Er dummedag nær?

I hjørnet av et fellesområde på Universitetet i Oslo ligger intelligensens historie bak et monter. Små byggeklosser, lekefigurer, Rorschach-bilder og skjematiske figurer. Utstillingen viser verktøyene vi har brukt, mer eller mindre effektivt, opp gjennom tidene for å måle menneskers IQ.

Den mest brukte er julenøttene. Det er disse abstrakte oppgavene som psykologen John C. Raven lanserte i 1938, vi tenker på når vi tenker på IQ-tester.

Her ser du to tre rader med tre geometriske figurer. Hvilken figur er det som mangler i den nederste raden? Kryss av på det riktige alternativet. Så får du din kvotient.

De siste 100 årene har intelligenstester blitt brukt av militæret, Mensa, arbeidslivet, utdanningsinstitusjoner og helsevesen. De har antydet intelligens, og mangel på sådan. De har gitt innpass og skoleplass, men også avmyndighet og straffefrihet. IQ-testene har skilt de skarpeste knivene fra undermålerne.

Du ønsker neppe en partner som er en smart drittsekk. – Ole Røgeberg, seniorforsker ved Frischsenteret.

I mange år så det ut til at vi ble smartere og smartere. Vi svarte bedre og bedre på både Raven-testene og andre kognitive tester. Det ble kalt Flynn-effekten, oppkalt etter filosofen James R. Flynn, som påpekte dette en gang på 1980-tallet. Intelligens er en bakenforliggende, usynlig kraft som vi måler med en rekke ulike kognitive tester som alle påvirkes i forskjellig grad av denne evnen. Flynn-effekten er at gjennomsnittskårer på tester øker og synker over tid, men dette betyr ikke nødvendigvis at det er intelligensen eller IQ-en som endrer seg.

Skolesystemet og det moderne samfunnet hadde gjort oss bedre og bedre på å løse abstrakte problemer, mente mange. Men så, fra 1970-tallet, begynte veksten å flate ut. Det så man ikke minst på tall fra samleskårene fra norske sesjonstester. Og fra 1990-tallet begynte resultatene å falle, noe psykologiprofessor Jon Martin Sundet beskrev i 2004.

De tabloide versjonene av den reverserte Flynn-effekten har vært dummedagsprofetier. IQ-en faller. Skolen har feilet. Skjermene har skylden. Maten er full av tungmetaller. Vi leser for lite bøker. Hjernens undergang er nær.
Eller er den det?

Kalkulatorens feil

– Jeg tror ikke vi er blitt generelt dummere, sier seniorforsker Ole Røgeberg ved Frischsenteret på Universitetet i Oslo.

Han mener at intelligensens død er sterkt overdrevet. Sammen med kollega Bernt Bratsberg bekreftet han i 2018 det Sundet hadde påpekt, at fra 1975-kullet var det en nedgang i samleskåre på forsvarets tester i allment evnenivå. Det at den målte skåren var fallende, var imidlertid ikke det mest interessante, konkluderte Røgeberg og Bratsberg i studien.

For det første fant de at nedgangen ikke skyldes genetisk endring i befolkningen. Førstefødte får ikke systematisk andre gener enn yngre søsken – og forskerne avdekket den samme oppgangen og nedgangen i testskår når de sammenlignet søsken.

Årsakene til lavere IQ var miljø, ikke arv.

Det andre interessante er at testene har vært nærmest uforandret siden 1954. De er tredelt: en ordforrådstest med synonymer, en matematikktest og en klassisk Raven-test med abstrakte oppgaver med mønstre og figurer. Det viser seg at det er de to første delene av sesjonstesten de unge soldatene gjør det dårligere på: fremmedordene fra femtitallet og regning uten kalkulator.

Vi ser at menn som skåret høyt på sesjonsprøven, tar mer utdanning, har høyere inntekt, skiller seg sjeldnere, får flere barn og ser ut til å leve lenger. – Ole Røgeberg, Seniorforsker ved Frischsenteret. 

– Det er vanskelig å si akkurat hvorfor det er slik. Men vi er kanskje ikke like eksponert for det ordforrådet som før. Og vi er ikke like vant til å regne uten kalkulator etter at skolereformen innførte det i 1994, sier forskeren, som selv gikk ut av videregående i 1993 – året før resultatene begynte å falle.

– Vi er fortsatt like god på figurdelen av testen, den som likner på den Mensa bruker?

– Ja, de abstrakte ferdighetene holder seg høyt. Og hvis Forsvaret hadde hatt en deltest som dekket engelsk, ville vi antakelig sett en enorm vekst i skår på den, sier han.

– Så disse testene er i utakt med dem som de skal teste?

– Det kommer an på hva du vil si noe om. Testene avdekker fortsatt forskjeller mellom folk i samme fødselskull som sier overraskende mye. Vi ser at menn som skåret høyt på sesjonsprøven, tar mer utdanning, har høyere inntekt, skiller seg sjeldnere, får flere barn og ser ut til å leve lenger. Og de ser ut til å ha lavere fare for demens, sier han.

– Er det andre evner vi trenger å måle?

– Intelligens er på ingen måte alt, og i mange sammenhenger kan andre egenskaper være vel så viktig. Du ønsker neppe en partner som er en smart drittsekk, sier han.

Pen og smart søker ditto

Det er med IQ som med penger. Du er heldig hvis du har mye av det. Men det er ikke avgjørende. I hvert fall ikke på individnivå, som overlege Kaja Nordengen skriver i sin bok Hjernen er stjernen: «En kan godt finne en hjemløs med høy IQ og en vellykket forretningskvinne med gjennomsnittlig IQ.»

På gruppenivå er det en lav sammenheng. Nordengen mener at selv om IQ-tester bare tester deg i det meningsløse i å gjenkjenne hva som blir neste figur i en rekke, sier det likevel noe om hvordan du kommer til å gjøre andre oppgaver som krever en velfungerende hjerne.

Pene mennesker som gruppe er smartere enn dem som er mindre pene. – Kaja Nordengen, Hjernen er stjernen.

Det har fått forskere til å anta at testene måler en overordnet global faktor.

IQ er altså ikke det samme som intelligens, men kun et mål på intelligens. Og intelligensen hjelper oss opp og frem i livet. Nordengen skriver om dem med høy IQ: «Fellesfaktoren ser ut til å være at de er gode til å tilegne seg kunnskap, løse problemer og tenke logisk. Intet mer, intet mindre.»

Det er imidlertid et godt utgangspunkt for et lengre og bedre liv med bedre jobb, høyere lønn og et mer harmonisk familieliv, om man ser på de store tallene.

Ifølge Nordengen har materiale for eksempel vist at halvparten av dem med lav IQ droppet ut av skolen, noe som igjen fører til andre negative konsekvenser.

«Naturen er ikke rettferdig», skriver hun og viser til studier som har «vist at pene mennesker som gruppe er smartere enn dem som er mindre pene». Det er en slags selvforsterkende spiral der intelligente menn med gode jobber og god økonomi gifter seg med ditto kvinner, og omvendt. Og så arver barna de samme egenskapene.

Nevenyttig intelligens

Intelligensen vår har vi arvet. Både av foreldre og forfedre. Men hva skal vi gjøre med vår nedarvede intelligens når den møter sin kunstige fetter KI? Trenger vi helt nye egenskaper i fremtiden?

– Vi vet såpass lite om hva den menneskelige intelligensen egentlig er. Da er det er farlig å erstatte den med noe annet vi ikke forstår. Vi kan ikke la den kunstige intelligensen definere hva intelligens skal være, sier forfatter Bjørn Vassnes, som denne høsten gir ut boken KI: den menneskelige faktor.

Vi kan bruke uttrykket snøballeffekt om ting som ikke har med snø å gjøre. Det klarer ikke KI. – Bjørn Vassnes, aktuell med boken KI: den menneskelige faktor.

I boken forsøker han likevel å nærme seg en forklaring på hva som er det menneskelige. Det er mer enn IQ, mer enn hva den vanlige definisjonen av intelligens dekker. Det er et stort arsenal av en rekke evner og kunnskaper som er resultat av evolusjon, oppvekst og læring, mener han.

I bunnen ligger det en intelligens som vi har til felles med resten av dyreriket. Det er det som gjør at trekkfugler drar nordover, at ekorn gjemmer små matbiter overalt, og at dyr reagerer på trusler. Hvert dyr har utviklet sin egen måte å takle utfordringer på.

Mennesket er overlegent de andre dyrene ved at vi har vært så flinke sosialt. Vi har fått den kollektive intelligensen.

– Det er feil som De Lillos synger, at «hjernen er alene». Kunsten å samarbeide førte til at menneskehjernen skjøt fart. I tillegg har vi to hjernehalvdeler som spiller pingpong med hverandre og alternerer for å komme frem til det beste resultatet, alt etter hva vi forsøker å oppnå, sier Vassnes.

Det er disse menneskelige faktorene som gjør at han ikke er bekymret for at KI skal få en egen vilje og ødelegge oss på måter vi har sett utførlige eksempler på i populærkulturen. Det krever en egen vilje til overlevelse og til reproduksjon som antakelig må være basert i biologien. Det krever en forståelse for det å være menneske.

– Den viktigste evnen mennesket har, er å kunne omsette kunnskap i en ny sammenheng. Vi aner noe i ett system som kan overføres til et nytt område. Vi kan bruke uttrykket snøballeffekt om ting som ikke har med snø og gjøre. Det klarer ikke KI, sier han og understreker at det likevel er faresignaler med KI:

For det første: Vi må være klar over at KI kan gjøre fatale feil som vi ikke kan forestille oss, sier han og nevner offentlige saksbehandlingsfeil i Storbritannia og Nederland. Det må være mennesker i loopen som kan kvalitetssikre resultatene. Et annet poeng er at KI vil forsøke å løse problemer ut fra de dataene den har. Den vil da etter hvert få stadig færre nye data og bare bruke om igjen gamle data. Og dermed vil evnen til å være innovativ synke drastisk, mener Vassnes.

For det andre:

– Hvis barn får dette verktøyet for tidlig, vil de slutte å tenke og bare overlate problemet til chatboten. Vi må ta vare på og pleie den menneskelige intelligensen. For eksempel det at vi lærer best med hendene. De praktiske delene av alle fag kommer til å bli viktige. Vi er jo fortsatt dyr. Vi er Homo habilis. Det nevenyttige mennesket.

Hvis man er mindre ute og leker, får mindre følelse av egen kropp, har mindre indre geografisk landskap, kan det bli vanskeligere å løse problemer og hente frem kunnskap. – Anders Malthe-Sørenssen, Professor ved Universitetet i Oslo.

Lang og kort hukommelse

Vi er ikke blitt direkte dummere. Men noe er endret. Måten vi tenker på. Hvordan vi bruker intelligensen, kanskje. Nedgangen i IQ skyldes miljøet, mener forskerne. Ikke at vi er blitt mindre intelligente. Men samtidig påvirker Google, skjermer og kunstig intelligens hvordan vi lærer, tenker og skaper ny kunnskap.

Det kan igjen føre til en fordumming, eller i hvert fall en dårligere læring.

– Vi ser en stagnasjon i evnen til å huske. En av årsakene er fremveksten av Google. Vi trenger ikke huske så mye. Og dermed utvikler vår evne til å tenke seg, sier professor ved Universitetet i Oslo Anders Malthe-Sørenssen.

En studie utført på Massachusetts Institute of Technology (MIT) ga like oppgaver til tre grupper studenter som fikk forskjellig verktøy. De som fikk bruke ChatGPT, løste oppgaven raskest. Gruppen som brukte en litt svakere språkmodell, brukte lengre tid. De som bare brukte Google, brukte lengst tid. Men da testpersonene skulle løse samme oppgaven uten hjelpemidler, var resultatene omvendt. Alle som hadde brukt ChatGPT, strøk på oppgaven, men ingen av dem som hadde brukt Google. De sistnevnte hadde fått lagret løsningene i langtidshukommelsen og kunne dermed hente dem frem.

I stedet for at du trenger å anstrenge deg for å huske eller tenke, gjør KI jobben for deg med bare noen tastetrykk. Det er som om den hvisker deg det riktige svaret i øret og lurer deg til å tro at du ville kommet på det selv hvis du bare hadde anstrengt deg. Men den kortslutter læringsprosessen i hjernen din.

Kunstig intelligens er bedragersk. Den hvisker svaret i øret ditt og lurer deg til å tro at du har kommet på det selv, slik Malthe-Sørenssen har illustrert. I motsetning til hva mange kanskje tror: KI vil ikke erstatte selvdisiplin, evne til konsentrasjon eller hardt arbeid. Men den kan fortrenge disse egenskapene.

– Vi trenger fortsatt viljestyrke og mental innsats for å fungere godt i samspill med KI. Og det er jo de samme ferdighetene som alltid har vært viktige, sier han.

Det gjelder ikke bare bruken av KI, det gjelder generelt ved læring. Vi får inn de enkle tingene ved repetisjon. VI flytter det vi lærer, fra arbeidsminnet til langtidsminnet for å kunne bruke det seinere. Men vi har plass til bare fem–seks elementer i arbeidsminnet til enhver tid.

– Det er først når elementer blir lagret i langtidsminnet, at vi kan bruke dem til å bygge komplekse konsepter og skape nye koblinger – til å tenke. Alt vi setter pris på i tenkningen vår, som kritisk tenkning, kreativitet og evne til problemløsning, avhenger av denne prosessen, sier han.

Det er derfor simultankapasiteten av og til stanger i veggen. Det er derfor det ikke fungerer å følge med på Snapchat samtidig som man skal studere. Det blir overfylt i arbeidsminnet.

– Det blir veldig synlig når vi skal lære et nytt språk. Vi må kunne se sammenhenger og gjøre tankesprang mellom de forskjellige delene av langtidsminnet.

Vi trenger bolker på tre–fire timer for å komme ordentlig inn i noe. Problemet er at teknologien belønner oss for nettopp det motsatte. Konsekvensene av det ser vi ikke helt ennå, sier han.

– Men er ikke hjernen fleksibel og tilpasningsdyktig?

– Jo, men ta et eksempel: Hukommelsen er knyttet til stedsansen vår. Det er derfor mange bruker husketeknikker som plasserer tall eller abstrakte fakta i et fysisk terreng. Hvis man er mindre ute og leker, får mindre følelse av egen kropp, har mindre indre geografisk landskap, kan det bli vanskeligere å løse problemer og hente frem kunnskap, sier han og nevner forsøk med blinde som viste at de brukte lengre tid på å løse problemer hvis de ikke kunne bruke hendene sine.

– Jeg er ingen teknologiskeptiker. Jeg tror det er et fantastisk verktøy som kan designe nye proteiner eller avdekke årsaker til demens, men tror vi kommer til å trenge arbeidstakere som kan bruke mer tid på de høyere kognitive stegene, sier han.

Vanlig smart

Disse paradoksene har ikke gått næringslivet forbi. Styreformann og administrerende direktør i IBM Arvind Krishna sa nylig dette til World Economic Forum:

Om den lavere delen av det kognitive arbeidet blir tatt over av genAI, vil det si at du er nødt til å lære deg kritisk tenkning. Det betyr at kritisk tenkning, uavhengig av hvilken bransje du befinner deg i, blir en egenskap som er mer og mer ettertraktet.

Forumet gir jevnlig ut rapporten Future of Jobs. Den siste, fra i fjor, viser hvilke egenskaper verdens næringslivsledere vurderer som viktigst fremover: «Analytisk tenkning og kreativ tenkning er fortsatt de mest nødvendige egenskapene for arbeidstakere», ifølge rapporten. På tredje- og fjerdeplass på listen kommer egenskaper som «motstandskraft, fleksibilitet og agilitet» og «motivasjon og selvbevissthet».

Generelt syns folk det er mer guffent å bli målt på IQ enn på personlighet. – Nils Brenna, foredragsholder, podkaster og rekrutterer.

Med andre ord egenskaper som ikke nødvendigvis fanges opp av tradisjonelle intelligenstester.
Det er muligens ting som personlighetstester er bedre på å kartlegge?

– Ledere er i gjennomsnitt velfungerende mennesker. Det er ganske bred enighet om hva som er gode egenskaper som leder. Hvis man ser på de fem store egenskapene i personlighetstester, er det godt å ha ledere som skårer lavt på nevrotisisme og høyt på ekstroversjon, åpenhet, medmenneskelighet og planmessighet. Med andre ord: Du må være robust, like mennesker, være grei, interessert og organisert, sier Nils Brenna, foredragsholder, podkaster og rekrutterer.

Han er kanskje mest kjent for podkasten «Big5» sammen med Harald Eia, der de tester kjente personer og snakker med dem om resultatene.

– Harald er for eksempel robust med lite nevrotisisme, men er ikke så glad i mennesker. Så han ville vært en dårlig sjef. Spesielt her i Norge, der det er viktig å være grei, sier Nils Brenna.

– Også viktig å være glad i endring?

– Jo da, åpenhet, store øyne og ører, interesse for endringer, nysgjerrighet. Det er jo viktig ettersom endring er en viktig del av vår tid.

– Henger IQ sammen med andre personlighetstrekk, slik dere har opplevd det?

– For å sitere vår mentor Rolf Marvin Bøe Lindgren: Vi vet jo ikke helt hvorfor de med høy IQ kjører store biler og bor i fine hus, men de med høy intelligens gjør dette i større grad, sier Brenna.

– Det er kanskje derfor man gjerne koketterer med at man er nevrotisk, men ikke med at man er uintelligent …?

– Generelt syns folk det er mer guffent å bli målt på IQ enn på personlighet. Det virker som det er verre å bli avslørt som ikke så smart, enn litt nevrotisk. Men generelt er folk flest opptatt av at det ikke er så farlig å være vanlig. Dessuten: Om man føler seg som folk flest, er man som regel lykkeligere.

Du trenger ikke bare IQ, du trenger også… Egenskaper som er etterspurt blant verdens bedrifter og organisasjoner: 1.    analytisk tenkning 2.    kreativ tenkning 3.    motstandskraft, fleksibilitet og smidighet 4.    motivasjon og selvbevissthet 5.    nysgjerrighet og livslang læring 6.    teknologisk innsikt 7.    ansvarlighet og nøyaktighet 8.    empati og aktiv lytteevne 9.    lederskap og sosial påvirkningskraft 10.    evne til kvalitetskontroll (Kilde: The Future of Jobs Survey, World Economic Forum, 2024)

Kilder

Sundets gjennomgang:
https://psykologisk.no/sp/2018/08/e6/

Røgebergs rapport fra 2018:
https://www.pnas.org/doi/full/10.1073/pnas.1718793115