Magma Utgave 7 2021 Magma logo - lenke til Magma forsiden
TEKST: Per Asbjørn Risnes jr. FOTO: Ronja Sagstuen Larsen

Teknoklima-økonomien

Den økonomiske superstjernen Mark Esposito kom til Econa-konferansen for å få deg til å telle verdier på en helt ny måte.

Mark Esposito på Econakonferansen

Foto: Ronja Sagstuen Larsen

Mark Esposito er ikke bare en av de viktigste økonomiske tenkerne av sin tid. Han er også et ekte, moderne og globalt menneske. Han snakker seks språk flytende. Født i Sveits, oppvokst i Canada, universitetsutdanning fra Torino, doktorgrad fra Paris og New York – og for tiden bosatt i Dubai.

UTDATERTE HOLDNINGER. Dr. Mark Esposito besøker Norge og holder foredrag på en konferanse i regi av Econa. Han mener økonomer er fanget i utdaterte holdninger.

Der arbeider han som AI-rådgiver for statsministeren i De forente arabiske emirater. Så det er derfra han kommer da han stopper på Kløfta for å holde foredrag på Econas konferanse. Han drar snart videre til The Drucker Forum i Wien og Festival del Futuro i Verona. Men før det har han noen dager med samboeren sin i Oslo.

– Har dere et nytt Munch-museum? Det visste jeg ikke. Viser de det kjente maleriet, hva heter det … «Skriket» der? spør han og legger hendene opp på hver side av ansiktet for å illustrere.

– Kjæresten min kommer til å bli veldig glad for å få sett det. Er det lett å finne?

Den fjerde industrielle revolusjonen

Esposito har kommet til Norge for å snakke om det som kalles 4thIR – eller den fjerde industrielle revolusjonen. En revolusjon han må presisere:

– Den eksisterer ikke som en institusjon. Dette har ikke skjedd. Det er et syn på verden som noe som sannsynligvis vil skje de neste årene, det er noe vi må aspirere mot, sier han.

Vi må bruke både adferdsmodellering og økonomisk modellering. Vi overser hvordan vi tar avgjørelser. Det er derfor myndigheter eller en bedrift kan tro at det de gjør, er riktig, men likevel oppleve at resultatet ikke er slik de så for seg.

4thIR kommer til å forandre måten vi skaper verdier på, mener Esposito. Det vil forandre måten vi tar i bruk teknologi på for å løse sosiale utfordringer. Det vil forandre vårt ønske om å bevare og forbedre miljøet til vårt felles beste.

– Hvis vi hadde gjort noe med klima allerede da vi begynte å se skadene vi forårsaket, ville det ikke kostet mer enn tre prosent av BNP. Nå kreves det en helt annen måte å tenke om verdier på. Tidligere var verdier utelukkende numeriske. De kunne telles. Nå har verdier mange forskjellige former og særtrekk. Og vi trenger multimodeller for å måle dette.

– Hvordan da?

– Om vi bruker økonomisk tenkning til å forbedre prognosene og samtidig tar i bruk teknologi, så kan vi ta tak i noen av de utfordringene vi har, sier Esposito og forklarer med et eksempel: I mange land har man helseutfordringer som ernæring, fedme og overvekt. Hvordan folk spiser, definerer livsstilen deres på mange måter. Esposito mener vi kan bruke teknologi til å forbedre ernæring og dietter – fordi vi har data som kan forstå menneskers oppførsel.

– Vi må bruke både adferdsmodellering og økonomisk modellering. Vi overser hvordan vi tar avgjørelser. Det er derfor myndigheter eller en bedrift kan tro at det de gjør, er riktig, men likevel oppleve at resultatet ikke er slik de så for seg.

Eldre økonomiske teorier

– Er økonomer fanget i utdaterte holdninger?

– Ja, jeg tror det. Mesteparten av dette fagfeltet ble definert i det 20. århundret. Teoriene fra Keynes og den østerrikske økonomiskolen til Milton Friedman. BNP-målingene og Kuznets-kurven … De teoriene reflekterte problemene på den tiden da de ble laget, sier han.

– Hva er forskjellen i dag?

– Den gangen hadde man en overflod av ressurser, og de ble brukt for å måle verdi. I dag har vi mangel på ressurser. Men vi har ikke forandret modellene.

– Økonomer er vel også knyttet til forskjellige politiske systemer. Amerikanske økonomer vil kanskje se på Skandinavia nærmest som kommunistisk?

– Ja, det synes de om mitt hjemland Canada også. Men jeg tror enkelte nye og mer eksperimentelle land – som Singapore, De forente arabiske emirater, til dels Israel, noen av de baltiske statene og deler av Sveits – forstår at det er positivt å integrere økonomisk smidighet med sosiale velferdsgoder. Hvis du har et sunnere, mer utdannet folk, får du et mer produktivt samfunn. Mens amerikanerne ser på dette som en kostnad, ser europeere på dette som et mål.

– Og dette fører også til polarisering og pulverisering av tillit?

– Vi har trodd at digitalisering betyr tilgang for alle og automatisk tillit. Men teknologi er agnostisk. Vi må bygge den tilliten både til teknologi og til vitenskap.

– Ikke minst når det kommer til klima?

– Ja, jeg opplever av det er to forskjellige utfordringer når det kommer til klimatiltak. Den første er CEO-er – eller ledere – som ikke forstår hvordan det kan plasseres i deres selskap. De har ikke hatt samtalene om hvorfor det betyr noe. De har ikke sett hvordan det kan være en del av deres økonomiske strategi. Det er fortsatt bare en kostnad, sier han, og legger til at den andre utfordringen er de som tenker at bærekraft bare er noe som rike land kan ta seg råd til.

Smultringmodellen

– Hvis du er en vekstnasjon som Marokko, Tunis eller Egypt, så forsøker du å posisjonere deg. Hvorfor skal du ofre – hvorfor skal du tape på klimatilpasninger? Men det handler ikke om tapere og vinnere lenger – vi taper, alle sammen. Vi ødelegger planeten vår. Jeg mener man må ta samtalen til neste nivå og ikke si at det er enten økonomi eller klima som skal være levedyktig. Vi må holde oss innenfor den såkalte smultringmodellen, sier han – altså Kate Raworths teori om at vi må holde oss innenfor den ytre sirkelen i en smultring for ikke å skade planeten. Men går vi for langt inn forbi den innerste sirkelen i smultringen, blir det urettferdig og usosialt.

– Det endrer spillereglene, men det betyr ikke at spillet blir mindre meningsfullt.

– Når du får fordeler av å tenke grønt, så endrer investoradferden seg?

– Jeg har merket meg at investorer innser at det å putte penger i bærekraftige selskaper også garanterer at investeringen deres vil bli bedre tatt vare på. Det er forfriskende – endelig har vi en riktig samtale om bærekraft.

Hvis du er en vekstnasjon som Marokko, Tunis eller Egypt, så forsøker du å posisjonere deg. Hvorfor skal du ofre – hvorfor skal du tape på klimatilpasninger? Men det handler ikke om tapere og vinnere lenger – vi taper, alle sammen.

– Samtalen har flyttet seg fra HR-avdelingen til styrerommet?

– Ja, og nå er det mange CEO-er som leder an. For eksempel Paul Polman i Unilever, som har snudd hele selskapet. Bærekraft er på et bedre sted i dag enn for ti år siden. Land som Norge eller Danmark kommer til å finne ut av dette. Europa kommer til å klare det, Canada og noen deler av USA også. Andre deler av USA kommer ikke til å få det til. Og hva kommer til å skje med Nigeria? Hva med Pakistan, Bangladesh, India? De er store. Og vi er nødt til å hjelpe dem til å se det vi har klart å se.

– Hvordan da?

– Vi kan investere for å få dem til å gjøre som vi gjorde for 50 år siden, eller vi kan investere for å få dem til å gjøre som vi gjør i dag – som å prioritere grønn teknologi og sosial ansvarlighet. Vi må bruke direkte investeringer til å få dem til å gjøre ting som ikke har skjedd ennå. Det kommer til å avgjøre om den fjerde industrirevolusjonen blir vellykket eller ikke.

Bla deg gjennom hele Magma nr. 7

)

Vi bruker informasjonskapsler (cookies)

For at du skal få en best mulig brukeropplevelse, bruker vi informasjonskapsler til å hente inn statistikk om hvordan nettstedet brukes. Les mer om informasjonskapsler.