Helsegevinsten

Enten du klapper deg selv på skulderen for et sunt kosthold og en aktiv livsstil eller er overbevist om at helsen deles blindt ut som en av gevinstene i livets kakelotteri: Det er ikke så lett å snakke om helse.

I den vitenskapelige artikkelen om inntekt og helse viser forsker Bjørn-Atle Reme sammen med kollega Jonas Kinge at mennesker med høy inntekt lever lenger, har bedre helse og har barn med langt færre psykiske utfordringer enn mennesker med lav inntekt. Sammenligner man de én prosent rikeste mennene i Norge med de én prosent fattigste, er forskjellen i forventet levealder hele 14 år.

– Forskjellene er veldig tydelige, og de starter tidlig. Vi ser sammenhengene, men forklaringene bak er sammensatt, sier Reme.

En skulle kanskje tro at vi nordmenn er så trygt pakket inn i sosialdemokratiets lune pledd at slike forskjeller ikke eksisterer, men det gjør de altså. Vi er en nasjon som blir rikere og rikere – men også sykere. Antall nordmenn som bruker diabetesmedisin, har doblet seg siden 2004 – en kraftig vekst selv når vi tar hensyn til befolkningsveksten på 22 prosent i samme tidsrom. Om lag 6 prosent av Norges befolkning lever i dag med diabetes, og hele 20 prosent med hjerte- og karsykdommer.

Hjerte- og karsykdommer og diabetes har det til felles at de ofte skyldes livsstil. Så hva sier dette om oss? Trenger vi kanskje et «aleksanderhogg» for å løse den gordiske knuten vår tids uhelsebringende livsstil utgjør? Kanskje bør vi forby alt som er usunt, slik Else Kåss Furuseth foreslo i sin serie Helsekost Furuseth: en slags røykelov for sukker, fett og snacks.

– Jeg er kjempeglad i å løpe. Det gjør det lett for meg å investere i egen helse. For andre er det smertefullt og vanskelig. Da er det lett for meg å tenke at folk bare må ta seg sammen. Men så er det ikke slik vi mennesker fungerer.
Han lener seg tilbake i stolen og folder hendene – som han i ungdomstiden håpet å leve av som profesjonell musiker, før NHH tok ham – over det ene kneet.

– Michael Sandell hadde en forelesning i introduksjonskurset i filosofi ved Harvard, der han sa til studentene at «dere som sitter her, er kjempeflinke – jeg antar dere har jobbet hardt?». Det kunne selvsagt flere i salen bekrefte – jo, de hadde jobbet hardt. Så ber Sandell alle som er eldste søsken i familien, om å rekke opp hånden. Nesten alle rekker opp. Sandell spør: «Hva har dere gjort for å fortjene å være eldst?» Da går det et lys opp for mange, smiler Reme.

Han hadde to fantastiske år ved Harvard i forbindelse med doktorgraden i adferdspsykologi. Fra Boston gikk turen videre til Oslo og Telenor. Der tilbragte han syv lærerike år og rakk akkurat å skifte bransje før han ble telekom-mann. Folkehelseinstituttet kunne tilby en datapakke som ingen telegigant var i nærheten av å konkurrere om, og rørt langt inn i forskerhjertet takket Reme entusiastisk ja til å gå ned en kvart million i lønn for å kunne få tilgang til den hellige data-gral – eller for de ikke-innvidde: SSBs populasjonsregister, skatteetatens inntektsregister, alle data fra fastlege- og primærhelsetjenestene, sykehusregisteret, tvillingregisteret, dødsårsaksregisteret og fødselsregisteret – alt koblet sammen. Amen.

Jeg tror opplevelsen av å ha ansvar og påvirkningskraft er viktig for oss.

– På samme måte som vi påvirkes av hvilket nummer i søskenflokken vi er, er det mye som vil trigge vår helseadferd. I hvilken grad er man fysisk aktiv, for eksempel. Så å tenke at helsen er slik vi har fortjent, blir ikke riktig. Vi er enten veldig heldige eller uheldige. Samtidig er det vanskelig å si at det bare handler om flaks og uflaks også, for da skaper vi en verden som blir veldig deterministisk. Jeg tror opplevelsen av å ha ansvar og påvirkningskraft er viktig for oss. Hvis ikke blir jo det meste meningsløst. I filosofiske kretser diskuterer man om man egentlig har fri vilje, og flere og flere lander på at vi ikke har det. Det kan godt hende, men troen på at man har fri vilje og troen på at det nytter, er veldig viktig. Folk er lykkeligere når de føler at de har en viss kontroll på eget liv, fastslår Reme.

Et annet eksempel fra over Atlanteren:

– Ser du på et heat map over overvekt, sykdom, underernæring og fattigdom i USA, ser du en mørkerød samling i sørstatsbeltet. Så tar du frem et kart som viser hvor stor andel som stemmer republikansk, og så ser kartet nesten likt ut. Det er jo nærliggende å tenke at de ikke vet sitt eget beste, fordi det jo er disse som kunne trenge flere velferdsgoder. Kanskje er behovet for å føle at man selv bestemmer i eget liv, noe av forklaringen på hvorfor kartet ser ut som det gjør.

Den 23 år gamle Bjørn-Atle Reme kunne kanskje vært troende til å innføre hurtigmat-forbud overfor dem som øyensynlig trenger det. Nå, tyve år senere, har han endret holdning.

– Jeg tror man skal være veldig forsiktig med å være for paternalistisk i møte med mennesker. Oljefond-sjef Nicolai Tangen er én av mange som har påpekt hvor viktig det er ikke å detaljstyre sine ansatte. Folk opplever det som utrolig krevende å bli kontrollert. Bli enige om hva som er et godt mål, og la folk få det ansvaret. Så er det ikke alle som er i stand til å ta det ansvaret, men det må man bare leve med. Det er bedre å gi litt for mye ansvar enn å detaljstyre for mye. De fleste voksne mennesker er ganske fornuftige. Årsakene til at folk ikke tar de gode valgene for seg selv – hvis de i det hele tatt kan velge – er gjerne ganske komplekse.

Reme er, som du kanskje allerede har forstått, team kakelotteri.

– Ja, jeg tror det er mye tilfeldigheter og flaks som gjør at ting blir som de blir. Det er en fordel å være seg bevisst det i møte med mennesker som strever, sier han.

Nordmenn er mindre villige til å godta ulikheter som skyldes flaks enn hardt arbeid eller talent, viser en tidligere NHH-studie. Samtidig er vi gjerne mer troende til å forklare egen suksess med hardt arbeid enn med flaks.

– Noen mennesker som har lyktes veldig, får en rar måte å interagere på med dem som ikke har lyktes: en arrogant holdning overfor vanlige folk. Det er vondt å se på. Dersom man er bevisst at det er mange tilfeldigheter som spiller inn, så får man en helt annen og mer ydmyk tilnærming til verden og menneskene rundt seg.

Reme bor med kone og t0 barn på Bekkelaget, som er en del av Østkantens vestkant i Oslo.

– Der vi bor, er det så mange løpetights og sportssykler og spreke folk at hvis det ikke påvirker adferden, så vet ikke jeg. Det er helt åpenbart at det har mye å si. Men er det et valg eller ikke? En er i det miljøet, og så blir det bare lettere å velge – hvis man velger, da – fordi miljøet legger til rette for det.

Når Reme ser foreldrene som henger på fotballbanen i nabolaget og hjelper barna opp og frem, tenker han på at dette er barn med et helt annet utgangspunkt enn dem som vokser opp syv bussholdeplasser unna.

– Våre barn får mye hjelp og støtte, men hvor robust man blir, det vet jeg ikke helt. Det er vanskelig å si.
Et annet spørsmål er i hvilken grad mennesker som har størst mulighet for å komme tilbake til jobb, bør prioriteres for behandling. Hvis du har en kø med både uføre kronikere og folk som bare trenger en rask operasjon for å komme kjapt ut i produktivt arbeid igjen – hvordan bør man prioritere?

– Det er et kjempevanskelig spørsmål. Utgangspunktet i vårt samfunn er at alle skal ha lik rett til helse. Samtidig vil vi ha mest mulig helse. Og da må vi ha mest mulig verdiskaping i samfunnet. Det er også vanskelig å måle hvilke prioriteringer som vil være best mulig for flest mulig.

– Heldigvis har vi økonomer.

– Og filosofer. Det er fristende å nevne John Rawls og hans forskjells-prinsipp, som sier at forskjellene i samfunnet bare er rettferdige dersom det fører til at de som har det dårligst, får det best mulig. Ved å ta effektivitetshensyn kan det tenkes at man kan skape merverdier i et samfunn som kan gi mer helse, som igjen kan føre til at de som har dårligst helse, får mer behandling. Men da abstraherer vi jo fullstendig fra måleproblemet, for hvordan skal vi måle disse effektivitetsgevinstene?

God helse gir høy inntekt. Jeg tror at inntekt i svært begrenset grad direkte påvirker helse i Norge i dag.

– Gir høy inntekt god helse, eller gir god helse høy inntekt?

– God helse gir høy inntekt. Jeg tror at inntekt i svært begrenset grad direkte påvirker helse i Norge i dag. Men dette handler i stor grad om at vi bor i et samfunn med små forskjeller og hvor alle har lik tilgang til behandling av høy kvalitet. I andre samfunn, som for eksempel USA, vil dette kunne være veldig annerledes ettersom inntekt i mye større grad direkte påvirker kvaliteten på helsetjenestetilbudet. Men til tross for et godt utbygd velferdssystem i Norge, vil det trolig være slik at alvorlige helseplager eller sykdom vil kunne ha kraftig innvirkning på inntektspotensialet.