Metoder for læring

Olav Schewe har en bachelorgrad i økonomi fra Norges Handelshøyskole (NHH) og en mastergrad fra prestisjefylte University of Oxford. For tiden tar han en doktorgrad i utdanningsvitenskap ved samme engelske universitet. Han holder jevnlig kurs og foredrag om effektiv læring, og i 2020 ga han ut Superhjernen sammen med den amerikanske professoren Barbara Oakley, en bok om strategier for læring. Han er også forfatter av Norges mest solgte bok om studieteknikker: Superstudent fra 2014 er utgitt i 20 land, senest i Aserbajdsjan. Kina ga nettopp ut boken i ny utgave.

 Ikke så verst for en som på ungdomskolen var «en helt alminnelig elev med karaktersnitt på fire», som han selv beskriver det. 

– Jeg så at andre i klassen fikk seksere på prøvene, men uansett hvor mange timer jeg la ned i skolearbeidet, så kom jeg aldri opp på samme nivå. 

Han konkluderte med at livet er urettferdig, noen er simpelthen født smartere enn andre. Helt til han skjønte at de som fikk bedre resultater, brukte andre metoder for læring. Han bestemte seg for å teste de samme teknikkene, og karakterene ble bare bedre og bedre. Da han gikk ut av videregående, hadde han gått fra å være gjennomsnittselev til skolens beste.

Trikset? 

– Det handler ikke om hvor mye tid man bruker, men hvordan man bruker tiden. Mange tror at for å gjøre det bra i studiene så må de jobbe lange dager og ofre mye av moroa. Men du kan ha begge deler! Forskning viser at studentene som har gode studieteknikker, får mye bedre resultater og blir mer effektive enn de som ikke har det. Da kan du ha fritid med god samvittighet.

Det handler ikke om hvor mye tid man bruker, men hvordan man bruker tiden. 

Vær strategisk 

Å bruke tiden godt handler om å være strategisk, ifølge Schewe. Det innebærer blant annet å knekke koden for hvert enkelt fag. 

– Alle fag er forskjellige, så i starten av semesteret er det lurt å tenke på hva som er den beste måte å jobbe med hvert fag på. I mange fag er ikke pensumboka så veldig relevant, det viktigste er forelesningene kombinert med oppgaveløsing for å forberede deg best mulig på en oppgavebasert eksamen – mens i et annet fag har foreleseren skrevet boka. Da er kanskje vedkommende opptatt av at den brukes, og premierer studenter som leser den i tillegg til å gå på forelesning. Da blir det viktigere å jobbe seg gjennom den boka. 

Når du har lagt en strategi for fagene, gjelder det å være aktiv i egen læring, fortsetter Schewe. Å lese gjennom samme kapittel tre ganger på rad tar tid og har dårlig effekt, lite vil feste seg. Mens når du aktivt fordøyer innholdet, jobber med oppgaver, diskuterer med andre, da lærer du bedre. 

– Det er mange som sitter på forelesning og ikke skjønner noen ting. Etter to timer på forelesning må du kanskje sitte to timer på egen hånd for å prøve å forstå innholdet i forelesningen. De to siste timene er effektiv læring, men totalt har du brukt fire timer. Det er 50 prosent effektivitetsgrad. Da er det mer effektivt å forberede deg én time på forhånd, slik at bitene ramler mer på plass i forelesningen. Da har du brukt tre timer med 100 prosent effektivitetsgrad. 

Ta pauser 

Hvis det er en pensumbok du synes er vanskelig, finn en alternativ ressurs, råder Schewe. Se en video på YouTube, finn en annen type bok, bruk ChatGPT eller noe annet som fungerer for deg. Og ta pauser. 

– Hvis du sliter med å forstå noe, så hjelper det som regel å gjøre noe annet. Hjernen fortsetter å jobbe selv om du tar en pause, og den jobber på en annen måte enn når du konsentrerer deg. Psykologer kaller det for inkubasjonseffekten, nevrovitenskapsfolk kaller det for default mode network. Det kan man utnytte strategisk, både som student og i arbeidslivet. Ikke bruk masse tid på å stå fast. Legg det til siden, og kom tilbake til det senere, da er sjansen større for at du får det til. 

Med en bevisst strategi og gode teknikker får man gjort utrolig mye på kort tid, er Schewes erfaring. Da får man også plass i kalenderen til å drive med andre ting. Selv har han alltid jobbet ved siden av studiene, vært engasjert i studentforeningen, og han skrev sin første bok, Utvekslingselev, mens han fortsatt gikk på NHH. 

– Vi er skrudd sammen på ulike måter, vi har ulike interesser og motivasjoner. Noen ganger kan det være en inspirasjonsboost å se at folk får til mye, mens andre ganger skal man ikke tenke så mye på hva andre gjør, og heller konsentrere seg om å ta bevisste valg for seg selv.

Struktur, struktur, struktur

Elin Akre Trønnes er høyskolelektor ved Institutt for ledelse og organisasjon ved Handelshøyskolen BI. Før hun begynte å undervise fulltid innen organisasjonspsykologi i 2019, jobbet hun som karriereleder på BI i 12 år. Hun har møtt og veiledet mange studenter gjennom årene, og opplever at interessen for studieteknikker er stor. Metoden som garantert gir utslag, er struktur, ifølge Akre Trønnes. 

– Når jeg snakker med studenter, er det mange som opplever at de mangler oversikt. Men hvis du tillater deg å miste grepet tidlig i semesteret, så blir det til slutt overveldende. Derfor, lag en oversikt, ha en tidslinje, og legg inn delmål underveis. Planlegg når du skal gjøre hva, og hvilke deler av pensum du skal dekke denne uken og neste. Da har du oversikt og merker med én gang om du ligger etter.

Lag en oversikt, ha en tidslinje og legg inn delmål underveis. 

Ta gode notater, og les effektivt

Kvalitet over kvantitet gjelder, også når det kommer til studering. Full transkribering av forelesningen eller en bok full av utgulede setninger føles kanskje som hardt arbeid, men gir stort sett liten gevinst. 

– Du må gjøre en aktiv overføring fra tekst til hode, du må gjenprodusere noe. Én måte er å formulere noe med egne ord, og gjerne for hånd – selv om det er vanskelig å si i 2023, jeg ser ingen studenter som skriver med penn og papir. Men forskning viser at det kognitivt sett er en god måte å ta notater på, så vær i alle fall bevisst på at det går an å teste ulike måter.

 Gode notater handler vel så mye om foreleseren som om studenten, ifølge Akre Trønnes. Kanskje er det ikke alltid enkelt å følge foreleserens røde tråd, men du kommer langt om du klarer å koke det ned til noen knagger som gjør at notatene fra forelesningen blir nyttige. 

– La oss si at en foreleser bruker PowerPoint. Prøv å få tak i kjernen i det vedkommende prøver å formidle per slide. Er det noen stikkord, noen fagbegreper? Da, etterpå, kan du gå tilbake til pensum med det du har notert, og finne utdypningen der. En foreleser vil aldri dekke alt som står i pensum, selv om noen studenter kanskje tror og ønsker det.

En foreleser vil aldri dekke alt som står i pensum, selv om noen studenter kanskje tror og ønsker det. 

Når du leser, stopp opp og formuler tre uttak fra hvert kapittel – for deg selv eller sammen med sidemannen. 

– Ikke glem verdien av å lese sammen med andre. Hvis jeg skal forklare en medstudent hva kapittel to handler om, så må jeg forberede kjernen av kapittelet før jeg skal presentere det. Da begynner ting å sitte.

Unngå prokrastinering 

For å lære effektivt må man være god på selvledelse, påpeker Akre Trønnes. Det er du ikke hvis du bruker masse energi på å utsette noe du vet du må gjøre. 

– Folk har ulike måter å rasjonalisere på for seg selv hvorfor de ikke gjør tingene de burde gjøre, selv om de vet at det potensielt har negative konsekvenser. De som forsker på prokrastinering, finner at studenter generelt prokrastinerer ganske mye. Det er fordi det er mulig. Du har ingen lærer som passer på, som samler inn lekser og gir struktur. Da kan personlighet være din beste venn eller by på utfordringer. Noen skårer høyt på planmessighet, som betyr at du er strukturert og setter deg mål som du gjennomfører. Andre igjen skårer høyt på perfeksjonisme og prokrastinerer ofte, ting blir aldri godt nok. 

Oppgaver vi typisk utsetter, er oppgaver vi opplever som kjedelige, som virker meningsløse, eller hvor vi mangler indre motivasjon og mestringstro. 

– Da gjelder det å sette av korte tidsperioder, 20–30 minutter, hvor du jobber intenst. Vekk med mobilen og andre distraksjoner, og gi deg selv en belønning etterpå, for eksempel en kaffe.

Vær raus med deg selv 

Og ja, det går an å studere for hardt, bekrefter Akre Trønnes. 

– Det er mulig å studere for lite, men det er jammen mulig å studere for mye også. Ikke minst det at man hele tiden kjenner på dårlig samvittighet for alt man burde gjøre, selv når man sitter og koser seg med venner. Man må lage seg en balanse og skape noen rammer, det er kjempeviktig. Livet er mer enn den boka. 

Hun er også opptatt av at studenter må være rause med seg selv. 

– Jeg brenner for den mentale biten – hvordan du snakker til deg selv, hvor bevisst du er på din egen mestringstro, hva som trigger stress og usikkerhet. Pass på at du er din egen beste venn. Si, ok, så har jeg ikke vært så strukturert som jeg planla å være. Men det går bra.

Min beste studieteknikk

Daniel Bømark
Masterstudent, NHH
Rutiner i studiehverdagen. Alle vet at en har stor frihet som student, og da er det enda viktigere å skape en struktur. Ved å stå opp til faste tidspunkter og sette av dagen til studier har jeg oppnådd bedre konsentrasjon, økt produktivitet og motivasjon. I tillegg kan jeg være mer avslappet i tiden jeg setter av til fritid på ettermiddagen.

Stine Hoff Andersen
Masterstudent, NHH
Hvert semester lager jeg meg en leseplan, hvor jeg inkluderer pensum og oppgaver jeg ønsker å få gjort i løpet av en dag eller en uke. På denne måten er det enklere å jobbe jevnt gjennom hele semesteret. I tillegg synes jeg det er veldig nyttig å finne en god kollokviegruppe hvor vi kan diskutere høyt og jobbe i fellesskap med oppgaver. 

Theo Fikseaunet
Masterstudent, NTNU
Sett deg klare mål for studiene. Del disse opp i flere delmål og lag en realistisk tidsfrist for hver del. Da vet du hva du skal gjøre hver dag og skolearbeidet blir mer oversiktlig. Husk også å belønne deg selv når du fullfører oppgaver og delmål, da er det enklere å holde motivasjonen oppe. Det kan være alt fra en kaffepause til en middag med gode venner!