Myk revansj
På midten av 1990-tallet skjedde det noe uventet: Den gjennomsnittlige IQ-en som ble målt ved sesjon til Forsvaret, flatet ut, etter å ha vært økende i flere tiår. Ved tusenårsskiftet så man en fall. Denne tendensen har fortsatt. IQ-en i befolkningen faller. Ser vi enda lenger tilbake i tid, er det tyrannene som har oppnådd resultater. De har både dyttet oss inn i revolusjoner og verdenskriger – og reddet oss fra dem. Fremtiden, derimot, den tilhører etter alle solemerker menneskene som har de myke egenskapene på plass.
Nye tider, nye mål?
Jeanette E. H. Hammer, ansvarlig redaktør for Magma
Foto: Ronja Sagstuen LarsenIQ, eller intelligenskvotienten, er det mest brukte målet på intelligens hos mennesker. To like IQ-scorer kan likevel romme mennesker med svært forskjellige evneprofiler. Så hvor nyttig er egentlig denne måten å måle og omtale intelligens på?
Dette utforsker vi i denne utgavens temasak på side 8.
For kanskje er det en annerledes konstellasjon av personlighet og intelligens som vil være et konkurransefortrinn i morgensdagens verden enn det var i gårsdagens. Klisterhjernene og hoderegnerne har i alle fall et mindre forsprang på resten av oss i dag enn de hadde for noen tiår tilbake.
Samtidig er det kanskje slik at færre av oss blir gode i nettopp hoderegning og hukommelsesteknikker nå enn tidligere?
I en studie utført på Massachusetts Institute of Technology (MIT) fikk tre grupper studenter tildelt like oppgaver som de skulle løse med forskjellig verktøy. Gruppen som fikk bruke ChatGPT, løste oppgaven raskest. Gruppen som brukte en litt svakere språkmodell, brukte lengre tid, og de som bare fikk bruke Google, brukte lengst tid. Men da de samme testpersonene senere skulle løse samme oppgave uten hjelpemidler, var resultatene omvendt: Alle som hadde brukt ChatGPT, strøk på oppgaven, men ingen av dem som hadde brukt Google.
Det er kanskje ikke så overraskende at de som i større grad måtte være problemløsere selv, også lærte og husket bedre. Likevel er det et tankekors. Da Verdens økonomiske forum (WEF) i fjor formulerte listen over egenskaper som vil bli etterspurt i fremtidens arbeidsliv, var kreativ tenkning den ferdigheten de forventet ville øke mest. Hva skjer med vår kreative tenkning dersom vi venner oss til å bruke KI til å løse oppgaver for oss?
Fremtidens utdanninger
Dette er noen av endringene i næringslivet som utdanningsinstitusjonene vil måtte forholde seg til i fremtiden. Mange har for lengst fått med seg McKinsey-rapporten fra i fjor som anslår at halvparten av oss har arbeidsoppgaver der 50 prosent av alt vi gjør, snart vil bli automatisert av generativ KI. Spesielt gjelder dette høyt utdannede kunnskapsmedarbeidere.
Det er ikke nødvendigvis slik at en høy IQ garanterer at du vil lykkes i arbeidslivet.
I forskningsartikkelen på side 67 i denne utgaven utforsker artikkelforfatterne hvordan handelshøyskolene kan møte fremtidens behov i næringslivet i en tid med uforutsigbare og konstante endringer. Spesielt trekker de frem hvor viktig det vil bli med teknologisk forestillingsevne og digitalt tankesett også på IT-spesifikke studier, i det de beskriver som et nytt paradigme drevet fram av kunstig intelligens. Myke ferdigheter som kreativitet og nysgjerrighet vil bli enda viktigere for å sikre innovasjon og konkurransekraft, påpeker forfatterne bak artikkelen.
Og det bringer oss nettopp tilbake til forholdet mellom myke og harde ferdigheter. Det er ikke nødvendigvis slik at en høy IQ garanterer at du vil lykkes i arbeidslivet. Ofte er det de relasjonelle ferdighetene som er avgjørende for arbeidsgivere ved ansettelse.
Som overlege Kaja Nordengen skriver i boken Hjernen er stjernen: Fellesfaktoren for dem med høy IQ ser ut til å være at de er gode til å tilegne seg kunnskap, løse problemer og tenke logisk. Intet mer, intet mindre.
Jeanette E. H. Hammer
Ansvarlig redaktør for Magma
jeanette.hammer@econa.no
