Klimameldingen: – Den nødvendige omstillingen i norsk økonomi utsettes.

I Klimameldingen foreslår regjeringen å kutte utslippene med 70–75 prosent innen 2035. Det gjenstår imidlertid en vesentlig uklarhet om hvorvidt utslippskuttene skal oppnås gjennom innsats nasjonalt eller gjennom kvotekjøp fra utlandet.

Christoffer Gundersen og Anniken Aarrestad i Econa.

Foto: Håkon Randgaard Mikalsen

Econa, fagforeningen for masterutdannede økonomer, ser med bekymring på denne usikkerheten, som kan skape uforutsigbarhet for næringslivet – en usikkerhet som motvirker de nødvendige investeringene i grønn omstilling.

– Regjeringen er utydelige på om de nye målene skal innfris med nasjonale tiltak eller kvotekjøp i utlandet. Her oppfordrer vi Stortinget til å sette et nasjonalt mål om utslippskutt, sier Christoffer Gundersen, leder for bærekraft i Econa.

Både Miljødirektoratet og Klimautvalget 2050 understreker at nasjonale mål er avgjørende for å gi forutsigbarhet og trygghet for norsk næringsliv. Econa mener derfor at tiden er overmoden for et bredt klimaforlik på Stortinget som kan stake ut en tydelig klimapolitikk for de neste årene.

– Vi ser et stort potensial i et klimaforlik på Stortinget. Et forlik må sikre at Norge setter seg mål for utslippskutt nasjonalt. Det vil sikre næringslivet den forutsigbarheten som trengs for å investere i omstillingen. Å bruke kvotekjøp som en krykke utsetter nødvendig omstilling og svekker Norges konkurransekraft, sier Gundersen.

I tillegg til behovet for nasjonale utslippskutt, peker Econa på viktigheten av å styrke økonomiske virkemidler som CO₂-avgiften. Econa ønsker å trappe opp CO₂-avgiften på en forutsigbar måte – med en økning til 2.000 kroner per tonn innen 2030 og en videre opptrapping frem mot 2035. Dette vil ikke bare gjøre det dyrere å forurense, men også fremme investeringer i grønn teknologi og utslippskutt ledet av industrien selv.

–  I tillegg bør vi få på plass en langsiktig støtteordning for utslippskutt i industrien for å unngå at industri som omfattes av EUs kvotesystem flyttes til land med slappere klimapolitikk, forklarer Anniken Aarrestad, bærekraftsrådgiver i Econa.

Econa fremhever at et grønt skifte krever strukturelle grep for å diversifisere norsk økonomi og redusere avhengigheten av sektorer som binder opp ressurser og kompetanse. Både klima- og naturkrisen krever en omstilling på tvers av alle samfunnsområder – en omstilling som må balanseres med økonomisk vekst og et konkurransedyktig næringsliv.

I Klimameldingen løfter regjeringen frem sirkulære løsninger som både klimatiltak og beredskapsgrep. I tillegg vil de benytte UFF-rammeverket fra Klimautvalget (Unngå–Flytt–Forbedre) i videre politikkutvikling. Econa mener dette er et viktige grep for å sikre helhet og retning i omstillingen, og forventer at regjeringen følger dette opp med konkrete virkemidler som styrker sirkulære forretningsmodeller når ekspertgruppen for sirkulære virkemidler legger frem sin rapport i slutten av mai.

– Det er først når det lønner seg å lage sirkulære forretningsmodeller næringslivet virkelig kan levere på omstilling, sier Aarrestad.