Hva skal vi med høye karakterer?

De siste ti årene har ungdomsskoleelevenes gjennomsnittlige grunnskolepoeng økt fra 40,1 til 42,4. Under pandemien, da eksamenene ble avlyst og det kun var standpunktkarakterene som ble stående på karakterkortet, var snittet rekordhøye 43,4, ifølge tall fra Utdanningsdirektoratet.

Hva forteller dette oss? Det kan bety at ungdommen hadde så lite å finne på under pandemien at de leste ekstra mye. Eller det kan bety at hjemmeundervisning åpnet for nye måter å teste elevene på, som igjen åpnet for nye smutthull med tanke på hjelpemidler. Men det kan også bety at det i større grad er lærerne enn elevene som er utslagsgivende for det raskt økende karaktersnittet i grunnskolen. For norske elever både leser og skriver dårligere enn de gjorde før. Det viser både PISA og nasjonale prøver.

Samtidig viser Forsvarets evnetester fra sesjon at dagens unge presterer dårligere i oppgavene som dreier seg om norske uttrykk og hoderegning. Dette stemmer godt overens med standpunktkarakterene, der trenden er at elevene presterer dårligst i norsk, nynorsk og matte.

Rapporteringstyranniet

Selvsagt kan det hende at det ligger noe i forklaringsmodellene som ofte brukes for å vise økningen i karaktersnittet over tid: implementeringen av Kunnskapsløftet i 2006, endringer i vurderingspraksis og mer tilpasset opplæring, for eksempel.

Og her er vi inne på noe interessant. For samtidig som elevenes karakterer stiger, og i takt med implementeringen av tiltakene over, ser vi at læreryrket blir mindre og mindre attraktivt. Færre søker seg til lærerutdanningene nå enn for 20 år siden. Flere lærere blir utmattet enn før. En undersøkelse fra Utdanningsforbundet viser at en økende andel lærere melder om utbrenthet, spesielt nyutdannede lærere og lærere i grunnskolen.

Ifølge en rapport fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) er læreryrket i dag blant de mest belastede yrkene når det gjelder emosjonelt stress og utbrenthet. Høyt arbeidspress i kombinasjon med lav lønn og utfordrende arbeidsforhold er sentrale faktorer bak økningen.
Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at også flere lærere forlater yrket i dag enn for 20 år siden. Mange slutter i løpet av de fem første årene. Lærere rapporterer om høyere arbeidspress, flere administrative oppgaver og økte krav til rapportering og dokumentasjon.

Denne rapporteringen og dokumenteringen gjelder individuell karaktersetting og vurdering, Fraværsregistrering, elevenes læringsutvikling og tilpasning, meldeplikt for ulike avvik eller bekymringer. Og selvsagt rapportering av nasjonale prøver og tester.
I tillegg til det omfangsrike kravet til rapportering kommer vår tids nye nasjonalhymne individuell tilpasning.

Flere med særskilte behov

Bruken av tilpasset opplæring og spesialundervisning har ifølge Utdanningsdirektoratet og SSB økt siden tidlig på 2000-tallet. Undervisningen blir mer individualisert.

Flere elever får fritak fra vurdering med karakterer enn før, spesielt elever med individuelle opplæringsplaner (IOP). IOP gis til elever med særskilte behov, og det er en større andel elever med særskilte behov i grunnskolen i dag enn det var på starten av 2000-tallet. Elever med behov for spesialundervisning blir identifisert på en annen måte enn tidligere, og bevisstheten rundt tilrettelegging og individuell oppfølging i skolen har økt.

Loven om opplæring har også utviklet seg over tid, og begrepet særskilte behov inkluderer i dag et bredere spekter av elever som trenger tilpasset opplæring. I tillegg til elever med formelle diagnoser gjelder det også elever som trenger ekstra faglig oppfølging eller emosjonell støtte. Et økende antall elever forteller nemlig om psykososiale utfordringer som angst, depresjon og sosiale vansker, noe som også kan føre til at de får særskilte tiltak i skolen.

Ifølge tall fra SSB har andelen elever med spesialundervisning økt fra rundt fem til seks prosent på tidlig 2000-tall til over åtte prosent i dag.

Hva er normalt?

Vi har altså en skole – et samfunn – der karaktersnittet øker, lærerne flykter, evnenivået faller, og en økende andel barn og unge trenger individuell tilpasning. Regnestykket går ikke opp, og det skyldes ikke bare norske elevers fallende matteferdigheter.

Svaret på alle problemer kan ikke være mer tilpasning.

Lærere skal i dag oppdra, hensynta, tilpasse, tilrettelegge, beskytte – og selvsagt utdanne – i et klassemiljø ved hjelp av en verktøykasse som består i å dokumentere og rapportere. Det kan se ut som det er en mismatch mellom kravene til lærerne og verktøykassen de besitter. Kan det økende karaktersnittet være en form for kompensering fra en lærerstand som står i spagaten?

Høye karakterer er verdiløse dersom de skyldes inflasjon. Ikke bare er de med på å dekke over de underliggende problemene i skolen, de ødelegger også vår oppfatning av hva som er et normalt ferdighetsnivå. Hva skal til for å utmerke seg når normalen er unormalt høy? Alle elever kan ikke være eksellente, det er naturstridig. Men det er fint om det lar seg gjøre å få øye på de få som faktisk er det.