Magma Utgave 2 2024 Magma logo - lenke til Magma forsiden
TEKST: Liven Sandell, Nordea FOTO:

Hvordan overlever vi eldrebølgen?

Pensjonsforliket er ett av flere tiltak som skal redde fremtidens velferdssamfunn. Hva innebærer det, og hvordan påvirker det deg?

En person som sitter med laptop foran seg og taster på tastaturet.

FÆRRE SOM JOBBER I dag har vi 3,8 personer i yrkesaktiv alder per person som er 67 år eller eldre. I 2050 vil tallet synke til 2,3 personer.

Foto: Christin Hume, Unsplash

Det er flere grunner til at pensjonsalderen i Norge må økes. Jeg liker å se på folketrygden som en forsikring AS Norge har opprettet for deg. Er du så heldig at du blir godt voksen, så får du denne forsikringen.

Utfordringen er at vi blir flere og flere pensjonister i årene som kommer. Nesten all befolkningsvekst fremover skjer i de eldste aldersgruppene, og Norge får derfor en stor samfunnsutfordring som vil påvirke arbeidsmarkedet. Vi som er friske og raske, må stå lengst mulig i jobb – både for å tilføre arbeidslivet kompetanse og for å bidra til økonomien i Norge.

Kvinne som står skrått og vender seg mot kamera smilende.

PENSJONSFORLIKET Pensjonsekspert Liven Sandel forklarer hva det vil bety for deg.

Endring av pensjonsalder

Pensjonsforliket innebærer økte aldersgrenser for pensjon i folketrygden fra og med 1964-kullet. Normert pensjonsalder er nå 67 år. Denne vil fra 2026 øke med rundt ett år per tiår. For 1973-kullet blir den trolig 68 år. I tillegg vil den nedre aldersgrensen for når den enkelte kan starte uttak av alderspensjon, på tilsvarende måte øke gradvis – trolig vil denne være fra 63 år for 1973-kullet.

Når vi legger SSBs prognoser for fremtidig befolkningsvekst til grunn, ser vi at Norges befolkning vokser med 600 000 innbyggere frem mot 2050. For hver ekstra person vi får i yrkesaktiv alder, altså mennesker mellom 20 og 66 år, får vi hele 24 nye seniorer – altså mennesker som er 67 år eller eldre. Det er et høyt tall.

I dag har vi 3,8 personer i yrkesaktiv alder per person som er 67 år eller eldre, mens vi i 2050 vil ha 2,3 personer i yrkesaktiv alder per person som er 67 år eller eldre. Dette skjer til tross for at Norge vokser med 600 000 innbyggere frem mot 2050, fordi endringene i befolkningssammensetningen er ventet å se omtrent slik ut:

  • 15 600 færre barn og unge under 20 år
  • 24 300 flere i yrkesaktiv alder (20 til 66 år)
  • 594 800 flere seniorer (67 år og eldre)

Velferdssamfunnets vippepunkt?

Tallene over viser at det er helt nødvendig at vi tar grep mens vi fortsatt kan. For en tid tilbake var jeg på et tankevekkende foredrag med statistikksjef Ulf Andersen i Nav, der tittelen var «Velferdssamfunnet mot vippepunktet?». Andersen viste her hvor store samfunnsgevinster det er å hente på at folk jobber lenger enn i dag. Nav har beregnet at dersom gjennomsnittlig avgangsalder fra arbeidslivet øker med ett år, kan det gi en økt årlig verdiskaping – altså en samfunnsøkonomisk gevinst – på 40 milliarder kroner. Andersen poengterte også hvor viktig humankapitalen er for Norge. Humankapital er den desidert viktigste komponenten i Norges nasjonalformue, som fordeler seg som følgende:

  • 2 prosent petroleumsreserver
  • 14 prosent realkapital
  • 10 prosent finanskapital
  • 74 prosent humankapital  – nåverdien av arbeidsinnsats i dag og i fremtiden

Hvordan håndtere en aldrende befolkning

Det er altså en rekke problemer som må løses for at velferdssamfunnet skal bestå i like god stand som i dag. Andersen kommer med tre konkrete forslag til løsning av problemet som oppstår med en aldrende befolkning:

  • Flere må i arbeid.
  • Det må fødes flere barn.
  • Vi trenger mer arbeidsinnvandring.

Dette er helt klart viktige tiltak. Samtidig må vi ta bedre vare på de menneskene vi har. Med det menes at vi bør forbedre barns oppvekstvilkår, sørge for at flere fullfører utdanning, opprette flere lærlingplasser og få bedre norskopplæring for dem med et annet morsmål. Nytt for meg var at hele 19 prosent av elevene i videregående skole ikke fullfører.

I tillegg må sykefraværet ned. Norge har verdens høyeste sykefravær, i tillegg til de høyeste kostnadene knyttet til fravær i hele OECD. I tillegg har vi hele 366 000 uføretrygdede i Norge – som utgjør rundt seks prosent av befolkningen.

De fleste av oss bør spare på egen hånd for å få den økonomien vi ønsker oss i pensjonsalderen, men overraskende mange aner ikke hvor mye vi faktisk ligger an til å få i pensjon.

Vi må bli flinkere på inkludering, og dagens arbeidskraft må også utnyttes bedre, blant annet ved å sørge for at flere øker stillingsprosenten fra deltid til heltid.

Og til slutt, det jeg brenner mest for: Vi må forlenge arbeidslivet. Vi må få utsatt pensjonsalder, ta bedre vare på seniorene og hindre aldersdiskriminering. Vi har en stor arbeidsoppgave foran oss, og derfor er det er så viktig med et bredt pensjonsforlik. Her kan vi alle bidra.

Hvordan ser din pensjon ut?

En gladnyhet som kom med pensjonsforliket, er økt skattefordel for individuell pensjonssparing (IPS). Fra 2026 vil beløpsgrensen øke fra dagens grense på 15 000 kroner til minimum 25 000 kroner. Fordi de fleste av oss er avhengig av å spare opp pensjon på egen hånd i tillegg til det arbeidsgiver sparer for oss, er dette gode nyheter.

Samtidig som de fleste av oss bør spare på egen hånd for å få den økonomien vi ønsker oss i pensjonsalderen, er det overraskende mange av oss som ikke aner hvor mye vi faktisk ligger an til å få i pensjon i dag.

Til deg som ikke har oversikt over din fremtidige pensjon, har jeg følgende råd: Tenk gjennom hvor mye lønn du ønsker å ha som pensjonist. Gå inn på norskpensjon.no og sjekk hvor mye du kan forvente å få. Dersom det er et negativt gap, ta enkle grep som bidrar til at du nærmer deg målet ditt. De fleste av oss har et mål når vi tar opp lån eller sparer, men når det gjelder pensjon, venter veldig mange altfor lenge. Så sjekk pensjonen din, og ta grep allerede i dag. 

Liven Sandell er ansatt i Nordea, som er en av Econas kommersielle samarbeidspartnere. Magma utgis av Econa.

Oppdag mer spennende lesestoff i Magma 2/2024

)