– Det er ikke en jobb jeg vil pensjonere meg i

For Espen Bjervig er jobben som langrennssjef verdens gøyeste. Enn så lenge. For han vet at den har et datostempel.

Espen Bjervig

Espen Bjervig

Foto: Norges Skiforbund

Som langrennssjef har Espen Bjervig ansvaret for hele Langrenns-Norge. Det vil si alt fra rekruttering, anlegg og trenerutdanning til det som i realiteten er toppen av et isfjell med over 100.000 medlemmer: Toppidretten. 

– Du er med andre ord CEO for norsk langrenn? 

– Hvis vi hadde brukt de titlene, hadde det vært min tittel, ja, bekrefter han. 

Lederjobb med særegenheter 

Han beskriver jobben som en «klassisk lederjobb». I det ligger at han som langrennssjef har ansvaret for alt fra økonomi og medarbeidere til omdømme og kultur.  

Samtidig er stillingen annerledes enn andre lederstillinger.  

– Mange av gruppene våre er høyprestasjonsteam. Det gjør at det er masse følelser involvert, og utrolig mye passion. Da kan det bli ganske høylytte diskusjoner, sier det tidligere langrennesset, som blant annet har verdenscupseier og VM-sølv i stafett på merittlista. 

Han mener at toppidrettsbakgrunnen ikke er nødvendig for å lykkes i jobben. Erfaring fra idretten, derimot, tror han er en forutsetning. 

Du trenger ikke å ha vært en ekstremt god skiløper. Men du må kjenne til kulturen og hvordan utøvere tenker. Du må rett og slett forstå at det er en grunn til at topputøverne blir nettopp det. At de som kommer så langt, ikke er A4-mennesker

Tok alle eksamener på høsten 

Espen Bjervigs interesse for økonomifaget kom mens han studerte på Blindern. Etter et år med matematikkstudier på universitetet hoppet han over til BI, hvor han tok en mastergrad i finans.  

Samtidig begynte resultatene i langrennssporet å bli virkelig gode. 

– Jeg holdt full fart på studiene. Men idrettssatsingen gjorde at jeg aldri tok eksamener på våren. Jeg tok alle på høsten, hjulpet av gode medstudenter som hjalp med notater når jeg reiste på renn og samlinger, forteller han. 

Og legger til at selv et slikt opplegg ikke helt lot seg forene med toppresultater. 

– Det ble først skikkelig fart på skigåingen da masteroppgaven var levert. 

Har lært å prioritere

Espen Bjervig

Espen Bjervig

Foto: Norges Skiforbund

– Hva har du lært av toppidretten som du har tatt med deg i yrkeslivet? 

– Det jeg føler at jeg har tatt med meg, er evnen til å prioritere. I toppidrett – og lederjobber – blir du aldri ferdig. Samtidig kan du ikke jobbe døgnet rundt. Da må du prioritere de viktigste oppgavene og gjøre dem skikkelig, svarer Bjervig og legger til:  

– Det er ganske mange tusen uåpnede eposter i innboksen min. Hvis det er noe viktig, regner jeg med at noen vil purre på det. Oppgavene som følger med et lederansvar, er så enormt at du må tørre å prioritere. Det er menneskene og verdiene våre som er i fokus, derfor blir samtalene viktigere enn eposter. 

Ingen nedtur å gå til «vanlig» jobb 

Etter endt siviløkonom-studie begynte Espen Bjervig på det som kan kalles en vanlig karrierevei. Han var salgssjef i AstraZeneca, jobbet i og ble senere daglig leder i Acta Kapitalforvaltning og deretter Bj Sport. 

Da muligheten til å bli langrennssjef bød seg, var likevel fristelsen for stor. 

– Vi diskuterte det hjemme først. Det er jo en svært synlig jobb hvor «alle» har meninger om det du gjør, og det er store og synlige krav til å levere. I tillegg innebærer den mye reising. Men samtidig er det en jobb hvor jeg får kombinert hobbyen, interessen og utdanningen min, forklarer han. 

– Det høres ut som verdens gøyeste jobb for Espen Bjervig? 

– Ja. Akkurat nå er den det. Etter et år hvor det meste har vært nedstengt, og barneidretten, trenerutdanningen – hele Langrenns-Norge – bare venter på at snøen skal komme… Den viljen og driven er unik for idretten. Og det trigger, svarer Bjervig. 

Samtidig benekter han at det vil bli en nedtur å gå tilbake til en «vanlig» lederjobb en gang i fremtiden. 

– Du har en begrenset levetid i en jobb som denne. Den krever at du er sulten. Så det er ikke en jobb jeg vil pensjonere meg i. Vi blir gjerne rundere i kantene etter hvert som vi blir eldre. Det er det ikke plass til som langrennssjef, selv om jeg selvsagt er opptatt av både raushet og gode samtaler i arbeidshverdagen vår, forklarer han.