Spørsmål og svar om Rikslønnsnemndas kjennelse og lokale forhandlinger i 2024

Rikslønnsnemnda består av tre nøytrale dommere, to faste medlemmer fra partene i arbeidslivet (uten stemmerett) og én fra hver av partene i konflikten. I dette tilfellet er det Akademikerne stat, og Staten ved arbeidsgiverpolitisk avdeling i Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet. Akademikernes sak behandles 7. november. Det gjør også Unio sin sak. LO-stat har krevet frivillig lønnsnemnd og vil få sin sak behandlet 15. november. Ingen får et resultat, før alle sakene er avgjort. Det vil kunne gå litt tid til skrivearbeid.

Hva skjer med de lokale forhandlingene?

Det blir lokale forhandlinger- Når det blir vet vi ikke før Rikslønnsnemndas kjennelse kommer- og det skjer etter 15. november

Er det sannsynlig at vi rekker forhandlinger i år?

Det vet vi ikke enda- det avhenger av når kjennelsen kommer og hvor lang tid Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet bruker på informasjon og beregning av pott.

Kan lønnsoppgjøret ende opp med å bli i januar? februar?

Ja, det kan det.

Er det fare for at årets midler fordeles flatt fordi oppgjøret blir så utsatt?

Vi anbefaler at dere har reelle, lokale forhandlinger. Partene må bli enige om fordeling av lønnsmidler lokalt. Dere kan bruke alle virkemidlene i HTA 2.5.4.

Vil det være slik at en eventuell lønnsforhandling fremdeles vil ha tilbakevirkende kraft til mai, eller vil virkningstidspunktet settes til et annet tidspunkt?

Rikslønnsnemnda bestemmer virkningstidspunkt. I praksis har Rikslønnsnemnda i de fleste avgjørelsene bestemt at tidspunktet settes til når streiken avsluttes.

De som har inntektsgrense som følge av ytelser fra Statens pensjonskasse vil kunne oppleve at denne blir forskjøvet. Økningen i inntektsgrense for nytt lønnsnivå vil ikke hensynta etterbetaling fra året før. Dette må vi ta opp med departementet.

Kan det ha noen skattemessige konsekvenser at utbetalingen fra årets oppgjør utsettes til neste år?

Ja – dette må vi diskutere med departementet.

Hvordan kan de tillitsvalgte forberede seg lokalt: 

• Snakk med de andre foreningene. Dette er spesielt viktig i år. Kanskje kan dere få til noe felles krav eller felles prioriteringer som gjør at selve forhandlingene går raskere. Vi håper at alle får til reelle lokale forhandlinger,
• Lønnssamtaler. Minn lederne og medlemmene om at de må gjennomføre lønnssamtaler. Det går fint an å diskutere lønn uten at potten er kjent.
• Forberedende møte – det kan dere ha før vi vet resultatet fra Rikslønnsnemnda. Det kan være vanskelig å diskutere pottens størrelse og hvor stor andel som skal gå til generelt tillegg før vi vet de nøyaktige rammene, men forhandlingsprosessen kan dere diskutere.
• Dere kan avtale forhandlingsdatoer. Vi vet at det blir lokale forhandlinger, og at de bør avholdes raskt etter at Rikslønnsnemnda har avgitt kjennelse. Sett gjerne av tid til både forhandlingsmøte og et reservemøte med en gang. Det er lettere å avlyse et møte som ikke trengs enn å finne tid til et nytt møte i siste liten.
• Statistikk og tallgrunnlag. Før forhandlingene må dere være enige om tallgrunnlaget. Som et minimum trenger dere lønnsoversikt for alle ansatte på deres avtale. Vi anbefaler at dere ber om å få lønnsoversikt for hele virksomheten.
• Føringer og prioriteringer. Den lokale lønnspolitikken bør alltid være førende for de lokale forhandlingene. Det kan imidlertid være tilleggskriterier som gjør seg spesielt gjeldende. De bør dere diskutere i det forberedende møtet.
• Generelt tillegg. Dere kan diskutere om deler av potten skal brukes til et lokalt generelt tillegg og/eller gruppetillegg. Om det skal gis, og i så fall hvor stort, er ikke bindende før forhandlingene er avsluttet og protokollen signert. Det kan være vanskelig å sette et nivå for generelt tillegg uten å kjenne potten, så kanskje bør denne diskusjonen holdes mer overordnet i år enn ellers.
• 5.3. forhandlinger kan gjennomføres som vanlig, og med fordel før rikslønnsnemndas kjennelse.