Aldersdiskriminering i arbeidslivet må bekjempes

Vi blir stadig eldre, og må derfor stå lenger i jobb. Samtidig er aldersdiskriminering utbredt i arbeidslivet. For å få bukt med dette må vi jobbe med holdningsendringer og ta livet av gamle myter om eldre arbeidstakere, skriver Nina Riibe og Haakon Christopher Sandven.

Portrett av Nina Riibe, administrerende direktør i Econa

Nina Riibe, administrerende direktør i Econa.

Foto: Ronja Sagstuen Larsen
Tekst: Nina Riibe, administrerende direktør i Econa og Haakon Christopher Sandven, medlem av lønns- og arbeidsutvalget i Econa

For å ta det siste først: forskning publisert i blant annet Harvard Business Review og det amerikanske folkehelseinstituttet viser at det er en myte at eldre arbeidstakere er utdaterte og mindre produktive enn yngre. Tvert imot viser en rapport fra OECD at bedrifter som er gode på aldersmangfold ser ut til å være mer lønnsomme. Vi vet i tillegg at eldre arbeidstakere er mer lojale, og kan tilføre både bedriften og yngre ansatte verdifull erfaring.

Allikevel viser undersøkelser fra OECD at alder er den vanligste årsaken til opplevd diskriminering i arbeidslivet. En annen undersøkelse, også den fra OECD, viser at kun fire av hundre norske arbeidstakere i aldersgruppen 55 til 64 år har blitt ansatt det siste året – det halve av OECD-snittet. Det er faktisk bare tre land scorer lavere enn Norge.

I en undersøkelse fra Senter for seniorpolitikk og OsloMet oppgir hver femte yrkesaktiv over 50 år å ha opplevd aldersdiskriminering. Tre av ti sier at eldre arbeidstakere forbigås ved forfremmelser og intern rekruttering. Likestilling- og diskrimineringsombudet oppgir videre at 60 prosent av de i 50-årene som slutter står uten jobb tre år senere, og at 50.000 arbeidsdyktige i alderen 50-64 år lever av arbeidsavklaringspenger.

Mye tyder altså på at arbeidslivet ikke er klar for at vi skal gjøre som Pensjonsutvalget sier, jobbe lenger. For å lykkes med å få folk til å stå lenger i arbeid mener vi at virkemiddelpakken må revurderes, samtidig som det trengs en endring i holdninger hos arbeidsgivere.

Det må blant annet bli enklere å ta etterutdanning midt i karrieren. Med en etterutdanning sørger man for å holde seg oppdatert og attraktiv. Incentiver for å stå lenger i jobb må utredes, og man bør se på aldersgrenser og særaldersgrenser. I tillegg undres vi over om arbeidstakere over 60 år er tjent med at det er en lovfestet plikt til å ta ut det som på folkemunne blir kalt for «senioruke»? Kanskje den kan gjøres om til en «kompetansehevingsuke»?

Men det viktigste av alt er å jobbe med holdninger. Mange arbeidsgivere har et feilaktig og utdatert syn på eldre arbeidstakere. Samfunnet går glipp av mye produktiv og lønnsom arbeidskraft ved aldersdiskriminering. Den arbeidsgiveren som griper muligheten og tenker aldersmangfold i ansettelser vil tjene godt på dette, både fordi mangfold lønner seg – men også fordi man vil bli en mer attraktiv arbeidsplass.

Innlegget sto i Dagsavisen 14.02.2023