Døde hvite menns klær

Daglig ser vi påvirkere friste med såkalte try on hauls av ultra fast fashion som gir følgerne fomo om de ikke selv kaster seg på trenden. De største nettgigantene, som ofte ikke engang har fysiske butikker, kan friste med tusenvis av nye plagg hver eneste dag.

Shein, som har tatt markedet med storm og blitt verdens største motekjede på få år, legger ut seks tusen nye plagg daglig med en prislapp som ofte er under hundrelappen. Plaggene inneholder gjerne flere ulike materialer og mange syntetiske stoffer. De tåler sjelden mer enn et par gangers vask, om de i det hele tatt blir brukt. Ulike materialer i samme plagg gjør dem vanskelig å resirkulere, mikroplast skylles ut i havet med vaskevannet, produksjon og frakt medfører høye utslipp, og arbeiderne tjener luselønn.

45 
milliarder USD omsatte Shein for i fjor. Overskuddet var på to milliarder USD.
Kilde: Financial Times

Likevel fortsetter kleskjedene å omsette for milliardbeløp. Det har vist seg å være gode penger i å selge plastklær av lav kvalitet, i hvert fall så lenge de eksterne kostnadene ikke gjenspeiles på prislappen.

Ultra fast fashion og Tiktok-trender

Siden 90-tallet har forbruket av klær mer enn doblet seg, mens prisene er halvert. Siden de nyeste tallene på vårt klesforbruk er flere år gamle, er det stor sannsynlighet for at forbruket har økt enda mer nå som kjedene pumper ut daglige kolleksjoner og Tiktok-trender preger store deler av motebildet.

Det vi med god samvittighet legger i nærmeste klescontainer, ender dessverre sjelden opp i bruktbutikker her hjemme.

Det er ikke lenger uvanlig å bestille flere titalls plagg hjem, gjerne ulike størrelser av samme plagg, for så å returnere over halvparten. Enten satt ikke plagget som du håpet, snittet var feil, eller fargen var ikke som på bildet. Retur er bra, tenker du, da får noen andre glede av plagget. Men retur betyr ofte mye logistikk og kostnader på løpende bånd for kleskjedene.

Derfor har plaggene til nå ofte endt opp med å bli kastet i stedet for at de legges tilbake på riktig lagerplass. Et nytt plagg som går rett i søpla, er et symptom på hvor alvorlig galt det kan gå i en underregulert bransje. EU prøver heldigvis nå å få has på dette ved å innføre et forbud mot å kaste usolgte klær. Vi får håpe det ikke finnes noen smutthull i det nye lovverket. Dessverre røsker det uansett ikke tak i det virkelige problemet, nemlig overforbruk.

2/3
nye plagg lages i dag av oljebaserte fibre.
Kilde: Framtiden i våre hender

Et ørkenteppe av hurtigmote

Men så lenge jeg leverer inn klærne jeg ikke bruker, er jeg vel bærekraftig? Det vi med god samvittighet legger i nærmeste klescontainer, ender dessverre sjelden opp i bruktbutikker her hjemme. Endestasjonen for plaggene er ofte i land som Ghana, Kenya og Chile, etter en reise med flere stoppesteder halve kloden rundt. For noen år tilbake tok ABC News turen til Ghana, hvor de fikk se gjenbruksindustrien gjennom øynene til lokalbefolkningen. Der blir klærne beskrevet som døde hvite menns klær. Kampen om å få tak i de beste klærne blir stadig tøffere, mens kvaliteten på plaggene daler, noe som gjør det vanskeligere å tjene penger på gjenbrukssalget. Ofte er klærne i så dårlig stand at de dumpes i ørkenen, i utkanten av slummen eller langs kysten i tusenvis av tonn.

Hvorfor kjøper vi alle disse klærne laget av så dårlig kvalitet? Det kan virke som at jo mer vi kjøper, dess mer higer vi etter. Men lykkefølelsen av et nykjøp varer stadig kortere når det blir en del av hverdagen. Er det egentlig mulig å snu denne trenden? Og er det tjueåringen med sin ukentlige nettshopping eller motehusene med daglige kolleksjoner som må stå til ansvar for overforbruket?

97 %
av alle tekstiler i gjenbrukscontainere sendes ut av landet.
Kilde: Framtiden i våre hender

En ny røykelov?

Vi har alltid vært opptatt av trender. Problemet nå er at de skifter så altfor fort, og at vi har råd til å shoppe på ukentlig basis. For at forbruket skal ned, må prisene opp, men man kan se langt etter at kleskjedene gjør dette på eget initiativ i et konkurranseutsatt globalt marked. Selvfølgelig vil alle som skal tjene penger, følge forretningsmodellen til Shein, men det sier seg selv at vi ikke kan fortsette med å forbruke i dagens takt.

For å få bukt med overforbruket er det derfor ingen vei utenom politiske virkemidler. Det må bli dyrere både å produsere og konsumere fast fashion. En stor fellesnevner for de billigste klærne er bruk av syntetiske stoffer. Derfor vil en avgift på syntetiske klær kunne strupe lønnsomheten i lavkvalitetsklærne. Her må det politisk vilje til. Ja, Norge er en liten, åpen økonomi og kan ikke løse utfordringene på egen hånd. Vi er derfor helt avhengige av et tett samarbeid med vår europeiske storebror, som for så vidt kom med en tekstilstrategi for et par år tilbake. Ikke bare bør vi følge den, men må også tørre å komme med enda strengere lovforslag.

Som med røykeloven må noen hjelpe oss å slutte.

Som med røykeloven må noen hjelpe oss med å slutte, men før nye reguleringer treffer markedet, må forbrukerne også bli sitt eget forbruk mer bevisst. Kanskje dette er muligheten hvor vi alle finner vår egen stil i stedet for å være slave av trendene? Bedre for både lommeboka og miljøet, og ikke minst vil det gi et mye mer spennende bybilde. 

359
– antall plagg den gjennomsnittlige nordmann har i garderoben.
Kilde: Forbruksforskningsinstituttet SIFO