Oppgjørets time

Det har skjedd noko vondt,
før meg bort, er du snill,
frå det samfunnet vårt
har tvinga meg til.

(…)

Det har skjedd noko vondt
eg slett ikkje forstår.
Mor, eg fekk meg jobb,
som revisor i går. 

Utdrag fra diktboken Mor mi står i glaset: Lyriske perler for svin av Jon Hjørnevik.

Hjørnevik var visst selv revisor. Men det ble for tørt. Han ble julenisse isteden, i alle fall en stund.

I dag hadde han kanskje aldri begynt. Fakturaer leses inn automatisk, folk selvrapporterer i Altinn, og KI-modeller spiser regnskap til frokost.

Slik har det blitt. Sømløst, intuitivt, raskt. Herlig for oss som fikk 2 i matte og blir fornærmet av «Fiken – superenkelt regnskap!»-reklamen. Noe dritt for revisorer og regnskapsførere på vei til naturhistorisk.

Urettferdig? Stålsett deg. Jeg kan love både skandaler, dikt og dildoer, men balanse kan du glemme.

Jeg spør ChatGPT rett ut: «Vil KI gjøre regnskapsførere og revisorer arbeidsløse?»

Klar tale: «KI vil raskt kunne oppdage uregelmessigheter, mønstre og avvik som mennesker måtte brukt mye tid på – og kunne ha oversett.» Jeg dobbeltsjekker med Finn Kinserdal, instituttleder på NHH og fagredaktør av denne utgaven av Magma, for sikkerhets skyld.

– Jeg har lest at trendforskere hevder at tre yrkesgrupper er særlig KI-utsatte, sier Kinserdal.

– Hvilke?

– Fotomodeller, revisorer og regnskapsførere.

Det har vært snakk i årevis om at vi blir borte. Men vi er her, og det tror jeg vi vil være i lang tid fremover. – Thorstein Kinn, regnskapsfører.

Ok, KI er på kuppjakt, basta. Spørsmålet er egentlig: Har de allierte? Neppe. Konturløse regelryttere som lovpriser A4-livet, leker i Excel og bevisst unngås i festmiddagen, møter neppe store støtten. La oss bare få det det bekreftet.

«Hei, Siri, er alle revisorer og regnskapsførere kjedelige?»

Nå, kjærer leser, skjer det noe merkelig. Google viser meg nemlig en slags … overløper? Hvordan har det seg at Torbjørn Trovik Midthun, en NHH-utdannet førdianer (jo, folk fra Førde kalles faktisk det) med fartstid som statsautorisert revisor i KPMG og eget firma, har gitt ut boken Dikt picks: 81 utleverande dikt frå ein middelaldrande økonom?

– Jeg vet ikke om jeg har noe klokt eller morsomt å si om dette. Dessuten er det flere år siden jeg var revisor.

Klassisk revisor. Rett skal være rett.

– Du behøver ikke å være morsom. Jeg vil bare ha bekreftet at dere er kjedelige og ikke vil få så mye medfølelse når dere mister jobben deres.

– Har du sett «Yes Man»? Den med Jim Carrey …

– Eh … nei?

– Jeg lever etter ja-prinsippet.

– Supert, har jeg rett?

– Du er litt unfair, synes jeg. Kona mi er revisor, og på kontoret deres har veggene skikkelig knasje farger.

– Kult. Hva jobber du som, forresten, siden du ikke jobber som revisor?

– Internrevisjon …

Jeg vet ikke om Midthun er frivillig eller ufrivillig morsom. Derimot vet jeg, fordi de skriver det selv, at Regnskap Norge er bekymret over at ungdommen, i likhet med meg, tror at regnskapsførere har kjedelige og utsatte jobber.

Jeg skjønner dem godt. Jeg mener, i dag tidlig tok jeg et bilde av en kvittering på vei ut fra Meny, og innen jeg nådde busstoppet, hadde telefonen og Tripletex i et vakkert samspill laget et bilag.

Men vent! Hva med vår egen regnskapsfører? Hva med Torstein Kinn, den grå eminense i den andre enden av mailen, som i snart ti år har støttet og veiledet oss i det lille dokumentarbyrået vårt, men alltid blitt tatt for gitt?

Jeg må skynde meg å bli kjent med ham nå, før han forsvinner i KI-dragsuget.

– Hei, Torstein. Dette er litt rart …

– Hehe, ja. Men hyggelig!

– Ja. Men du, min kollega Anton, som du snakker mer med i hverdagen enn meg, sier du spiller kontrabass?

– Hehe, jo, stemmer det.

– Men … du er jo regnskapsfører?

– Eh … ja?

I alle dager. En revisor som dikter og en regnskapsfører på kontrabass? Dette går ikke helt som tenkt, og nå viser det seg plutselig at Kinserdal hadde et glimt i øyet da han viste til trendforskerne sine.

Du er litt unfair, synes jeg. Kona mi er revisor, og på kontoret deres har veggene skikkelig knasje farger. – Torbjørn Trovik Midthun, internrevisjon.

– Regnskapsførere kan nok ha grunn til å være litt urolige. Med SAF-T, for eksempel, tvinges selskaper til å sette opp standardiserte kontoer, der medarbeidere i bedriften kan føre inn mye selv. Revisorer, derimot, er jeg ikke bekymret for.

– Fordi?

– Fordi verden blir stadig mer kompleks å revidere.

Her er det vrient å være vrang, for historien er full av skandaler. Juventus ble trukket ti poeng for å blåse opp egne verdier ved å handle spillere til kunstig høy pris, og den kinesiske eiendomsgiganten Evergrande har med sine oppblåste verdier skapt frykt for en global finanskrise.

Skjønt, mest pikant er tyske Wirecard, oppstartsbedriften som utviklet programvare for nettbasert betaling, og som (med kunder i nettspill- og pornoindustrien) på kort tid ble høyere priset enn Deutsche Bank på DAX i Berlin. Nå ja, få år senere var to milliarder euro på avveie etter at eierne, godt hjulpet av spioner, russiske agenter og afrikanske leiesoldater, hadde traktert et nett av fiktive firmaer med falske avtaler, inntekter, partnere og kontoer.

Mye av det samme utgjorde plottet i «Den sorte svane», der TV2 Danmark dukket ned i Københavns mørke underverden og oppdaget en union av hardbarkede MC-gjenger og tallkyndige mennesker med tvilsom moral. Jeg husker at jeg tenkte: «Wow, virkelighetens Exit!»

Apropos, så du forresten sesong 3, der våre skruppelløse venner på Aker Brygge jaget politiske gigasubsidier knyttet til det grønne skiftet? Temaet var neppe tilfeldig …

– Revisjon har tradisjonelt handlet om å kontrollere noe som har skjedd, sier Karen Kvalevåg i Revisorforeningen.

– Nå skal man revidere noe som skal skje, for eksempel klimastrategier med bærekraftsmål. Dette er mer vrient å ettergå, måle og vurdere. Samtidig bruker mange store ressurser på å jukse og villede i en globalisert verden hvor vi ikke lenger opererer på tvers av bare lover og regler, men også rutiner og tankesett, sier Kvalevåg og fortsetter før jeg rekker å spørre om Altinn, Fiken, tillitssamfunnet, Trump og selvbetjente kasser.

Du kan nok ikke forvente at revisorer står på bordet i Hemsedal, men regnskapsførere må jo være glad i å snakke med folk. Dessuten blir du ikke partner i dag uten å være god på relasjoner. – Finn Kinserdal, instituttleder for regnskap, revisjon og rettsvitenskap ved NHH.

– Parallelt foregår en stadig forenkling for næringslivet, hvor prosesser automatiseres uten menneskelig ettersyn, sier hun og avslutter:

– Verden har et stadig større behov for profesjonelle skeptikere.

Ok, revisoren er ikke overflødig. Tvert om. Hen er en poetisk og humoristisk beskytter av både sannhet og innovasjonsmidler. Men hva med regnskapsføreren?

Jo, det skal jeg si deg. Regnskap Norge har nemlig seilt under falskt flagg. De er ikke bekymret for omdømmet bare fordi det er kjedelig å fremstå kjedelig, men fordi bransjen trenger flere folk.

De fem store, altså EY, KPMG, Deloitte, BDO og PwC, ansatte hele 717 revisorer i fjor, 10 prosent flere enn året før.

Med sin løpende oversikt, hevder bransjeforeningen, er regnskapsføreren aller best plassert for å fange opp tendenser, vurdere grep og rådgi ledelsen i en tid der man ikke bare skal sikre lønnsomhet og effektiv virksomhetsstyring, men parallelt måle og rapportere klimaavtrykk. Konklusjonen: Regnskapsføreren kan «omsider makse sitt potensial» og bli  «bedriftenes nærmeste rådgiver».

Bransjeprat, eller? Jeg gjør en sjekk med den grå eminense. Regnskapsfører Kinn har gitt oss den kjølige sannheten i ti år.

– Tror du virkelig at dere beholder jobben?

– Det har vært snakk i årevis om at vi blir borte. Men vi er her, og det tror jeg vi vil være i lang tid fremover.

– Hm, men som rådgiver, da?

– Jeg er ganske fornøyd med å gjøre bokføring og regnskap, egentlig. Det kan nok bli mer rådgivning, ja, men det blir jo en glidende overgang.

Nå begynner det å bli tøft å være dyster. ChatGPT hevder at menneskene «vil få tid til å tolke og anvende analyser inn mot risikovurdering og strategi», og Kinserdal spenner bein for myten om asosiale, kjipe økonomer.

– Du kan nok ikke forvente at revisorer står på bordet i Hemsedal (journ. anm.: Vår mann Torstein Kinn bekrefter dette, men føyer til at han gjerne drar i gang dansen på julebordet), men regnskapsførere må jo være glad i å snakke med folk. Dessuten blir du ikke partner i dag uten å være god på relasjoner.

Relasjoner? Der, kjære leser, fikk jeg nådestøtet. Jeg gjør en siste avsjekk med Torbjørn Trovik Midthun, revisoren som ikke er revisor likevel.

– Altså, jeg bruker å si at jeg jobber med det jeg gjør fordi jeg liker å møte og forstå folk. Og så tror jeg det er viktig å le, rett og slett – også på jobb. Det tror jeg gjelder mange i bransjen.

– Men ikke mange i bransjen gir ut diktbok?

– Kanskje ikke. Jeg var på en diktopplesning med en som heter Jon Hjørnevik, og kjente plutselig en slags … lyst.

Han har også vært revisor, forresten.

– Du ble kreativt inspirert av en annen revisor, sier du?

– Ja. Men altså, de diktene mine er jo bare tull og tøys.

– I så fall har jeg tatt feil, da? Dere ikke er kjedelige?

– Nei, det premisset ditt var tynt, synes jeg.

Det er tid for å gjøre opp. Har vi fått det hele i balanse? Det kan faktisk virke slik. Hippe ansatte bærer kapser med påskriften «Make accounting great again», KI skal ifølge World Economic Forum skape 69 millioner jobber innen 2030, og regnskapsførere og revisorer kan glede seg over at både banditter, nye integrasjoner og flere rapporteringskrav skaper nye jobber og oppgaver.

Jeg var på en diktopplesning med en som heter Jon Hjørnevik, og kjente plutselig en slags … lyst. – Torbjørn Trovik Midthun, internrevisjon.

Dessuten har KI temmelig dårlig dømmekraft. Du bør derfor være varsom med sensitive opplysninger, og ikke minst kontrollere at den er oppdatert på lovverket.

Utfordringen, kjære venner, blir altså ikke lediggang, men å få ungdommen til å forstå at regnskapsførere og revisorer ikke bare forblir viktige i møte med en sirkulær økonomi full av farer og forvirring, men at de til og med finner på rare ting, som i Midthuns dikt «Digitalisering»:

Kona har ein annan
Relasjonen er ikkje kompleks
Dei treffast iblant
Det handlar kun om sex

Han er ein kraftig
og lilla skulptur
Ein sensuell luring
som i nattbordskuffa bur

Det er ikkje enkelt
konkurransen er hard
Eg gjer så godt eg kan
med begrensa repertoar

Eg har mine manglar
både på kapasitet og vibrering
Det er vel dette
som kallast digitalisering

Jeg skal i alle fall yte min skjerv, slutte å spre fordommer og heller si som Regnskap Norge: «Bli regnskapsfører – bransjen rocker!»