Bilder på sosiale medier

Sosiale medier

Facebook, Snapchat, X, Instagram og TikTok, på trikken, mens du venter på heisen, i lunsjpausen, på forelesning, på fest, du, jeg, studiekameraten, naboen, pappa og bestemor – sosiale medier brukes av alle, overalt, hele tiden. 

Hvem har egentlig rettighetene til bildene du blar gjennom på Instagram? Kan du fritt dele videoen du så på TikTok? Hva skjer hvis du videresender bildet som ble lagt ut på den private Facebook-gruppa til studentforeningen? Og kan du legge ut bildet du tok av solnedgangen på skolen, selv om en medstudent kom med på bildet?

Artikkelen tar ikke for seg deling av bilder av barn.

Fotografen eier bildene 

Åndsverkloven regulerer opphavsrettighetene til bilder på sosiale medier. Alle bilder er beskyttet av åndsverkloven, både kunstneriske verk og skurrete mobilbilder. Med bilder menes både videoer og stillbilder. 

Utgangspunktet er at fotografen eier rettighetene til alle bilder vedkommende tar. Dette utgangspunktet gjelder for bilder, uavhengig av hvem som har tatt dem, og omstendighetene rundt. Åndsverklovens utgangspunkt gjelder altså uavhengig av om bildene er tatt av profesjonell fotograf med perfekt lyssetting eller av en sliten medstudent på nachspiel med sin gamle Huawei-telefon. 

Man kan verken bruke eller publisere et bilde man ikke selv har rettighetene til. Bruk og publisering må avtales med den som har rettighetene – typisk fotografen. Profesjonelle fotografer selger gjerne brukslisens til bildene sine, ofte gjennom bildebyråer. For bilder tatt av medstudenten på bakerste rad vil et samtykke som regel være tilstrekkelig. Uavhengig av hvem som har tatt bildet, må altså bruk av bildet avtales med fotografen. 

Hvilke bilder kan du dele?

Kort forklart: Du kan dele bilder du har rettighetene til, hvis personvernet er ivaretatt. 

Det vil si

• bilder du har tatt selv, som ikke avbilder identifiserbare personer
• bilder av andre som du har tatt selv, men der du har fått samtykke til deling (Deling av bilder som avbilder personer, behandles nærmere litt senere.)
• bilder du har kjøpt brukslisens til, eller som du på annen måte har fått tillatelse til å dele

Hvilke bilder kan du ikke dele?

Kort fortalt kan du ikke dele bilder du ikke har rettighetene til, eller egne bilder av andre du ikke har avtalt bruk med.

Dette utgangspunktet gjelder også i disse tilfellene:

• Du er selv med på bildet. 
  Et eksempel er bilder fra et bryllup, en klassefest eller en annen sosial sammenheng der du er med på bildene. Du kan altså ikke dele disse fritt selv om du er med på dem, bruken må avklares med fotografen. Merk at din tilstedeværelse på et bilde kan begrense fotografens mulighet til å dele bildet. Mer om det nedenfor.
• Andre har delt bildet før deg.
  Heller ikke hvis bildet har gått viralt, kan du fritt dele det videre. Uavhengig av hvor mange som har delt bildet, eller hvor lett tilgjengelig bildet er, må rettigheter til bildet avklares før du deler bildet videre.
• Du klarer ikke å finne ut hvem som har rettighetene til bildet.
  Hvis du ikke vet hvem som eier bildet, og du ikke klarer å finne det ut, bør du avstå fra å dele det.
• Du deler bildet på en lukket Facebook-profil.
  Bilderettighetene må overholdes selv om bildet bare deles på en lukket Facebook-profil. 

Personvernet når bilder deles på sosiale medier

Utgangspunktet er at dersom et bilde inneholder identifiserbare personer, må disse samtykke før et bilde kan publiseres. Dette gjelder også dersom du har tatt bildet selv. Dersom du ønsker å dele bilder fra grillfesten eller faddergruppas kick-off, er altså hovedregelen at du må innhente samtykke fra alle personer som kan identifiseres på bildet. Utgangspunktet gjelder uavhengig av hvem som har tatt bildet, eller hvor det skal deles – selv i private grupper. Man må være ekstra oppmerksom hvis bildet viser sårbare personer. Det finnes imidlertid noen sentrale unntak fra hovedregelen om at identifiserbare personer må samtykke til deling: 

• Bilder av allmenn og aktuell interesse kan deles uten samtykke fra personene som avbildes. Dette vil typisk være tilfellet ved situasjonsbilder der aktiviteten eller hendelsen på bildet er selve motivet. Eksempler på slike motiver kan være 17. mai-tog, et idrettsarrangement eller en konsert.
• Bildet kan også deles dersom personene som avbildes, er mindre viktige enn bildets hovedinnhold. Det kan for eksempel være hvis en tilfeldig turist havner i bakgrunnen når du tar bilde av studievennen din ved en turistattraksjon, eller hvis du tar en selfie på konsert med mange mennesker i bakgrunnen.
• Det er unntak også for bilder av store forsamlinger. Hver enkelt person trenger da ikke å samtykke til at bildet deles. 

Ofte glir unntakene litt over i hverandre, og samme bilde kan falle inn under alle unntaksbestemmelsene. Dersom ditt ansikt vises på oversiktsbildet av jubelen på Brann stadion etter at Brann slo Rosenborg 3–0, vil bildet ha både allmenn og aktuell interesse.

Selv om unntakene kommer til anvendelse, vil fremdeles bilder av identifiserbare personer anses som behandling av personopplysninger. Da kommer personopplysningsloven til anvendelse. Før publisering bør det derfor vurderes om formålet med publiseringen er nødvendig for å ivareta en berettiget interesse som veier tyngre enn personvernhensynet. 

Hva kan du gjøre hvis noen har publisert et av dine bilder eller et bilde av deg uten lov?

Dersom noen har publisert et bilde av deg uten lov, kan du først kontakte vedkommende for å be om at bildet fjernes. Dersom det ikke fungerer eller du ikke vet hvem som har delt bildet, kan du kontakte dem som eier nettsiden eller appen. Flere sosiale medier har funksjoner for rapportering. Slettmeg.no kan gi gode råd, og Datatilsynet kan kontaktes hvis lite annet hjelper. Dersom bildene er av en slik karakter at de må fjernes raskt, kan politiet kontaktes. 

Hvilke rettigheter har de sosiale mediene til å bruke dine filmer og bilder?

Når man oppretter konto på for eksempel Instagram, Facebook eller TikTok, aksepterer man samtidig noen brukervilkår. Disse er som regel lange og tettpakket med liten skrift. 

Utgangspunktet er at man har eneretten til sitt eget bilde selv om det legges ut på sosiale medier. Man kan imidlertid gi andre rettighetene til eget bilde. Nettopp dette gjøres ofte ved aksept av brukervilkår.

Spørsmålet om sosiale mediers bruk av dine bilder ble aktualisert i vår. Det ble stor oppstandelse da det ble gjort kjent at bilder og innlegg postet på Facebook og Instagram fra 26. juni 2024 kunne brukes til å utvikle og forbedre Metas kunstig intelligens-tjeneste. Meta skulle i utgangspunktet bare bruke bilder og innlegg som var postet offentlig og dermed tilgjengelige for alle. Meta mente i utgangspunktet at de ikke trengte samtykke for å anvende brukernes bilder og innlegg på denne måten, fordi deres interesse av å bruke innholdet etter en avveining måtte veie tyngre enn brukernes rettigheter. Datatilsynet mente på sin side at lovligheten av dette var tvilsom, og at det mest naturlige hadde vært å innhente brukernes samtykke. Datatilsynet understreket imidlertid at det ikke fantes praksis på området, og at det derfor var vanskelig å gi et endelig svar. Datatilsynsmyndighetene i EØS skulle samarbeide om å vurdere saken, noe som eventuelt kunne føre til vedtak om for eksempel forbud og sletting. Per juni 2024 er ikke saken endelig vurdert. Metas bruk av private bilder illustrerer likevel hvor lite kontroll man har over eget innhold når det først er delt på sosiale medier. 

Oppdag mer spennende lesestoff i Magma 3/2024!