Magma Utgave 5 2023 Magma logo - lenke til Magma forsiden
TEKST: Sissel Rødevand FOTO:

Hva skjer med pensjon og sykepenger om du er fylt 67 år og fortsatt er i jobb?

Her er en liten oversikt over hva som gjelder for opptjening av pensjon, sykepenger og uførepensjon for deg som jobber etter 67 år. Det anbefales likevel at du sjekker ut eksakt hva som gjelder deg, om det er noe du lurer på.

En mann som signerer papirer.

LANG OPPTJENING Du får opptjening i folketrygden så lenge du er i jobb, til 75 år.

Foto: Scott Graham, Unsplash

Fortsatt pensjonsopptjening 

Folketrygden 

Du får opptjening i folketrygden så lenge du er i jobb, til 75 år. Dette gjelder uansett om du har sluttet å jobbe eller ikke, og uansett om du har begynt å ta ut folketrygd. 

Foto av Sissel Rødevand

Sissel Rødevand er utdannet aktuar og er partner i Actecan AS. Hun har erfaring fra forsikringsbransjen tilbake til 1988 og har deltatt i en rekke utvalg knyttet til utformingen av pensjonssystemet. Hun har bred erfaring med både utredninger og analyser innenfor pensjon, spesielt innnefor privat tjenestepensjon.

Foto: Ronja Sagstuen Larsen

Offentlig 

Arbeider du i stat eller kommune, får du også opptjening ved arbeid etter 67 år, frem til 75 år. Det er forskjellige regler for hva du får opptjent, avhengig av om du er født før eller fra og med 1963. 

Er du født før 1963, er du med i en såkalt bruttoordning, som samordner tjenestepensjonen med folketrygden. Du kan få høyere pensjon frem til du har tjent opp nok til å kompensere for den levealdersjusteringen du får i pensjonen.1 Ellers vil du kunne komme til et punkt der folketrygden blir så stor, over 66 prosent av inntekten, at du ikke får noe fra tjenestepensjonen lenger. Dette forholdet er gjerne omtalt som samordningsfellen. Her vil regelverket slå litt forskjellig ut, avhengig av hvilket år du er født i. 

Er du født i 1963 eller senere, er du med i en såkalt påslagspensjonsordning, som kommer som et påslag til folketrygden, og ikke samordnes med folketrygden. Da er opptjeningen den samme uansett hvilken alder du har. 

Privat tjenestepensjon 

I privat tjenestepensjon får du også fortsatt opptjening etter 67 år dersom du er i jobb, og uansett om du har startet uttak av pensjonen, folketrygden eller liknende. 

I dag får du ingen uføretrygd etter 67 år. Heller ikke uførepensjon.

Dersom du er med i en såkalt ytelsesordning, vil det kunne variere på hvilken måte du fortsatt får opptjening. Dersom du har det som kalles full opptjening i ytelsesordningen, det vil si mer enn 30 års opptjening, kan det være at det eneste du har krav på, er minimum etter lov om obligatorisk tjenestepensjon, det vil si innskuddspensjon på to prosent av lønn. 

Dersom du er med i en innskuddspensjonsordning, får du innskudd på nivå med alle andre ansatte, det vil si samme prosent av lønn. 

Sykepenger 

Folketrygden 

Når du er mellom 67 og 70 år, kan du få sykepenger fra folketrygden i opptil 60 dager hvis inntekten din overstiger 2 G2 (kr 237 240 p.t.). Dette gjelder selv om du har tatt ut alderspensjon. 60-dagersregelen gjelder fra og med dagen etter du fylte 67 år, og til og med dagen før du fyller 70 år. 

Sykepenger fra folketrygden dekker kun inntekt opp til 6 G, det vil si kr 711 720 p.t. 

Offentlig 

Arbeider du i staten, er det ikke begrensning på 60 dager, da kan du få refusjon for full lønn i opptil et helt år. Dette er gitt ved hovedtariffavtalen i staten (HTA) § 18 og § 1. 

Arbeider du i kommunesektoren, kan du etter 60 dager ha rett på differansen mellom full lønn og full alderspensjon. 

Her gjelder altså ikke begrensningen på 6 G. 

Privat sektor 

Arbeider du i privat sektor, vil rettighetene dine utover det du får fra folketrygden, kunne avhenge av tariffavtale eller vilkår som arbeidsgiver har satt. 

Mulige endringer

I NOU 2022: 7 Et forbedret pensjonssystem foreslås det å innføre en normalder som kan sies å være en alder hvor alderspensjon normalt tas ut, som dagens pensjonsalder på 67 år, og der andre ytelser opphører, som uførepensjon, sykepenger med mer. Normalderen skal øke, ettersom levealderen i befolkningen øker. Arbeids- og inkluderingsdepartementet skal legge frem en stortingsmelding i desember som blant annet antas å følge opp dette punktet. 

Uføretrygd og uførepensjon 

Det er en lang vei å gå for å få uføretrygd fra folketrygden. Først må du være sykmeldt, dernest skal du «gå på» arbeidsavklaringspenger, og så blir du eventuelt innvilget uføretrygd. 

Arbeider du i privat sektor, vil rettighetene dine utover det du får fra folketrygden, kunne avhenge av tariffavtale eller vilkår som arbeidsgiver har satt. 

Men er du over 67 år, er saken enkel. Du får ingen uføretrygd etter 67 år. Du får heller ikke uførepensjon verken fra offentlige pensjonsordninger eller private pensjonsordninger. Også rett til premiefritak ved uførhet opphører ved 67 år. 

Dersom det innføres normalder i folketrygden, vil uføretrygd og uførepensjon kunne bli utbetalt lenger. En tilsvarende endring vil i så fall også måtte skje i offentlig og privat tjenestepensjon, men det er ikke gitt på hvilken måte. Dette må i så fall utredes nærmere.

Noter

1. Alderspensjonen skal levealdersjusteres, slik at den enkeltes pensjon justeres for endringer i befolkningens levealder. Dette gjelder for dem som har fått alderspensjon første gang etter 2011. 

2. G er folketrygdens grunnbeløp, og er kr 118 620 fra 01.05.2023. 

)