Overtidsbetaling er best for unge, nyutdannede – også i konsulentbransjen

De unge og nyutdannede er sårbare for forventningenes fristelser. Derfor er overtidsbetaling time for time bedre enn friheten i «særlig uavhengige» stillinger.

Tre unge voksne som samarbeider ved et skrivebord

Foto: iStock
Tekst: Anniken Astrup

DN skrev før helgen om konsulentselskaper som ansetter nyutdannede i «særlig uavhengige stillinger». Overtidsbetalt eller overtid innbakt i lønnen for slike stillinger – hva er best og mest riktig for nyutdannede?

De aller fleste tåler mye frihet, men faren er at forventninger til å jobbe flere timer øker med friheten. Nyutdannede og ferske i arbeidslivet er spesielt utsatt for fristelsen til å jobbe mye, ofte altfor mye.

Portrettfoto av smilende kvinne.

Anniken Astrup. Fagsjef og advokat i Econa.

Foto: Ragnhild Elnes, Kolonihagen.

Resultatet kan fort være utbrenthet og brente karrieremuligheter.

De som er ansatt i særlig uavhengig stilling er også unntatt fra arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser. De har stor grad av selvstendighet, velger selv hvordan arbeidet skal utføres og kontrollerer selv sin egen arbeidstid. En slik grad av selvstendighet bør unge, nyutdannede i sin første jobb ikke ha.

At konsulenter ofte jobber i team opp mot kunden med en til tider uforutsigbar arbeidshverdag, gjør ikke at stillingene dermed kan anses særlig uavhengige. De ansatte vil like fullt være underlagt både arbeidsgivers og kundens instruksjon og ledelse.

I Econa er vi åpne for å diskutere om dagens arbeidstidsreguleringer i arbeidsmiljøloven er hensiktsmessig for et moderne arbeidsliv. Det vi ikke diskuterer, er arbeidsgivers ansvar for den enkeltes psykososiale arbeidsmiljø. Og arbeidstid skal kompenseres.

Blir timelønnen lav, utnytter arbeidsgiver i for stor grad sin makt over arbeidstager. Det er uakseptabelt, men vi vet at det dessverre skjer.

I 2015 svarte 62 prosent av Econas medlemmer at de opplevde å jobbe gratis for arbeidsgiver i privat sektor, og i offentlig sektor var andelen 39 prosent. Ser vi på tallene bak, svarer 81 prosent at de gjorde det fordi arbeidsgiver forventet det, og 61 prosent knyttet det til kulturen hos arbeidsgiver.

Litt over halvparten sier de jobber ekstra på eget ønske og for karriereutvikling hos arbeidsgiver.

Det er arbeidsgiver som har ansvar for å sette grenser dersom en arbeidstager jobber for mye. Friheten enkelte konsulenthus gir sine arbeidstagere, fratar ikke arbeidsgiver dette ansvaret.

Arbeidsgiver må også være bevisst på at en del nyutdannede kommer fra en til dels usunn studiekultur, der timer på lesesalen er viktigere enn kunnskapen man har tatt til seg.

Ikke alle tåler lange dager og helgejobbing like godt. For enkelte er langtidsvirkningen av harde arbeidsuker også usikker.

Langdryge «helvetesuker» som utsilingsmetode, eller «helvetesmåneder», har negative konsekvenser også for arbeidsgivere. Det ensidige søkelyset på arbeidskapasitet gjør at mange flinke personer holdes utenfor. Det gir et mindre mangfoldig arbeidsliv. Det er samfunnet ikke tjent med.

Til slutt er det staten som bærer kostnaden om enkeltansatte blir utbrente og sykmeldte.

Unge som stiller store krav til seg selv og som blir møtt med høye forventninger fra arbeidsgiver, er sårbare for å bli overarbeidet. Disse har et særlig behov for vern.

Dette taler for at løsningen med overtidsbetalt time for time, som revisjonsbransjen har, er bedre enn de mer frie løsningene enkelte andre konsulenthus har. Overtidsbetaling er bedre enn «særlig uavhengig stilling» for unge og nye i arbeidslivet. Det er mer ryddig, sikrer forutsigbarhet og arbeidsgiver tvinges til å vurdere behovet for arbeidstid utover lovens grenser.

Saken ble først publisert hos DN.no.