Naturens helende kraft

Mørke, lange korridorer hvor du mister fullstendig oversikten. Lite dagslys, lysegrønne, kalde vegger og sterile materialer. Dette er gjerne hvordan vi forestiller oss dagens sykehusarkitektur. Ikke bare er den lite estetisk, det er også bevist at slik arkitektur kan lede til stress, tretthet, motløshet og frykt, både hos pasienter, pårørende og helsepersonell. 

Heldigvis skjer det motsatte når arkitekturen utformes med flere naturlige materialer og vegetasjon. Da vil den virke helsefremmende ved å redusere pasientenes liggetid, dødelighet, smerte og angst. Dette har vært i fokus for leder for arkitektteamet Johannes Eggen og disiplinleder for landskapsarkitekttemaet Franziska Meisel helt siden de startet på prosjektet med å lage det nye universitetssykehuset i Stavanger (SUS) i 2015. I alle beslutninger som er tatt, har målet vært å få både pasienter, pårørende og ansatte til å føle seg vel og komme i kontakt med naturen, både i det ytre og det indre rom. De beskriver det som «pasient- og personalfokusert arkitektur». 

I kontrast til mange sykehus som er oppført de siste tiårene, har ikke nye SUS blitt til ett stort bygg, men flere bygninger i det Meisel beskriver som «en mer menneskelig skala». De fire hovedbyggene har alle store, lyse og grønne gårdsrom. Byggene er koblet sammen med glassbroer, og i midten finner vi et stort, grønt torg.

– På denne måten får pasienter og ansatte alltid se forbindelsen mellom inne og ute. Uansett hvor du befinner deg i sykehuset, skal du kunne se ut på naturen, sier hun. 

Eggen forteller at ingenting er overlatt til tilfeldighetene.

– Alle pasientrom er vendt ut mot den grønne siden, med den fineste utsikten. Utsikten mot havet og tretoppene gir pasientene rom for tankeflukt i vanskelige tider. På motsatt side, med utsikt mot gårdsrommene, har vi plassert de tyngre funksjonene og møterom, sier han. 

Vi har laget oppdagelsesstier som aktiverer folk til å trene og teste grenser. – Franziska Meisel

Arkitekt Eggen forteller om gammel lærdom som har blitt glemt de siste tiårene. Selv er han sterkt inspirert av Florence Nightingale, kjent som en pioner innen moderne sykepleie. Siden han leste teoriene hennes for 25 år siden, har han alltid tatt dem med seg i prosjektene sine. 

– Pasientrommene i nye SUS har store vinduer med dype karmer i eik som strekker seg langt ned mot gulvet. Dette sa Nightingale allerede på 1800-tallet at pasientene måtte ha for å komme i kontakt med omverdenen, sier han. 

Målet til Eggen var at korridorene skulle bli sykehusets fineste rom. 

– Og det har de blitt. Sykehuskorridorene byr også på store vinduer som gjør at du alltid kan se naturen ute og får inn rikelig med dagslys, sier Eggen. 

Videre forteller han at korridorene er formet som en ring. I tillegg til at det halverer avstanden sammenlignet med en rett korridor, blir det også lettere å orientere seg. 

– I store sykehus er det lett å miste retningen. Ringforbindelsene og store vinduer inn mot gårdsrommene og torget gjør at du alltid har mulighet til å se tilbake på inngangen du kom fra. 

Med den storslåtte utsikten og omgivelsene som rommer både gammelt kulturlandskap og skogsområder, har sykehusets plassering gitt gode forutsetninger for prosjektet. Da store deler av tomten tidligere stod urørt, har inngrep i naturen og biomangfoldet vært forsøkt redusert til et minimum. Det omsluttende skogholtet er blitt til sykehusets park, det er plantet ulike trær og planter for å bevare biomangfoldet, og jordsmonn er tatt vare på og gjenbrukt. I tillegg har de store steinene som lå på tomten, blitt ivaretatt og er nå plassert i gårdsrommene.

Målet var at korridorene skulle bli sykehusets fineste rom. – Johannes Eggen

I motsetning til mange andre prosjekter hvor landskapsarkitektene først får slippe til når bygget er ferdig oppført og pengesekken snart er tom, fikk de i nye SUS slippe til fra start. 

– For å få gode uteområder når sykehuset åpner, må det plantes tidlig. Dermed var uteområdene noe av det første som ble jobbet med i prosjektet, sier Meisel. 

Gårdsrommene og sykehusparken er utformet som et naturlig pusterom i vanskelige tider, samtidig som de oppfordrer til bevegelse. 

– Vi har laget oppdagelsesstier som aktiverer folk til å trene og teste grenser. 

Som i alle andre byggeprosjekter måtte også nye SUS gjennom flere sparerunder. Dette har imidlertid aldri gått ut over beplantningen. 

– I stedet for å redusere kostnader ved å kutte i antall planter sparte vi heller inn ved å bytte ut dyre steinheller med asfalt på torget, forteller Meisel. 

Nye SUS skiller seg fra mye annen sykehusarkitektur i Norge, men hvordan har egentlig prosjektet blitt en suksesshistorie? 

– Uten en ambisiøs byggherre med en dyktig prosjektledelse hadde vi ikke fått til noe, sier Eggen. 

Meisel forteller om et samarbeid mellom byggherre, arkitekt og landskapsarkitekt som har fungert svært godt. 

Både Eggen og Meisel er samstemte om at hele prosjekteringsgruppen har hatt et ønske om å lage det beste sykehuset som de kan lage. Nye SUS vil, når det åpner i 2025, være et mindre sterilt og kjedelig, men mer humant sykehus, der naturen skal være en del av sykehushelbredelsen.