Nye lovkrav åpner nye muligheter
Når åpenhetsloven trer i kraft, stilles det nye og strengere krav for å forhindre moderne slaveri, som tvangsarbeid, barnearbeid og menneskehandel. Bedrifter må aktivt kartlegge og sikre at alle ansatte i hele leverandørkjeden har anstendige arbeidsforhold, og at grunnleggende menneskerettigheter respekteres. Det kan være særlig krevende for selskaper med mange underleverandører.
MER ENN SNAKK. – Alle er enige i at man bør leve bærekraftig, men det holder ikke med ord. Man må endre adferd, og ofte handler det om forsakelse. Det kommer til å koste litt å bli mer bærekraftig – både for enkeltpersoner og for bedrifter, sier professor Caroline D. Ditlev-Simonsen. Hun tror den nylig vedtatte åpenhetsloven kan være med på å dytte flere i riktig retning.
– I forarbeidene har det vært stor oppmerksomhet om denne loven og hva den vil bety for bedriftene. Det er ingen tvil om at en del problemstillinger kan være utfordrende i praksis, sier professor ved Handelshøyskolen BI Caroline D. Ditlev-Simonsen. Hun har sittet i det regjeringsoppnevnte etikkinformasjonsutvalget, som leverte en rapport som la grunnlaget for det nye lovforslaget. Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, den såkalte åpenhetsloven, ble vedtatt i Stortinget i juni.
Går langt
Også internasjonalt har det de siste årene vært gjort tilsvarende arbeid. Både OECD og FN har vedtatt rammeverk som pålegger bedrifter at de skal kartlegge hva som egentlig foregår nedover i leverandørkjedene, og dokumentere hvordan de arbeider. Åpenhetsloven bygger på disse standardene. Også andre land har den senere tiden innført lovkrav til bedrifter som pålegger dem å synliggjøre sitt samfunnsansvar. Men den norske loven ansees som omfattende.
– Den norske loven går langt, spesielt fordi den også påvirker små og mellomstore bedrifter, sier Ditlev-Simonsen, som forteller at man tidlig i prosessen vurderte om loven skulle omfatte alle norske bedrifter.
Det endelige lovforslaget omfatter imidlertid bedrifter over en viss størrelse og gjelder også for utenlandske bedrifter som er skattepliktige i Norge. Plikten gjelder både påvirkning gjennom egen virksomhet og påvirkning som er direkte knyttet til virksomheten gjennom leverandørkjeder eller forretningspartnere både i og utenfor Norge.
Flere av de større selskapene, særlig de børsnoterte og de med omfattende globale relasjoner, driver allerede denne typen arbeid, mens mange av de mindre selskapene fremover vil måtte endre sine rutiner for å oppfylle de nye lovkravene, spår Ditlev-Simonsen.
Mer enn risikoreduksjon
Blant dem som allerede i dag driver aktiv sporing av hva som skjer nedover i underleverandørkjeden, er risikoreduksjon en viktig driver, tror forskerne.
– Det blir fort store medieoppslag dersom noen avdekker at din bedrift har relasjoner med noen som driver på måter som ikke oppfyller minstekrav om arbeidsmiljø. Mange frykter det negative omdømmet og er derfor opptatt av å holde sin sti ren. Men det er mange andre gode grunner til å ha kontroll på leverandørkjeden sin, fremholder Ditlev-Simonsen, som oppfordrer alle typer bedrifter til å bruke det nye lovforslaget til å se nærmere på egen virksomhet.
– Bevisstgjøring er et viktig første steg. Liten innsats fra mange gjør en stor forskjell, fastslår hun.
Fra fornektelse til nye muligheter
Prosessen kan ofte deles inn i fem faser. I den første fasen har man lite eller ingen informasjon om hva som egentlig foregår i de ulike leddene. Og når man ingenting vet, er man heller ikke klar over at man har et problem.
– Det å bestemme seg for en kartlegging og bruke tid og ressurser på å avdekke forhold som ligger litt dypere enn overflaten, er en viktig erkjennelse. Denne fase to kan være et krevende arbeid der man må gå inn i mange forhold og kontrollere at forsikringer og beskrivelser fra leverandører faktisk er reelle.
Utfordringen for de minste bedriftene er at det vanskelig å sette makt bak kravene overfor sine leverandører. Der har de større bedriftene en fordel. I praksis vil en leverandørgjennomgang i en liten bedrift ende med man går over til å kjøpe produkter eller tjenester fra bedrifter som er ISO-sertifiserte eller miljøsertifiserte leverandører.
Om det blir klart at man oppdager forhold som ikke oppfyller forventninger, er neste fase for mange å gå i forsvar.
– Argumenter vi ofte hører, er at «alle andre gjør det slik» eller «vi oppfyller minimumskravene i loven». Det er defensivt og ofte lite hensiktsmessig på lang sikt. Det er utvilsomt slik at kravene til å ta samfunnsansvar skjerpes i fremtiden. De som ikke tilpasser seg det, vil forsvinne på sikt, tror Ditlev-Simonsen.
Fase fire er å tilpasse seg og forsøke å endre driften til å oppfylle minimumskrav, altså en gradvis forbedring. Men sving på sakene blir det først i fase fem, den proaktive fasen.
– Det virkelig spennende er når man kommer til en fase der man forholder seg til hva som kan være nye og bærekraftige muligheter, og hvordan man kan gjøre store forandringer. Her handler det om å se på nye forretningsmuligheter og dermed jobbe for å sikre lønnsomhet også i fremtiden, sier BI-professoren.
Forberedt på fremtiden
Hun trekker frem selskaper som Møller-gruppen og Bergans, som for tiden begge eksperimenterer med forretningsmodeller som ikke nødvendigvis er lønnsomme i dag, men som forbereder dem på et næringsliv med nye og mer omfattende krav.
– Møller Mobility eksperimenterer med en løsning der man går ett steg videre fra å selge biler til å selge transportløsninger som for eksempel bildeling. Det at biler gjennomsnittlig står parkert nesten 98 prosent av tiden, viser at det store muligheter for bildeling, som igjen gir positiv miljøeffekt. Overgang fra LP-plater til CD-plater til strømming på Spotify er annet eksempel på overgang fra produkt til service når det gjelder musikk. Den samme reisen skjedde på veien fra videokassett til DVD-plater, som igjen har blitt til strømming av filmer. Et annet eksempel er sportstøyprodusenten Bergans, som har ulike tjenester som både reparasjon og utleie av tøy. Dette er tjenester det er vanskelig å tjene penger på i dag, men det gir bedrifter muligheter til å utforske nye forretningsmodeller, også i samarbeid med konkurrenter, som vil være en fordel de kommende årene. Det er viktig å bemerke at ikke alle bedrifter trenger å gå gjennom alle de fem fasene – i dag er det mange som starter i fase fem. Appen Tise, der man kan kjøpe og selge brukte klær, er et eksempel på dette. Gjenbruk er selve konseptet den bedriften bygger på.
Bruk forbrukermakten!
Også forbrukerne kan gjøre en forskjell. Og selv om mange forbrukere snakker om at de gjerne vil være miljøvennlige, tror forskeren at bedriftene ligger et hestehode foran.
– Når vi blir spurt, svarer vi som forbrukere at vi gjerne vil kjøpe miljøvennlige produkter. Og vi vil ikke kjøpe produkter som er laget av bedrifter som driver med barnearbeid. Men når det kommer til praksis, ser vi at mange lukker øynene. Det er et stort gap mellom det vi sier vi vil kjøpe, og det vi faktisk kjøper, sier Ditlev-Simonsen og fortsetter:
– Det er viktig at vi også legger ansvar på den enkelte forbruker. Den nye loven gir forbrukerne rettigheter til å kreve dokumentasjon på hvordan varer og tjenester er produsert. Denne muligheten må man benytte seg av! Forbrukermakt er en viktig driver for at bedrifter skal endre adferd.