Samfunnspolitisk plattform 2025-2028

Econas samfunnspolitiske plattform er vedtatt av representantskapsmøte 2025.

Kappitel 2: Kvalitet i utdanning og forskning

Kappitel 3: Bærekraftig samfunnsutvikling og verdiskaping

Den samfunnspolitiske plattformen er grunnlag og utgangspunkt for Econas arbeid for en bærekraftig samfunnsutvikling og verdiskaping. Den skal være en rettesnor for foreningens synlighet og påvirkningsarbeid, hvor formålet er å løfte våre medlemmers perspektiver, faglige innspill og interesser inn i samfunnsdebatten og beslutningsprosesser. Våre politikkområder skal derfor være knyttet tett til vår rolle som fagforening for våre medlemmer.

Econas samfunnspolitiske arbeid er en naturlig videreføring av arbeidet for å ivareta våre medlemmers interesser. På individnivå ivaretas dette blant annet av våre jurister, men når selve problemet handler om reguleringer, lovens utforming eller politiske prioriteringer er det naturlig at vi arbeider opp mot beslutningstakere, fra den enkelte arbeidsgiver eller studiested til storting og regjering.

Econas samfunnspolitiske plattform er behandlet og vedtatt av representantskapet. Plattformen følger foreningens strategi, noe som gjenspeiles i hvilke områder plattformen tar for seg. Plattformen er derfor ikke uttømmende, hverken innenfor de utvalgte politikkområdene eller i valget av politikkområder. Den samfunnspolitiske plattformen utdypes med mer detaljerte policydokumenter på utvalgte områder. Disse vedtas av hovedstyret.

Kapittel 1: Ryddig arbeidsliv

1.1 Den norske modellen

Econa er medlemsforening i Akademikerne, som er en hovedorganisasjon for personer med høyere utdanning på masternivå eller tilsvarende, og dermed en del av trepartssamarbeidet. Trepartssamarbeidet mellom arbeidstakerorganisasjoner (LO, UNIO, Akademikerne og YS), arbeidsgiverorganisasjoner (NHO, KS, Spekter og Virke) og staten har sørget for et ryddig og produktivt arbeidsliv. Høy organisasjonsgrad har vært og er en viktig forutsetning for et velfungerende og effektivt trepartssamarbeid. Sammen med tillitsvalgtes medvirkning på den enkelte arbeidsplass har dette gitt gode løsninger basert på at arbeidsgiver og ansatte har kunnet drøfte arbeidslivets utfordringer.

For å bevare og utvikle trepartssamarbeidet er det avgjørende at både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden er representert på en måte som reflekterer utviklingen i norsk næringsliv og forvaltning. Et mer sammensatt og kompetansetungt arbeidsliv medfører at arbeidstakerne har ulike behov og interesser som iblant vil være motstridende.

For å sikre en representasjon som gir fortsatt tillit til trepartssamarbeidet kan ikke størrelse være eneste parameter for å gi innflytelse. Samtidig vil det fortsatt være hensiktsmessig om grupper med sammenfallende interesser finner sammen i hovedsammenslutninger, slik at ikke arbeidstakersiden blir for fragmentert og mister sin kraft.

Det har tradisjonelt vært et interessefellesskap på arbeidstakersiden, med arbeidsgiver som motpart. Dette har over tid endret seg, og enkelte arbeidstakerorganisasjoner har standpunkt og krav som vil ha negative konsekvenser for Econas medlemmer. Econa vil derfor som en fremtidsrettet fagforening søke felleskap og avtaler der det til enhver tid tjener våre medlemmer på en best mulig måte.

Econa mener:

Fremover er det avgjørende at arbeidstaker- og arbeidsgiversiden er representert på en måte som reflekterer utviklingen i norsk næringsliv og forvaltning. Størrelse alene kan ikke være eneste parameter for å gi innflytelse.
Konstruktivt og tillitsfullt partssamarbeid er en viktig forutsetning for høy produktivitet og gode omstillingsprosesser.
Virksomheten må tilrettelegge for at ansatte kan organisere seg og at medbestemmelse sikres gjennom lokalt samarbeid mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte.
Man bør gjennom trepartssamarbeidet søke å finne forutsigbare løsninger som står seg over tid, også med skiftende politisk flertall.

1.2 Psykososialt arbeidsmiljø

For den enkelte arbeidstaker er et godt psykososialt arbeidsmiljø viktig for helse, arbeidsevne, trivsel og produktivitet. Det anslås i dag at minst en tredjedel av sykefraværet i Norge skyldes psykososiale forhold. Tall fra NAV viser at sykefravær grunnet psykiske lidelser øker, særlig blant unge under 30 år.

Psykososiale arbeidsbetingelser dreier seg om de sosiale og mellommenneskelige forholdene på arbeidsplassen. Ofte er de psykososiale arbeidsbetingelsene en konsekvens av hvordan arbeidet organiseres.

Et godt psykososialt arbeidsmiljø gir gevinster for både arbeidstakeren og virksomheten i form av økt motivasjon, jobbengasjement og bedre helse, men også bidra til lavere sykefravær, økt produktivitet og lønnsomhet. Støttende og rettferdig ledelse, balanse mellom krav og kontroll over egen arbeidstid, godt arbeidsklima preget av oppmuntrende og støttende kolleger, samt positive utfordringer i arbeidssituasjonen er eksempler på momenter som påvirker det psykososiale arbeidsmiljøet positivt.

Econa mener:

Arbeidsgiver har ansvaret for at arbeidsmiljøet er fullt forsvarlig for alle ansatte, men det systematiske arbeidet med psykososialt arbeidsmiljø må skje i tett samarbeid mellom verneombud, tillitsvalgte og ledere.
I et arbeidsliv preget av hurtige endringer, er det viktig at ledere og tillitsvalgte samarbeider tett og konstruktivt for at virksomheten står best mulig rustet til å møte endringstakten fremover.
Econa er alvorlig bekymret over det særnorske høye sykefraværet. Vi trenger mer kunnskap om årsakene og hvilke tiltak som vil kunne redusere sykefraværet.

1.3 Personvern og teknologi

Bruken av ny teknologi i kombinasjon med utstyr levert av arbeidsgiver kan bidra til utvisking av skillet mellom jobb og privatliv og skape utfordringer knyttet til personvern. Kunstig intelligens, overvåkningsprogramvare og andre tekniske verktøy og programvare kan være laget for sikkerhet eller økt produktivitet, men samtidig måle ytelse, atferd og interaksjoner. Mens slike verktøy kan bidra til å optimalisere arbeidsflyt og ressursbruk, kan de også true ansattes rett til personvern.

Econa mener:

Det er viktig at arbeidsgiver har god og oppdatert kunnskap om gjeldende lover og regelverk når det gjelder håndtering av personopplysninger.
Arbeidsgivere må tydelig kommunisere hvordan og hvorfor teknologi brukes til overvåkning og analyse, og sikre at ansatte gir informert samtykke.
Opplæring og bevisstgjøring om ansattes personvern er viktig.

1.4 Econas lønnspolitikk

Lønn er godtgjørelse for tiden du er tilgjengelig for arbeidsgiver og verdien du skaper for arbeidsgiver. Econas medlemmer har høy utdanning. Econa mener at utdanning skal lønne seg. Arbeidstakere må få lønnsmessig uttelling for ansvar og kompleksitet i den jobben de gjør, den innsatsen de legger ned og de resultatene som de bidrar med.

Econa mener at alle virksomheter uavhengig av sektor og bransje skal ha en lønnspolitikk som er kjent for de ansatte, med tydelige kriterier for lønnsutvikling. I forbindelse med lønnsoppgjør, skal alle ansatte tilbys en lønnssamtale som skal ha fokus på utført arbeid, ansvar og oppnådde resultater. Lønnssamtalen skal gi rom for dialog mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.

Flertallet av Econas medlemmer er ikke bundet av tariffavtaler. I de avtalene som omfatter Econas medlemmer i offentlig sektor, samt i Spekter, foregår lønnsforhandlinger på forskjellige måter. I stat og kommune er det partene lokalt som forhandler, mens i Spekter forhandles det mellom partene om lønnsramme og kriterier for lønnsutvikling, mens arbeidsgiver i etterkant fordeler den avtalte rammen til Econas medlemmer. I privat sektor drøftes lønnsramme og kriterier for lønnsramme med de tillitsvalgte. Der Econa ikke har avtale, er det arbeidsgiver som bestemmer. Econa ser et økende behov for å være representert i privat sektor for å sikre medlemmenes lønnsutvikling og være tilstede i medbestemmelsesfora.

Econa mener:

Resultater, kompetanse, og kompetanseutvikling, samarbeidsevner og markedsverdi skal være styrende for lønnsutviklingen. Ansiennitet skal i seg selv ikke ha avgjørende innvirkning på lønnsdannelsen.
Virksomheten skal ha en lønnspolitikk som er kjent for de ansatte.

1.5 Mobilitet i arbeidsmarkedet

Høy mobilitet i arbeidsmarkedet har flere fordeler for samfunn og arbeidstaker. Mobilitet gir økt læring mellom organisasjoner og slik sett øker det produktivitets og omstillingsevnen i samfunnet. Det er derfor viktig at lovverk og praksis tilrettelegger for mobilitet i arbeidsmarkedet. Et fungerende arbeidsmarked er også en viktig forutsetning for en sunn maktbalanse mellom arbeidstaker og arbeidsgiver.

Økonomiske bindinger og konkurranseklausuler er faktorer som kan virke hemmende for arbeidstakers mulighet til å skifte jobb. Arbeidsgivere bør som hovedregel unngå å tilby arbeidskontrakter med innlåsende effekt i form av bonusordninger eller urimelige konkurranseklausuler, kundeklausuler eller ikke-rekrutteringsklausuler.

Kvalifikasjonsprinsippet om at den best kvalifiserte søkeren skal tilbys en stilling, bør være førende i alle sektorer i arbeidslivet. Samtidig er det viktig at ikke erfaring fra samme stilling, bransje eller sektor blir avgjørende ved tilsetting.

Et flertall av Econas medlemmer sier det er mindre aktuelt å søke på en jobb hvis de må stå på en offentlig søkerliste. Offentlig sektor går glipp av dyktige ledere og medarbeidere, fordi de avstår fra å søke når de risikerer å havne på søkerlistene. Dagens ordning bidrar heller ikke til transparens, fordi mange får unntak fra å stå på den offentlige listen.

Econa mener:

Konkurranse- og kundeklausuler skal ha tydelig begrunnelse og omfanget må være tydelig avgrenset for å være gjeldende. Slike klausuler skal ikke brukes ved ansettelse av nyutdannede.
Det må være et tydelig skille mellom såkalte «lojalitetsbonuser» og prestasjonsbasert avlønning. Dersom prestasjonsmålene er innfridd skal arbeidstaker ha rett til forholdsmessig utbetaling selv om arbeidsforholdet avsluttes før utbetaling av bonus, eller før utløpet av bonusperioden.
Anvendelse av formalkriterier i stillingsutlysninger kan virke mobilitetshindrende og må kun anvendes der det er høyst nødvendig.
Offentlig søkerlister i sin nåværende form bør avvikles. Hensyn i offentlighetsloven må erstattes av andre løsninger for å ivareta behovet for transparens.

1.6 Arbeidslivet varer til man er minst 72 år

Pensjonsforliket på Stortinget i 2024 var et stort skritt i riktig retning mot et mer bærekraftig pensjonssystem. Forliket innebar blant annet at aldersgrensen for når man kan ta ut pensjon økes i takt med levealderen og stillingsvernet i staten heves til 72 år. Forliket innebærer også rett til dagpenger og sykepenger etter 67 år med en heving i takt med levealdersjusteringen.

Fremover vil stadig flere måtte jobbe stadig lengre for å få full alderspensjon, også etter de er 72 år. Pensjonsopptjeningssystemet må derfor bidra til at det både lønner seg og er mulig å jobbe lenger for de som kan. Stillingsvernet må heves til 75 år slik at det samsvarer med hvor lenge man kan ha opptjening til alderspensjon. Videre må bedriftsinterne aldersgrenser avvikles.

Seniorordninger bør gjennomgås slik at aldersgrensene er harmonisert med forventet pensjonsalder og levealder. Kostnadene ved disse ordningene bør fordeles på en slik måte at de ikke gjør seniorer i arbeidslivet mindre attraktive. Redusert arbeidsgiveravgift kan være et av flere mulige virkemidler for å dele kostnadene mellom partene. Her bør det også vurderes nærmere hvilke ordninger som bør være universelle og hvilke ordninger som kun bør omfatte grupper med særlige behov.

Econa mener:

Pensjonsopptjeningssystemet må bidra til at det både lønner seg å jobbe lenger og er mulig for de som kan.
Stillingsvernet må heves til 75 år og muligheten for bedriftsinterne aldersgrenser må avvikles.
Det må jobbes med bevisstgjøring og påvirkning av arbeidsgivere for å fremme verdien av erfarne arbeidstakere.
Arbeidsgiver skal tilrettelegge for kompetanseutvikling gjennom hele karrieren.
Det må utredes hvordan seniorgoder skal utformes og hvem som skal bære kostnaden for disse, slik at gruppen ikke taper attraktivitet i arbeidsmarkedet på grunn av ordningene.

1.7 Pensjon

Pensjonsreformen hadde til hensikt å endre folketrygden slik at den både er økonomisk mer bærekraftig og stimulerer til arbeid. Samtidig vet vi at folketrygdens utgifter vil øke betydelig de nærmeste årene. Det bør derfor foretas en ny vurdering av om folketrygden er tilstrekkelig økonomisk bærekraftig.

Rundt halvparten av de ansatte i privat sektor har i dag AFP. Nåværende ordning hindrer mobilitet og innebærer at organiserte bedrifter er pålagt større pensjonskostnader enn uorganiserte bedrifter. På sikt bør AFP i sin nåværende form innlemmes i folketrygden eller i de obligatoriske tjenestepensjonsordningene. På kort sikt kan det være aktuelt å legge om AFP til en spareordning som stimulerer til fortsatt yrkesaktivitet, slik pensjonsreformen forutsetter.

Det ville vært en betydelig forenkling dersom vi fikk et felles pensjonssystem for hele norsk arbeidsliv, både for privat og offentlig sektor. I en slik ordning kan den enkeltes pensjonssparing settes inn på en individuell pensjonskonto som følger arbeidstakeren gjennom hele yrkeslivet, uavhengig av hvor man har arbeidet. Sparenivået i pensjonsordningene vil variere med bedriftenes lønnsevne, men det er ingen gode argumenter for at det i tillegg skal være store systemforskjeller.

Econa mener:

Det bør foretas en ny vurdering av om folketrygden er tilstrekkelig økonomisk bærekraftig.
Pensjonssystemet må forenkles, slik at det blir enklere å beregne egen pensjon og sammenligne pensjonsordninger.
AFP i sin nåværende form bør erstattes av ordninger som er universelle og som stimulerer til økt mobilitet både mellom offentlig og privat sektor, men også mellom virksomheter.
Det bør utvikles ett pensjonssystem for hele norsk arbeidsliv.
Satsen for pensjonsopptjening i folketrygden bør økes fra 7,1G for å kompensere for lange studier. Det bør også vurderes om høyere utdanning skal gi uttelling i form av pensjon for utdanning.

1.8 Mangfold og inkludering i arbeidslivet

En arbeidsplass med mennesker med ulik bakgrunn, alder, kulturell forståelse, språk og kjønn blir mer mangfoldig. Mangfold er også et konkurransefortrinn og en drivkraft for innovasjon i virksomheter. Vi trenger bredde av erfaringer, bakgrunner og personligheter i arbeidslivet for å maksimere verdiskapingen for samfunnet.

Mangfold handler om mer enn kjønnsbalanse, funksjonsvariasjoner og kulturell og etnisk variasjon. Ingen skal forskjellsbehandles for hvem de er og hva de tror på. Når vi snakker om mangfold og inkludering, mener vi at vi ikke ønsker homogene grupper. Vi vil ha en sammensetning av mennesker med forskjellige erfaringsgrunnlag.

For å sikre god inkludering er det viktig at arbeidsgiver legger til rette for arbeidstakere i ulike deler av karrieren og ulike livsfaser. Dette innebærer forutsigbare ordninger og fleksibilitet i hverdagen, slik at det legges til rette for at arbeidstaker over tid. Arbeidsgiver bør gjennomføre en permisjonssamtale i forkant og etterkant av foreldrepermisjon.

Econa mener:

Mangfold og inkludering er viktig, og vi skal arbeide for at våre medlemmer skal ha like muligheter til å lykkes i karrieren.
Bruk av formalkriterier i stillingsutlysninger kan forårsake diskriminering av søkere og må kun anvendes der det er høyst nødvendig.
Arbeidsgivere skal dekke full lønn under foreldrepermisjon.
Rett til foreldrepermisjon skal opptjenes individuelt.
Det er viktig at eventuelle seniorordninger ikke bidrar til at eldre arbeidstakere er mindre attraktive i arbeidslivet.
Bedriftsinterne aldersgrenser bør fjernes for å sikre at eldre arbeidstakere kan fortsette å jobbe.

1.9 Livslang læring

Dagens og fremtidens krav til kompetanse og ferdigheter gjør at alle har behov for påfyll av kunnskap i løpet av karrieren. Gode etter- og videreutdanningstilbud må være en av kjerneoppgavene for universiteter og høyskoler. Disse utdanningstilbudene må møte arbeidslivets behov og kunne kombineres med full stilling.

Econa mener:

Den enkelte arbeidstaker har et selvstendig ansvar for å holde seg faglig oppdatert og være med å definere behovet for etter- og videreutdanning. Arbeidsgiver har et ansvar for å legge til rette for kompetanseheving ved å frigjøre tid og dekke kostnader. UH-sektoren har et ansvar for å utvikle tilbud som treffer arbeidslivets behov.
Arbeidstakeres kompetanseutvikling skal avtales individuelt i forbindelse med medarbeidersamtalene.
Egenbetaling for etter- og videreutdanning ved NOKUT-akkrediterte institusjoner skal være fradragsberettiget.
Utdanningsinstitusjonene må i større grad tilby åpne digitale læringsformer i sine EVU tilbud.

Kapittel 2: Kvalitet i utdanning og forskning

2.1 Kvalitet i økonomiutdanningen

Høy og arbeidsrelevant kompetanse er Norges største konkurransefortrinn. Samarbeid med arbeids- og næringsliv er viktig for å sikre relevans og kvalitet i studiene, både på studieprogram- og institusjonsnivå. Behov og krav i arbeidslivet er i stadig endring, og samfunnet står overfor store utfordringer. Utdanningsinstitusjonene må derfor sikre at utdanningen ruster studentene til å mestre arbeidslivet og bidra til å løse disse utfordringene.

For å få til dette trenger vi solide fagmiljøer av god kvalitet, og at organiseringen av utdanningen tilrettelegge for mer tverrfaglighet. Innholdet i undervisning må være forskningsbasert, relevant og oppdatert, og reflektere hva studentene møter i arbeidslivet. Vi må også sikre at norsk høyere utdanning holder høy internasjonal standard.

Organisering og gjennomføring av studiene har betydning for kvaliteten på kandidatenes forberedelse til arbeidslivet.

Lærestedene i det samordnede opptaket gir tilbud til flere søkere enn det er studieplasser til på de fleste studiene. Dette er fordi lærestedene har som mål at en størst mulig andel av søkerne så tidlig som mulig skal få beskjed om hvor de får studieplass.

Econa mener:

Akademisk frihet er en forutsetning for faglig utvikling og integritet.
Universitetene og høgskolene må ha forutsigbare rammebetingelser.
NOKUT må stille tydeligere krav til kvalitet ved utdanningsinstitusjonene. Konsekvens av manglende kvalitet må være tap av økonomiske midler og akkrediteringer.
Det skal være nasjonale standarder for vurdering av studentenes kunnskaper.
Det bør innføres et nasjonalt krav om minimum karaktersnitt C ved opptak til masterstudium.
Økonomisk-administrative studier må ha en høy arbeidslivsrelevans ved å være faglig oppdaterte og benytte verktøy, læringsmetoder og organisering som eksponerer studentene for arbeidslivets krav og forventninger.
Det må sees på tiltak som sikrer at studentene har de forkunnskapene de trenger for å mestre studiet.
Mastergradsforskriften bør endres og harmoniseres bedre med internasjonal praksis.
Norske lærersteder som tilbyr økonomisk-administrativ utdanning på masternivå, må ha som ambisjon å oppnå minst én av de største internasjonale akkrediteringene EQUIS eller AACSB, eller programakkrediteringen EPAS.

2.2 Internasjonalisering i høyere utdanning

Internasjonalisering og internasjonalt samarbeid er nødvendig for å sikre kvalitet i norsk høyere utdanning. Det må bli enklere for norske studenter å ta studiene i utlandet, samt få flere internasjonale studenter i Norge som også velger å jobbe i Norge etter endt utdannelse.

Utenlandske studieopphold er av stor betydning for studentenes faglige kompetanse, og gir mulighet for økt utvikling erfaringsmessig. I tillegg til personlig erfaring gir det også store samfunnsøkonomiske gevinster at studenter tar utdanning i utlandet. Det gir ny kunnskap, idéer og innsikt i nye kulturer som vil bidra til en bedre akademisk forståelse. Opprettelse av dobbeltgradsprogrammer, hvor studentene tar to mastergrader på samme tid som det normalt tar å fullføre en grad, vil innebære at flere norske institusjoner vil heve seg i den internasjonale konkurransen.

Econa mener:

Det må tilrettelegges for at flere studenter kan ta hele eller deler av utdanningen sin i utlandet.
Det bør opprettes flere dobbeltgrader for å gi flere studenter internasjonal utdannelse.
Det må tilrettelegges for at flere internasjonale studenter kan ta graden sin i Norge. Studieavgiften for studenter fra tredjeland må reduseres kraftig og beregnes ut i fra marginalkostnad for en ekstra studieplass.
Det må arbeides for at flere norske og utenlandske studenter skal avlegge doktorgrad i Norge, og at disse velger å arbeide i Norge etter endt doktorgrad.
Kravet om 15 studiepoeng i norsk for PHD-studenter må fjernes.

2.3 Studentvelferd

Studentene må sikres rammer som gjør utdanningen tilgjengelig for alle. Studiestøtten må gjøre at studentene har begrenset behov for annen inntekt, slik at dette ikke går utover studiene. For å sikre forutsigbarhet må studiestøtten følge øvrig prisutvikling i samfunnet. Stipendordningene må også sikre at utenlandsopphold og hele grader i utlandet er tilgjengelig for alle studenter uavhengig bakgrunn.

For de fleste studenter er husleien den største utgiftsposten og mangel på rimelige studentboliger presser opp prisene i det private leiemarkedet. Det må derfor bygges flere studentboliger. For å sikre studentenes velferdsnivå og studiekvalitet må også studiestedene ha gode helsetjenester som sikrer at studentene får hjelp av god kvalitet ved behov.

Econa mener:

Studiestøtten skal knyttes til grunnbeløpet, og utgjøre 1,5G.
Stipendandelen for studiestøtten for hele grader i utlandet må økes, og studiestøtten må justeres etter gjeldende valutakurser ved utbetalingstidspunkt.
Det bør bygges minst 3000 studentboliger årlig frem til målet om 20 prosent dekning er nådd, og stedene der det er størst behov bør prioriteres.
Det må være gode kvalitetstilbud til helsetjenester ved alle utdanningsinstitusjoner.

2.4 Digitalisering i utdanning

Digitalisering og ny teknologi gir nye muligheter for innhold og organisering av utdanningen. Bruk av digitale verktøy og læringsmidler gjør studiene mer attraktive, interaktive og mer relevant for hva som møter studentene i arbeidslivet. Digital kompetanse, teknologiforståelse, kjennskap til digitale verktøy og kritisk bruk av disse, bør derfor inn i utdanningen.

Økt digitalisering gir også nye muligheter til å tilby utdanning over hele landet. Fleksible og nettbaserte studier gir fleksibilitet til de som ikke kan delta i tradisjonelle studieprogrammer. Dette er essensielt for å kunne tilby læring hele livet, men det er viktig at fleksibiliteten ikke går på bekostning av kvaliteten i utdanningen. Her bør det skilles på EVU og grunnutdanninger.

Econa mener:

Studiene og læringsformene i høyere utdanning skal reflektere arbeidslivets krav til digital kunnskap og ferdigheter.
Utdanningsinstitusjonene må i større grad må tilby åpne digitale læringsformer.
Digitale verktøy og ny teknologi må inn i læreplanene, og studentene må lære kritisk bruk av disse.
Det skal tilrettelegges for hybride og fleksible utdanningstilbud av høy kvalitet.

2.5 Forskning og utvikling

Forskning og utvikling (FOU) er avgjørende for å utvikle nye innovative løsninger for å møte fremtidens utfordringer. Vi trenger solide forskningsmiljøer, og flere som velger en akademisk karriere. Det må tilrettelegges for bedre samarbeid mellom akademia og næringslivet som bidra til økonomisk vekst og bærekraftig utvikling. En forutsetning for dette arbeidet er tilstrekkelig finansiering.

Econa mener:

Norsk næringslivs FOU-innsats bør utgjøre minst 2 prosent av BNP.
Støtteordninger for forskning, utvikling og innovasjon bør gjøres enkle og ubyråkratiske.
Det må stilles tydelige krav til at offentlig sektor i større grad støtter opp om innovasjon.
Det er behov for mer kapital i tidlig fase for å skalere de gode ideene.
Det bør etableres forskerlinjer i flere studier for å styrke rekrutteringen til akademia.
Karriere innenfor akademia må gjøres mer attraktiv med konkurransedyktige vilkår.
Det må opprettes og tilrettelegges for flere næringslivs-phd.
Flere må motiveres til å ta doktorgradsutdanning, gjennom blant annet bedre lønns- og arbeidsbetingelser.

2.6 Etter- og videreutdanning

Behovet for etter- og videreutdanning (EVU) vil være stort fremover, også blant de som allerede har en fullført grad fra tidligere. Det er derfor viktig at utdanningsinstitusjonene har dette som en prioritert oppgave og gir tilbud som er tilpasset arbeidstakere i form og innhold. Dette innebærer også tilstrekkelig finansering.

EVU handler ikke bare om å lykkes i eksisterende stilling, men også gjøre arbeidstakere i stand til å løse andre oppgaver. Det må derfor være mulig for den enkelte å gjennomføre slike studier uten økonomisk bistand fra arbeidsgiver. Lånekassen må derfor utvikle tjenester som er tilpasset arbeidstakere og muliggjør hel- eller delgradsstudier.

Econa mener:

Utvikling og gjennomføring av EVU-tilbud må være en viktig oppgave for universiteter og høyskoler.
Universiteter og høyskoler skal ha EVU-tilbud av høy faglig kvalitet som er tilpasset arbeidstakere i full jobb.
Det må sees på finansieringsordninger hvor bedriftene og staten bidrar økonomisk til etter- og videreutdanning og det må stilles tydelige krav til institusjonene gjennom utviklingsavtaler og tildelingsbrev.
Statens lånekasse må utvikle tjenester og tilbud som er tilpasset etter- og videreutdanning og justere sine aldersgrenser.

Kapittel 3: Bærekraftig samfunnsutvikling og verdiskaping

3.1 Klima- og naturkrisen

Klima- og naturkrisen er vår tids største utfordring. De neste tiårene vil Norge og verden gå gjennom store omstillinger på veien mot netto-null. Skal Norge nå sine klimamål som er vedtatt i klimaloven må det en omstilling til på alle samfunnsområder. I det grønne skiftet skal Econa jobbe særlig med å fremme kunnskap og politikk om sirkulære forretningsmodeller og bærekraft i økonomifunksjonen.

Econa legger til grunn konklusjonene i FNs klimapanel om klimaendringer og Parisavtalens ambisjoner om globale utslippskutt og klimatilpasninger. Verden er allerede på vei mot å passere 1,5 gradersmålet i Parisavtalen, men dersom vi lykkes med det grønne skiftet kan vi klare å holde den globale oppvarmingen under to grader.

I de kommende tiårene er det helt avgjørende at utvikling og økonomisk vekst møter behovene til dagens generasjon, uten at det svekker mulighetene og levestandarden til kommende generasjoner. De som skaper klimaproblemene, må stilles til ansvar gjennom strengere klimapolitikk.

Econa mener:

Forurenser skal betale for de negative miljøpåvirkningene forårsaket av egen aktivitet/virksomhet.
Norge må følge opptrappingen av CO2-avgiften til 2.000kr innen 2030.
Økonomiske virkemidler som skatter og avgifter bør prioriteres i klimapolitikken. Der det ikke finnes politisk vilje må suboptimale løsninger som for eksempel momsfritak vurderes.
At aktiviteten i petroleumssektoren må ned sammenlignet med det som ligger inne i dagens planer, blant annet fordi det legger beslag på ressurser og kompetanse som behøves i det grønne skiftet.
Staten må vurdere alternativkostnaden for å ikke investere i klimatiltak i dag.

3.2 Overgangen til en sirkulær økonomi

All økonomisk aktivitet må skje innenfor planetens tålegrenser og økonomien må derfor bli mer sirkulær. Klimakrisen er avhengig av at naturkrisen også blir løst. Forbruk og produksjon står for 90 prosent av nedgangen til verdens biomangfold og 50 prosent av verdens klimagassutslipp, ifølge det internasjonale ressurspanelet. Her er overgangen fra en lineær til en sirkulær økonomi en nøkkelutfordring. For å oppnå dette, trengs det først og fremst langt større synlighet og forankring av sirkulær økonomi i den politiske debatten.

Econa mener:

Det må settes et sirkularitetsmål for Norges økonomi.
Det trengs økt kunnskap om hvordan sirkularitet kan settes ut i livet, og en mer generell kompetanseheving hos bedrifter, privatpersoner og i det offentlige.
Det må etableres insentiver og avgifter som gjør ombruk, reparasjon og bruk av resirkulerte materialer lønnsomt.
Materialfotavtrykket i Norge må ned til et bærekraftig nivå.
Kompetanse om sirkulærøkonomi og sirkulære forretningsmodeller i universitets- og høyskoleundervisning, samt etter- og videreutdanning, må økes.
Det må stilles økte krav til sirkularitet i anskaffelser i privat og offentlig sektor.

3.3 Jobbe for et næringsliv som tar bærekraft på alvor

Målrettet omstillingsarbeid er avgjørende for å redusere utslipp, minske ressursuttak og møte utfordringer innen klima, miljø og sosiale forhold. Dette vil kreve endringer i næringslivet, inkludert forretningsmodeller, finansielle strukturer, regelverk og praksis. Econa skal jobbe for at medlemmene våre er best mulig skikket til å bidra til omstillingen i bedriftene og bransjene de jobber i.

Det er avgjørende at norske bedrifter tar ansvar for sine vesentlige påvirkninger på bærekraft og rapporterer i tråd med EUs bærekraftsdirektiv. Bærekraftskravene fra EU handler imidlertid om mer enn bare rapportering – de krever konkrete tiltak for bærekraftig omstilling. Derfor må bedriftene utarbeide en omstillingsplan, slik at bærekraft integreres i forretningsutviklingen, noe som både sikrer lønnsomhet og styrker konkurranseevnen

For å lykkes med overgangen til et lavutslippssamfunn, må det investeres mer i løsninger som tar oss dit. I dag er slike investeringer forbeholdt de få, og det må bli enklere å investere i høyrisikoløsninger – forutsatt at de er bærekraftige. Det er også svært viktig at Finanstilsynet følger opp de nye kravene om grønne påstander og motvirker grønnvasking, slik at investeringer med fokus på bærekraft opprettholder et godt omdømme.

Econa mener:

At norske virksomheter får på plass en dobbel vesentlighetsanalyse og rapporterer i tråd med EUs bærekraftsdirektiv (CSRD) når det angår dem.
Bærekraft må sees i sammenheng med forretningsutvikling og lønnsomhet, og omstillingsplaner er viktige for å sikre konkrete tiltak for en bærekraftig omstilling.
For å sikre etterlevelse av åpenhetsloven og aktivitets- og redegjørelsesplikten, er det viktig med tilrettelegging og utvikling av beste praksis.
Det må være tilstrekkelig kapital i tidlig fase for å skalere de gode ideene i det grønne skiftet, og at kommersielle investeringer er å foretrekke fremfor statsstøtte.
Finanstilsynet må følge opp de nye kravene om grønne påstander og forhindre grønnvasking, slik at grønne investeringer ikke får et dårlig rykte.
Det er viktig at vi har et universitets- og høyskoletilbud som sikrer tidsriktig kompetanse på bærekraftsområdet.

3.4 Skatt og avgifter

Skatter og avgifter er kraftfulle virkemidler for å realisere politiske mål og viktig for å finansiere velferdssamfunnet. Samtidig er det viktig at skatte- og avgiftspolitikken er mest mulig forutsigbar over tid og stimulerer til verdiskaping og innovasjon for å sikre fremtidige skatteinntekter. Det må også utformes på en slik måte at man ivaretar tilliten til offentlige myndigheter og bevarer skatteviljen i befolkningen.

Skatter og avgifter må brukes for å realisere de politiske målene for det grønne skiftet. Økonomiske insentiver er effektive virkemidler for å reflektere den reelle kostnaden på utslipp og naturressurser, som vil føre til reduksjon og endring i forbruk.

Med bakgrunn i skatteutvalgets rapport bør det gjennomføres en grundig politisk gjennomgang med sikte på hvordan skatte- og avgiftspolitikken kan innrettes for å nå politiske målsetninger. Dette også for å berede grunnen for et bredt politisk forlik som sikrer forutsigbarhet i skatte- og avgiftspolitikken fremover.

Skatt på arbeid er en av de mest skadelige skattene for verdiskaping og bør reduseres. Det må i større grad lønne seg å gjøre en ekstra innsats.

Econa mener:

Skatt på inntekt bør reduseres og eventuelt erstattes av skatt på forbruk.
Skatter og avgifter på utslipp og forbruk av naturressurser må prises etter mest mulig reelle kostnader.
Skatte- og avgiftssystemet må være basert på brede politiske forlik, slik at det skapes forutsigbarhet for næringslivet.
Bedrifts- og eierbeskatningen må være internasjonalt konkurransedyktig.
Aksjerabatten i formuesskatten må økes for å stimulere til mer investeringer i verdiskaping.
Det må derfor kontinuerlig arbeides for harmonisering av skatteregler internasjonalt. Beskatning skal skje i det landet hvor verdiene skapes.
Kompensasjonsordninger må gi insitament og bidra til bærekraftig omstilling.

3.5 Digitalisering

Digitalisering og kunstig intelligens (KI) er grunnleggende drivere for fremtidens verdiskaping og bærekraftige samfunnsutvikling. For alle som deltar i arbeidslivet er det avgjørende å ha den nødvendige kompetansen til å forstå og anvende teknologien. Som fagforening er vi opptatt av kontinuerlig utvikling av medlemmers digitale ferdigheter, for å sikre sin konkurransedyktighet i arbeidsmarkedet. Samtidig som vi skal engasjere oss i en bredere samfunnsmessig anvendelse av KI, hvor potensialet for effektivisering og innovasjon utnyttes. Samtidig skal vi også ha oppmerksomhet og engasjement når det gjelder de etiske problemstillingene i kjølvannet av KI, som algoritmers transparens, ansvarlighet og risikoen for forsterking av skjevheter. Econa skal arbeide for at KI brukes på en måte som ivaretar både individets interesser og samfunnets behov, med tydelige retningslinjer for ansvar og bruk.

Econa mener:

Det er nødvendig med omfattende kompetanseheving innen digitalisering og kunstig intelligens, for å forstå og utnytte teknologiens muligheter og unngå utilsiktede konsekvenser.
Kunstig intelligens må utvikles, implementeres og brukes med tydelige etiske retningslinjer som sikrer transparens, rettferdighet og ansvarlighet i arbeidsforholdet.
Det må legges til rette for økt bruk av digitalisering og KI i offentlig sektor og næringsliv for å fremme innovasjon, effektivisering og bærekraftig verdiskaping
Norske myndigheter må ta en aktiv rolle i å tilpasse og styrke det juridiske rammeverket for digitalisering og KI, i samsvar med EU-reguleringer, slik at ansvar, transparens og etisk bruk blir ivaretatt i norske kontekster.

3.6 Økonomisk fagkompetanse i politiske beslutninger

Den økonomiske fagkompetansen er helt avgjørende for å sikre god utnyttelse og fordeling av ressursene i samfunnet. Fremover vil det være knapphet på arbeidskraft og det vil derfor være viktig at vi oppnår produktivitetsforbedringer i næringslivet og at det stilles tydelige krav til at offentlig sektor drives effektivt og at beslutninger tas på et riktig faglig grunnlag. Det er viktig at teknologiske fremskritt gir krav om resultater i form av bedre tjenester og/eller lavere kostnader.

Econa mener:

Økonomisk fagkunnskap må aktivt involveres i hele beslutningsprosessen. Politiske beslutninger har stort sett økonomisk-administrative sider.
Politiske tiltak og reformer må være gjenstand for grundige økonomiske analyser og konsekvensutredninger for å vurdere deres langsiktige virkninger på samfunnet, økonomien og miljøet.
Styrking av faglig uavhengighet og integritet er viktig. Økonomiske råd og analyser som gis til politiske myndigheter skal være objektive, transparente og basert på best tilgjengelige data og forskning.
Innføring av ny teknologi må bidra til effektivisering, økt kvalitet og/eller nye tjenester i offentlig sektor.