Vi oppdaterer systemene våre Noen funksjoner kan være midlertidig utilgjengelige frem til 25. november. Vi setter pris på din forståelse!
Magma Utgave 2 2024 Magma logo - lenke til Magma forsiden
TEKST: Christoffer Gundersen, Fagansvarlig grønn omstilling og bærekraft FOTO:

Vekk med staffasjen

Når vi går fra å vektlegge ordene til å vektlegge tallene, kan bærekraft endelig sammenlignes.

Illustrasjon av mange grønne svamper plassert utover en oransje bakgrunn.

ANTI-GRØNNVASK Et av målene med EUs nye regler for bærekraftsrapportering er å få bukt med grønnvasking.

Foto: Serhii Shleihel, iStock
Portrettfoto av ung mann som smiler til kamera

CHRISTOFFER GUNDERSEN Fagansvarlig grønn omstilling og bærekraft.

Foto: Ilja C. Hendel

Mitt første møte med bærekraft var som konsulent på kommunikasjon og myndighetskontakt. Kunden var den norske delen av en global restaurantkjede. Året var 2015, og kunden trengte bistand til å utforme en samfunnsansvarsrapport.

På den tiden var disse rapportene i stor grad kvalitative. Det skulle fortelles en historie til interessenter om det positive avtrykket til restaurantkjeden. Og den hadde mange avtrykk som var positive: ambisjoner om å kutte utslipp, fjerne plast fra restauranter, få flere unge i arbeid, og sette krav til leverandører om sertifiseringer.

Det er lett å tenke at det er et tap at bærekraftsrapportene blir mindre tilgjengelige fremover og mer like finansielle rapporter. Det blomstrende språket som kan få en leser interessert i historien du ønsker å fortelle, må nå bort. Igjen skal det stå et nøkternt språk som bare eksperter forstår. En mindre opplyst leser vil ikke få mye ut av dem.

Jobben som konsulent var å fortelle historier med patos og innlevelse som fikk sola til å skinne på oppdragsgiveren. Skyggesidene var ikke noe vi tok hensyn til – eller fikk betalt for å belyse.

Når vi går fra å vektlegge ordene til å vektlegge tallene, kan bærekraft endelig sammenlignes.

Og det er nettopp her problemet ligger med fortidens bærekraftsrapporter. Når vi går fra å vektlegge ordene til å vektlegge tallene, kan bærekraft endelig sammenlignes. Alle bedrifter spiller etter de samme reglene. Vi sammenligner endelig epler med epler.

Det er essensielt at bedriften jeg jobbet for den gang, omstiller seg. Hvis den flytter på seg, vil det virkelig monne. Og da er det fint at de nye reglene for bærekraftsrapportering oppmuntrer til å sette seg mål i fremtiden om for eksempel utslippskutt, slik som Tine har gjort med metanutslipp.

Startpunktet for de nye reglene er uansett den doble vesentlighetsanalysen. Den vil hjelpe bedrifter med å prioritere hva de skal arbeide med og rapportere på i bærekraftssammenheng. Her bør norske virksomheter bare gå i gang. 

Oppdag mer spennende lesestoff i Magma 2/2024

)