre dårligere enn verdenssnittet – vi er kun 2,4% sirkulære.

Hvert år publiseres the Circularity Gap Report, som måler graden av sirkularitet i verden og i utvalgte land.

Sirkulærøkonomi vil kunne senke både utslipp av karbon og volumet av materialutvinning, men opprettholde verdiskapning

Hvilke effekter gir en sirkulær økonomi?

Effektene ved å gå fra en lineær til en sirkulær tankegang, og tilhørende økonomi, er store. På et overordnet nivå vil sirkulær økonomi gi fortsatt økt vekst, men med en lavere miljøbelastning. Den vil kunne senke både utslipp av karbon, og volumet av materialutvinning, men opprettholde verdiskapning. Sirkulærøkonomi er en viktig forutsetning for å nå målene i Paris-avtalen. På bedriftsnivå vil en sirkulær verdikjede kunne gi bedriften økt vekst, konkurransefordeler og økt effektivitet.

Hvert år utvinner Norge 235 millioner tonn materialer – hvor nesten alt forsvinner ut av økonomien og kretsløpet. Dette er ikke bærekraftig, da størsteparten av våre klimagassutslipp i dag er forbundet med materialhåndtering og -bruk.

Klarer vi å øke graden sirkularitet i økonomien vår, vil vi også klare å redusere klimagassutslippene våre.

Hvordan skaper vi en sirkulær økonomi?

Sirkulærøkonomi er ikke en ny – men veletablert tankegang om å bruke ressurser vi har på en bedre måte. En sirkulær verdikjede sikrer at produkter forblir i kretsløpet og hindrer unødvendig avfall, som en motvekt til bruk-og-kast-mentaliteten. Det handler for eksempel om hvordan vi designer produktene våre slik at det blir enklere å hente ut verdifulle materialer og bruke disse på nytt i andre produkter.

Det finnes mange måter å øke graden sirkularitet i ulike forretningsmodeller og verdikjeder. Fremgangsmåtene vil variere etter hva som produseres og hva formålet med produktet er. For i tillegg til sirkulære verdikjeder, finnes det også prinsipper for sirkulære forretningsmodeller. Basert på arbeidet til forskerne Lacy & Rutqvist, finner vi fem modeller for sirkulær verdiskapning:

  • Sirkulære verdikjeder
  • Gjenvinning og resirkulering
  • Skape produkter som varer
  • Deleplattformer
  • Tjenestefisering – produkter som en tjeneste

Hvor kan jeg lese mer?

The Circularity Gap Report Norway og Circular Norway

Boken Waste to Wealth: The Circular Economy Advantage, Peter Lacy & Jakob Rutqvist, 2015

Rapport fra Framtiden i våre hender: Sirkulær framtid – om skiftet fra lineær til sirkulær økonomi, Ebba Boye, 2019

Boken Restart – 7 veier til bærekraftig business, Sveinung Jørgensen og Lars Jacob Tynes Pedersen, 2017

Artikkelen inneholder noe tekst fra Skiftnotatet «Sirkulær økonomi» fra 2020

Miljødirektoratet om sirkulær økonomi