Magma Utgave 4 2024 Magma logo - lenke til Magma forsiden
TEKST: Anniken Aarrestad, bærekraftsrådgiver FOTO: La Réserve des Arts

Fra motehus til mesterverk

Avfall fra Paris’ motehus får nytt liv i gjenbrukssentralen La Réserve des Arts. Når utvalget ikke er uendelig, må kunstnerne være mer kreative og innovative enn om de kun hadde brukt nye materialer.

En stor gjenbrukssentral fylt med ulike stoffer og materialer.

KUNSTNERNES SKATTEJAKT Med et begrenset utvalg av materialer utfordres kunstnerne til å være mer oppfinnsomme og finne inspirasjon der andre kun ser skrap.

Foto: La Réserve des Arts

I Paris’ nordøstlige forstad Pantin ligger et gammelt lager for jernbanevogner. De 2 000 spartanske kvadratmeterne rommer imidlertid alt annet enn lokomotiver. Her finnes alt fra parykker til tekstiler, keramikk og trevirke. La Réserve des Arts tar imot, sorterer, oppgraderer og videreselger gjenbrukte materialer fra mote- og kulturbransjen til sine medlemmer. Medlemsmassen består av kunstnere, designere, motehus og kunstakademier som lager kleskolleksjoner, kunstinstallasjoner, teaterstykker eller moteshow av Reservens materialer. Svimlende 742 tonn materialer ble videresolgt i fjor, hvor mer enn 50 prosent av materialene kom fra Paris’ moteuker og omfattet alt fra scenografi til overskuddstekstiler.

Store mengder stoffer og materialer som henger i et gjenbrukslokale.

EVIG FORBEDRINGSPOTENSIAL Selv om driften ser bærekraftig ut, forteller Legendre-Dronne at de som alle andre alltid kan forbedre seg. Neste steg for organisasjonen er derfor å måle hva de gjør, for å se om noe kan gjøres mer bærekraftig, og om det er noen prosesser de må endre på.

Foto: La Réserve des Arts

Daglig leder og president Charlène Legendre-Dronne kommer hektisk, men smilende mot Magma. Siden hun startet i den ideelle organisasjonen for bare fire år siden, har de vokst fra 5 000 til 13 000 medlemmer og syvdoblet mengden materialer i omløp. Prosjektet startet som en pop-up-butikk i 2008, etter inspirasjon fra Materials for the Arts i New York. Nå kan de skilte med en egen butikk og to varehus i henholdsvis Paris, Pantin og Marseille.

– Vi har to mål: gjøre folk bevisste på sirkulærøkonomi på den ene siden, og operasjonen rundt det å samle inn, verdivurdere og videreselge materialer på den andre.

Anonyme materialer

I det enorme lokalet farer lyden mellom veggene. Musikk siver ut fra en sprengt høyttaler som man så vidt hører når én ansatt sporadisk jobber med en vinkelsag samtidig som en annen gjeng ler mens de sorterer knapper. På motsatt side av lokalet ryddes det i stor skala. Det gamle lageret har blitt for lite for alle materialene Reserven tar imot. Nå skal de flytte til et større lokale på hele 5 000 kvadratmeter bare noen kilometer unna.

For med over 300 samarbeidspartnere som leverer inn materialer, deriblant store kulturinstitusjoner, museer og motehus, er variasjonen og utvalget stort. Legendre-Dronne røper ingen navn og forteller at en viktig del av jobben deres er å anonymisere materialene.

– Motehusene og kulturinstitusjonene er bekymret for å bli gjenkjent og kopiert. Derfor tar vi det på høyeste alvor å fjerne alle elementer som kan være sporbare.

Hver eneste dag må Legendre-Dronne og de andre ansatte overbevise motehusene om at de ikke vil bli kopiert ved å levere inn materialer til Reserven.

Motehusene og kulturinstitusjonene er bekymret for å bli gjenkjent og kopiert. Derfor tar vi det på høyeste alvor å fjerne alle elementer som kan være sporbare. 
– Charlène Legendre-Dronne, daglig leder i La Réserve des Arts.

Ubegrenset kreativitet

Reserven videreselger enorme mengder materialer, likevel er utvalget mindre enn om man kjøper nytt. Påvirker de begrensende valgene kunstnernes kreativitet?

Kvinne som smiler til kamera mens hun står med en hånd i bukselommen.

DEN NYE TRENDEN Charlène Legendre-Dronne, daglig leder i La Réserve des Arts, opplever at flere og flere er bevisste og åpne for å kjøpe gjenbrukte materialer.

Foto: Luc Bertrand / M Le Monde

– Du må være enda mer kreativ, det er jeg fullstendig overbevist om. Strammere utvalg pusher kunstneren til å være mer kreativ og innovativ.

Under intervjuet kommer det stadig medlemmer bort til Legendre-Dronne som trenger hjelp med å finne materialer. Med 13 års tidligere fartstid i det eksklusive motehuset Hermès ligger service hennes hjerte nært. Hun svarer dem alle høflig på lattermildt fransk og henviser til riktig del av lageret. Det var kjærligheten til materialene og verdien av dem som fikk henne til å bytte bransje fullstendig.

Du må være enda mer kreativ, det er jeg fullstendig overbevist om. Strammere utvalg pusher kunstneren til å være mer kreativ og innovativ. – Charlène Legendre-Dronne, daglig leder i La Réserve des Arts.

Med en prisleder som tidligere arbeidsgiver er kontrasten stor til Reservens markedsposisjonering. Nå har materialene hun jobber med, en pris som er tre til ti ganger lavere enn på det konvensjonelle markedet. Så hvordan tjener de egentlig penger?

– Partnerne betaler for at vi tar imot materialer. Vi fungerer ikke kun som et lager, men oppgraderer og anonymiserer også materialene. Dessuten ville partnerne måttet betale for å kaste dem et annet sted. I tillegg betaler medlemmene en liten sum i året for å få tilgang til Reserven.

Kulturmetropolen Bergen?

Men trengs det en kulturmetropol som Paris for å få en gjenbrukssentral som dette til å overleve? Legendre-Dronne er overbevist om at man vil kunne få til et lignende prosjekt i Norge.

– Alle steder som har en kultursektor, kan ha en Réserve des Arts.

En som prøver å få til nettopp dette, er Tora de Zwart Rørholt. Sammen med resten av gjengen i produsentselskapet Syv mil så hun behovet for å gjøre det enkelt med gjenbruk i kunst- og kultursektoren i Bergen. De så et ønske blant kunstnerne om å jobbe mer bærekraftig, dele på materialene og ha slankere lagre.

Kvinne som smiler til kamera.

VIL TILGJENGELIGGJØRE BRUKTSSKATTER Ambisjonen til Tora de Zwart Rørholt, kreativ produsent i Syv mil, er å åpne gjenbrukssentraler for kulturbransjen i større byer i Norge og på sikt også i Norden.

Foto: Kata Pasztor

– Men det er ikke lett å gjennomføre i praksis. Kunst- og kulturobjektene forsvinner i mylderet av tusenvis av andre annonser på Finn.no.

Slik ble SHIFTIT til, en digital gjenbrukssentral dedikert til kunst- og kulturobjekter.

– Som kunstner er det så mye rart du kommer til å trenge. Alt fra mange kilo fjær til tennisballer. Nå vil vi samle alt på ett sted.

Pilotprosjektet

I våres besøkte Tora selv Reserven i Paris.

– Det var kjempeinspirerende å se hvordan de får det til å gå rundt så å si uten noen offentlig støtte. Alt fra organisering av lageret til bevaring av gamle håndverk og spesifikk kompetanse om materialene. De gjør det vi ønsker å få til, og er et stort forbilde.

– Moteukene i Paris brødfør Reserven med materialer. I Norge må vi finne vår «moteuke» som hovedleverandør. Så vi kan ikke kopiere konseptet helt.

Som kunstner er det så mye rart du kommer til å trenge. Alt fra mange kilo fjær til tennisballer. – Tora De Zwart Rørholt, kreativ produsent i Syv mil.

Rørholts hovedoppgave i prosjektet er å utvide den digitale plattformen til en fysisk sentral, slik som i Pantin.

– Kunstnerne jobber med fysiske materialer i fysiske rom og med fysisk tilstedeværelse. Kunstnerne må kunne kjenne, måle og bli inspirert av de fysiske objektene som er tilgjengelig.

Den første fysiske piloten gjennomføres på kultursenteret USF Verftet i Bergen i oktober og vil fokusere på tekstiler.

Kunstens lekeplass

Tilbake i Reserven blir Legendre-Dronne tilkalt av en kollega. Hun må skrive under på kontrakten til det nye lageret.

– Bare to minutter til, så kommer jeg.

– Er det noe du brenner inne med før du haster videre?

– Poenget er å ha det gøy! Reserven skal være en lekeplass for både medlemmer og ansatte.

)