Forvalteren som elsker prosesser

Bakgrunnen til Tangen bør være kjent for de aller fleste nå. Mannen som i 2013 ble kalt «Norges ukjente milliardær» av DN, bygde opp fondet AKO Capital til en så stor suksess at han ble blant landets rikeste, før han valgte å bli oljefondssjef. Altså strengt tatt byråkrat.

– Å jobbe i et byråkrati har vært kjempespennende, bedyrer Nicolai Tangen.

– På enkelte ting er det lang rullebane. Andre beslutninger må tas kjapt. Jeg har hatt en bratt læringskurve og lært mye nytt siden jeg begynte i Oljefondet, fortsetter han.

På spørsmål om hva som driver ham, svarer 54-åringen nettopp læringen, samt tilfredsstillelsen av å lede en viktig samfunnsfunksjon.

Liker å jobbe med systemer

At han skulle bli forvalter, var planen allerede fra barndommen. Nicolai Tangen leste Norges Handels og Sjøfartstidende i stedet for Donald, og hørte børsmeldinger på radio i stedet for «Ti i skuddet». Da han var 16, fikk han ekstrajobb i fondsavdelingen i Sørlandsbanken.

I 1999 og 2001 ble han kåret til beste forvalter innen sitt område av Reuters og omtalt som en «superstjerne i bransjen».

Hvor mye forvaltning får du egentlig gjort som oljefondssjef?

– Jeg holder på med de store allokeringsbeslutningene, som vektingen mellom aksjer og obligasjoner. I tillegg jobber jeg med å utvikle fondets investeringsprosesser for å gjøre dem grundigere, svarer han, og legger til at resten av arbeidsdagene går med til oppgaver som kommunikasjon og ledelse.

Nicolai Tangen krever å bli trodd på at han faktisk liker å jobbe med prosesser og organisasjonsbygging – selv om han innrømmer at det slettes ikke er vanlig blant forvaltere.

– De flinke forvalterne syns som regel at slikt arbeid er kjedelig. De vil helst slippe å bygge organisasjon. Derfor bygger de heller ikke systemer som kan overleve dem, sier Tangen.

Feillæring i system

Selve kjøps- og salgsbeslutningene i Oljefondet gjøres altså av andre. Likevel tror Tangen at den solide forvalterbakgrunnen er en stor fordel i jobben. Ikke bare for å få respekt innad i organisasjonen, men også blant folk flest.

– Det som gir oss lisens til å operere, er tillit. Det er ikke sikkert at bakgrunnen min har så mye å si når alt går bra. Men i denne bransjen blir det rufsete innimellom, og da er den nok en fordel.

For virkelig å skape verdi, blir det mye mer spennende hvis du kombinerer økonomi med andre fag.

Like fullt mener han at den viktigste egenskapen for å lykkes som oljefondsjef – eller i det meste annet, for den saks skyld – er det han kaller «selvsikker ydmykhet».

– I det legger jeg å være sikker på det du driver med, men også veldig oppmerksom på det du ikke kan. Og du må være i kontinuerlig læremodus, og sette feillæring i system, forklarer Tangen, og kommer med en bokanbefaling i samme slengen: «Think Again» av organisasjonspsykologen Adam Grant.

– Den sier at du skal se på det å gjøre feil, som en viktig sak. Jeg ser ingen grunn til å være snill mot meg selv, sier han.

Er du like nådeløs også mot medarbeiderne?
– Nei. Feedback til medarbeidere er noe annet. Da er jeg litt snillere, svarer han med et smil.

Psykologi og økonomi

Nicolai Tangen holder fortsatt fast på at økonomifaget han ble fascinert av som barn, er verdens mest spennende. Samtidig er det ingen tilfeldighet at boken han tipset om, er skrevet av en psykolog.

– Økonomifaget innbefatter utrolig mye, og er ekstremt komplekst. For virkelig å skape verdi, blir det likevel mye mer spennende hvis du kombinerer økonomi med andre fag, sier han.

Selv har han blant annet tatt en mastergrad i sosialpsykologi. Det er et fag han virkelig anbefaler.

– Sosialpsykologien prøver å forklare hva som driver folks handlinger, og dermed også i finansverdenen. Det omhandler risikovillighet, frykt og grådighet – og hvordan de henger sammen. Det er jo høyinteressant i mitt fagfelt hvor både psykologi, juss og politikk spiller inn og noen ganger kan forandre spillereglene, sier han.