Tolv råd til unge studenter

Du vil helst ikke ha gode råd. Du vil helst bare ha støtte. Vi vet det godt. Du vil gjøre dine egne erfaringer, møte motstand på egen hånd, tenke selv.

Og du har rett.

Du som er student nå, tidlig i tjueårene, fortjener å oppleve å stå på egne bein. Den som aldri får gjort noen feil, lærer ikke stort. Men den som aldri tar til seg andres erfaringer, som aldri lytter til levd liv, kan også bruke lang tid på å oppnå klokskapen.

Derfor får dere noen gode, bevingede ord med dere likevel, som en slags avgangstale fra et knippe folk som har gått opp løypa før dere.

Men, som vi i min generasjon ville sagt da vi var unge, ta det med en klype salt.

1. Finn noe du elsker

Da Apple-sjef Steve Jobs holdt tale til avgangsstudentene ved Stanford University i 2005, sa han til latter fra studentene: «Dette er det nærmeste jeg har kommet en avgangsseremoni. Jeg hoppet av. Det var det lureste jeg kunne gjort». Han fortalte at han da kunne ta de kursene han interesserte seg for, som kalligrafi – en ferdighet han aldri trodde han ville få bruk for, helt til de skulle velge fonter til den første Macintoshen ti år senere.

Du er nødt til først å finne noe du elsker. – Steve Jobs, Apple-gründer.

«Du kan ikke se hvordan ting henger sammen, når du ser forover, bare når du ser bakover. Du må stole på at punktene kommer til å avsløre et bilde lenger frem. Du er nødt til først å finne noe du elsker», sa han og avsluttet med: «Stay Hungry! Stay foolish!»

Gründer og selverklært shippingsosialist Birgit Liodden hoppet også av skolen. Som 16-åring ville hun bli hestekiropraktor, og da var det ikke tid til lekser. 20 år senere hoppet hun også av en godt betalt jobb i shippingbransjen for å bli bærekraftsgründer. Hun har forsøkt å følge rådet bestefaren skrev i et brev til alle barnebarna sine: «Du må selv ta ansvaret for å finne din plass og din fremtid. Du må jobbe hardt og stå på.»

– Han døde i en bilulykke samme dag som jeg leste det brevet. Jeg har nok vært opptatt av å leve livet mitt på en måte som han og bestemor kunne stått for, sier Liodden.

Finansmann og siviløkonom Thorstein Selvik mener også at man må finne noe man elsker å drive med. Men han mener utdannelse og kunnskap har en egenverdi. Den klassiske dannelsen lærer deg å lære, uavhengig av hva du skal bruke det til.

– Du må studere det du interesserer deg for, spesielt på bachelornivå. Ordet betyr jo «ungkar», eller en «fri sjel», som skal suge til seg kunnskap i en periode. Studer det du er egnet til, da blir du best, sier han.

Studer det du er egnet til, da blir du best. – Thorstein Selvik, finansmann.

2. Nyt studietiden

Selvik innrømmer at det er ikke all lærdom som står på læreplanen.

– På visse skoler er folk veldig like både i verdinormer og innstilling. Sørg for å omgi deg med folk som ikke er identiske med deg selv, det lærer du mye av, sier Selvik, som også lærte veldig mye om prosjektarbeid ved å engasjere seg i utenomfaglige prosjekter på NHH.

– Noen av de mest aktive i studentmiljøet fikk strålende karrierer, sier han, men innrømmer også at de nerdene hans generasjon kalte ubåtene, som stort sett satt og leste og bare kom opp etter luft og en bitte liten fest av og til, har fått sin hevn i dag.

Tidligere utdanningsminister, næringsminister, arbeidsminister og stortingsrepresentant, nå samfunnsredaktør i E24, Torbjørn Røe Isaksen ser også tilbake på studietiden som en tid med andre muligheter enn ute i virkeligheten:

Nyt studietiden! – Thorbjørn Røe Isaksen, ekspolitiker, redaktør.

– Det kommer sjelden en ny anledning hvor du kan fordype deg i fag på samme måte som under studiene. Det er faktisk noe jeg savner! Dermed blir rådet: Nyt studietiden! sier han.

3. Drøm stort, stå på

Seriegründer Idar Vollvik har opplevd både høye topper og lave daler med sine forretningsideer. I dag kaller han seg nettbutikkdriver, med 15 butikker under paraplyen Norske Nettbutikker. Han har ett enkelt råd til den som møter motgang:

– Det jeg lærte, er at en må fokusere på det positive i livet og evne å legge de negative tingene bak seg, sier han og legger til at før man kommer så langt, må man ha et mål:

– Drøm stort! Det koster like mye som å drømme smått. Og eneste måten å oppnå målene dine på er å se til å komme i gang.

– Den beste måten å oppnå drømmene sine på er ved å jobbe hardt, være nysgjerrig og søke ny kunnskap og lærdom. Dette er en kontinuerlig prosess og slutter ikke ved endt studium, sier bærekraftsanalytiker Thina Saltvedt.

Birgit Liodden er enig. Hun mener du må lage deg en retning eller et slags kompass som du kan ta opp igjen gjennom livet og justere etter.

– Jeg bruker selv den japanske modellen ikigai. Hva har du av egenskaper og talenter? Hva gir deg glede? Og hva trenger samfunnet rundt deg som du også kan leve av? Sett deg konkrete områder å jobbe med og mot underveis, og hold utkikk etter områder som dukker opp, som du kanskje ikke hadde tenkt på da du startet. Og så er den viktigste delen å ikke forvente at ting kommer av seg selv. Det trengs dedikert innsats over tid, hardt arbeid i miks med avkobling og dessuten utholdenhet, sier hun.

Drøm stort! Det koster like mye som å drømme smått. – Idar Vollvik, gründer.

4. Du lærer ikke på skolen hva du skal bli

Erling Kagge har alltid likt å sette seg mål – bare de var hans egne mål, ikke Thor Heyerdahls, naboens eller familiens. Det kunne være å seile over Atlanterhavet, hjelpe noen som trenger det, kjøpe en flaske champagne, takke nei til en fristelse, skrive en bok, starte forlag, bli advokat, stifte familie.

Hvordan du når de målene du setter deg, kan du ikke alltid studere deg til. I boka Alt jeg ikke lærte på skolen forteller Kagge at lite av det han lærte på jussen, forberedte ham på å bli polfarer, forlegger og kunstsamler.

Da han begynte som advokatfullmektig i Norsk Hydro som ung, følte han ganske raskt at bedriften var nærmest avhengig av ham og oppgavene hans. Det gjorde det vanskelig å se at han hadde andre valgmuligheter i livet.

– Jeg var rett og slett i ferd med å forføre meg selv og glemme at jeg kunne velge en annen retning. Det du kan være sikker på når du har begynt en løfterik karriere innen selskapsrett, er selvfølgelig at det bare blir mer selskapsrett. Det endte med at jeg sluttet og bestemte meg for å gå til Sydpolen. Året etter gjorde arbeidsgiveren min det bedre enn noen gang, sier Kagge.

Det du kommer til å angre på etter som tiden går, er trolig sjansene du ikke tok. – Erling Kagge, polfarer og forlegger.

Alle må selvfølgelig ikke dra til Sydpolen, men alle må finne sin egen pol. Og alle må forsøke å selv velge å bli eller dra, som The Clash en gang sang.

– Det du kommer til å angre på etter som tiden går, er trolig sjansene du ikke tok. Det du ikke gjorde, mener Kagge.

5. Finn deg en mentor

Lan Marie Berg hadde tatt bachelor i utviklingsstudier og hatt noen korte engasjementer i UDI da hun ble anbefalt å søke en fast stilling. Det var da en av de eldre kollegaene dro henne til siden og sa: «Du kan gjøre en god jobb her, men du kommer til å stange i et tak, og du vil kanskje aldri ta den masteren du vil, så jeg vil råde deg til å ikke søke.»

– Jeg er veldig glad for det rådet, det er så lett å bli værende et sted. Men det er viktig å tenke litt lenger frem. Det førte til at jeg tok masteren min. Men samtidig er det nødvendig å gjøre en god jobb der du er. Hvis man er ambisiøs, har man gjerne blikket rettet langt frem mot et mål. Da er det viktig å huske at det er arbeidsinnsatsen her og nå som teller, sier Berg, som råder folk til å finne seg noen de kan lære av.

Det er arbeidsinnsatsen her og nå som teller. – Lan Marie Berg.

– Jeg har hatt flere mentorer, blant annet erfarne politikere fra andre partier, som kunne rettlede meg som ny på Stortinget. Og min første leder i Antirasistisk senter ga meg verdifull politisk og ideologisk skolering, sier hun.

Birgit Liodden mener det er et godt råd å se på sjefen sin som en mentor man kan lære av, en som kan guide deg både profesjonelt og som menneske.

– Tenk på deg selv som en hjelper som er der for å lære deg problemløsing og å utvikle deg selv gjennom praktisk læring. Vær åpen og ærlig om hvem du er, hva du kan – og ikke minst hva du er usikker på, ting du ikke forstår, sier hun og understreker at man må tørre å spørre om hva som haster, og hva som må prioriteres. Da får man kanskje råd om smart metodikk som gjør det raskere å løse oppgaven.

6. Vær snill med sjefen, men snillere med deg selv

De fleste som havner i arbeidslivet, kommer til å forholde seg til en sjef. Selv de som havner utenfor arbeidslivet, må forholde seg til en sjef – på godt og vondt. Noen ganger vil du oppleve sjefen som en mentor, andre ganger er hen en diktator. Du må takle begge artene.

Erling Kagge har vel å merke selv vært sjef så lenge at det kan ha påvirket hans råd om hvordan man skal takle sin første jobb:

– Kom tidlig, si ja til alle oppgaver, lytt og svar, og gå sent. Det likte min første sjef, Anders Ringnes i Norsk Hydro, svært godt, sier han.

Berit Svendsen har også vært sjef i store deler av arbeidslivet sitt. Den tidligere konsernsjefen i Telenor, nå spesialrådgiver i Advansia, mener de beste rådene hun fikk da hun var yngre, var å være nysgjerrig og se etter muligheter generelt – og ta sivilingeniørutdannelse spesielt. For den som er på vei ut i sin første jobb, mener hun det er viktig å analysere hva som forventes av deg i denne jobben, og hva du må gjøre for å lykkes.

– Vær nysgjerrig. Finn ut hvilke personer du bør kontakte for å få gode råd om muligheter med den nye jobben og hvordan du kan skape resultater der. Du bør også sørge for å få æren for den jobben du gjør, og fortelle om det, sier Svendsen, som mener man selv har et ansvar for å lykkes i jobben. Hindringer kommer du uansett til å møte på.

– Hvis det er sjefen som er hinderet, finn en ny jobb og en ny sjef som er opptatt av å utvikle området du er interessert i. Hvis du opplever at en dør lukkes, se etter om en annen dør har åpnet seg. Vær tålmodig, det kan ta litt tid å se de nye mulighetene, sier Svendsen.

7. Ikke glem naturen

Det beste rådet noen har gitt Elle Márjá Eira, er at «naturen er den beste medisin». Artisten og filmskaperen har brukt mange krefter på å gi tilbake til naturen. Hun mener det betyr å være mot andre slik du vil at andre skal være mot deg. Det omfatter både mennesker, dyr og planeten vår.

– Slutt aldri å tro på deg selv. Jobb hardt, og tenk at alt er mulig. Veien blir til mens man går. Jeg tror også det er viktig å være nysgjerrig. Det å leve dag for dag. Ikke alle dager er perfekte, og det er også helt greit. I motgang åpnes nye dører, og du lærer både av egne og andres feil. Gi litt mer faen, mener hun.

Slutt aldri å tro på deg selv. – Elle Márjá Eira, artist og filmskaper. 

8. Fremtiden trenger mot og selvinnsikt

Det er vanskelig å treffe planken med akkurat din utdannelse og dine ambisjoner. Det er lett å bli blendet av teknologiske løsninger. Men det er fortsatt mennesker som skal befolke kloden vår. Det er våre egenskaper som skal styre. Men hvilke egenskaper vil vi trenge?

Vollvik mener samfunnet er konstant i endring, så fleksibilitet og omstillingsevne er viktig. Mens Eira tipper på at integritet, åpenhet og fravær av selvhøytidelighet blir det viktigste foruten humor.

Norsk-afghanske Samina Vabo Ansari er cyberjurist, foredragsholder og gründer. Hun mener en av de viktigste egenskapene du kan ha fremover, er å kjenne deg selv.

– I en tid hvor informasjon flyter fritt og meningene er mange, er det mer kritisk enn noensinne å vite hvem du er, hva du står for, og hvordan du vil bruke den kraften du har. Dette krever selvransakelse og en kontinuerlig vilje til å forstå og utvikle deg selv, sier hun.

Verden trenger modige individer som tør å utfordre status quo og drive frem innovasjon og positiv endring. – Samina Vabo Ansari, gründer.

Hun tror mot er en egenskap som vil være avgjørende fremover.

– Du må være modig for å stå opp for det du tror på, bruke din stemme og handle i tråd med dine verdier, spesielt når det betyr å gå mot strømmen. Verden trenger modige individer som tør å utfordre status quo og drive frem innovasjon og positiv endring, mener hun og legger til at motet også må underbygges av selvinnsikt.

9. Tål å gå på trynet

Med selvinnsikt kommer kanskje også frykten for å velge feil, angsten for å dumme seg ut, skammen over en fiasko. Det er lett å si at man lærer noe av det. Det er allikevel smertefullt når det står på.

Lan Marie Berg fikk tidlig mange tilbud om holde foredrag, skrive rapporter, bidra til konferanser, sitte i paneler. Hun sa ja til altfor mye. Og da endte det gjerne med at noe måtte nedprioriteres, ble forsinket eller måtte avlyses.

– Det er så pinlig å måtte skuffe folk og ringe dem for å si at det jeg sa ja til, kan jeg dessverre ikke gjøre likevel. Da lærte jeg å kjenne bedre etter hva jeg faktisk kan og ikke kan si ja til, sier Berg. Liodden mener imidlertid at man må tørre å hoppe, tørre å feile – spesielt hvis det ikke går ut over mer enn din egen stolthet

– Så lenge du ikke er hjertekirurg, er det sjelden noen dør av at du gjør en feil. Det er helt fint og naturlig å gå på trynet. Tenk gjennom hva du lærte, hvorfor du falt, og reis deg opp igjen. Og så prøver du igjen, med noen justeringer. Del erfaringer og følelser underveis med andre, så ser du fort at alle går gjennom mye av det samme. Og da er det ikke så farlig – dere kan både støtte hverandre og ikke minst le av det sammen, sier hun.

Idar Vollvik, som har flere konkurser bak seg enn de fleste, mener imidlertid at man må være løsningsorientert når man møter fiasko.

– Finn løsningen. Ikke bli stuck i selve problemet!

10. Ikke jakt på lykken

Mange glemmer at på veien til å bli et perfekt menneske eller å oppnå den perfekte karrieren, familien eller posisjonen er det lett å bli en ufordragelig type.

Så hvordan være et godt menneske? Hvordan finner du lykken?

– Lykke er nok noe overdrevet, og jakten på stadig nye opplevelser som skal bringe lykke, er tuftet på en misforståelse, sier Kagge.

Birgit Liodden mener det er lett for mennesker å bli selvsentrerte og usikre og jage etter rask, overfladisk lykke basert på ytre faktorer.

– Har du noen områder du brenner for, hvor du kan gjøre en forskjell, kan du også kjenne på mye mer tilhørighet og stå støtt med en dypere følelse av mening med livet. Da har du også bedre forutsetninger for å sette pris på det du har og er, og være raus mot dem rundt deg, sier hun.

11. Forsøk å redde verden hvis du kan

Og det bringer oss over til det som gir en opplevelse av både mening og meningsløshet for mange i dag. Hvordan kan jeg bidra til å gjøre verden til et bedre sted?

– Den beste måten å lindre den på, den klimaangsten eller desillusjonen over hvor mye som går galt i verden, er å engasjere seg. Spesielt du som er student, har mange muligheter til å delta i frivillig arbeid innenfor et felt som du er opptatt av. Da bygger du kontaktnettet ditt samtidig som du får en følelse av å bidra med din skjerv til at verden går i riktig retning, sier Berg.

Erling Kagge legger til at hvordan man behandler  naturen, kan overføres på livet generelt.

– Den gylne turregelen i norske fjell og skoger – forlat enhver leir i samme eller aller helst i bedre forfatning enn da du ankom – gjelder også under tregrensen, på mange av livets områder, sier han.

12. Ikke stol på alt du hører

Atle Antonsen og Bård Tufte Johansen mener du skal være skeptisk til alle som forsøker å gi deg gode råd, inkludert dem selv. I boka Bård og Atles gode råd om alt forsøker de å gi råd som ingen andre kommer til å gi deg, for eksempel om det å være seg selv: «Det å være seg selv 100 prosent er livsfarlig! Det betyr at du ikke legger bånd på deg i det hele tatt. Å være seg selv 70–80 prosent holder i lange baner for de aller fleste.» De advarer også, selvironisk nok, om at mange som gir deg råd, bare gjør det for å posisjonere seg selv over deg i hierarkiet. De forsøker egentlig bare å få deg til å gjøre det samme som de selv har gjort, og dermed dempe følelsen av selv å ha valgt feil. Det beste rådet i boka (foruten rådet om aldri å stupe når du er full) handler om hvordan du skal takle det å få råd:

«Spør deg selv først: Ønsker jeg egentlig å bli som dette mennesket? Hvis svaret er ja: Lytt. Hvis svaret er nei: Lat som om du får en viktig telefon.» 

Å være seg selv 70–80 prosent holder i lange baner for de aller fleste. – Atle Antonsen og Bård Tufte Johansen. 

Oppdag mer spennende lesestoff i Magma 3/2024!