Grønt gress på hjemmekontoret
Under pandemien har jeg ofte tatt meg i å tenke: Stakkars ledere.
Koronaen var krevende på mange plan, men vi har ikke snakket så mye om utfordringen mange personalledere stod i, gjennom to år med unntakstilstand – der mellommenneskelig kontakt og muligheten til å være til stede for medarbeidere var praktisk talt umulig.
Nå, på tampen av pandemien, koker arbeidsmarkedet. Nøkkelpersonene vi er avhengige av, ser grønnere gress der ute. Hver fjerde arbeidstaker er på jobbjakt. Én av tre medlemmer i Econa har enten byttet arbeidsgiver eller fått ny stilling det siste året. Det er heftige tall. Og lønnsundersøkelsen vår viser at begynnerlønnen i revisjonsbransjen har økt med om lag 80 000 kroner. Vi er pent nødt til å ta innover oss hva de talentene vi ønsker oss, ønsker seg.
Vi ledere må være lydhøre, men ikke naive.
Da jeg selv var nyutdannet, fantes knapt grenser for hva som ble forventet av oss ambisiøse karrierejegere. Vi jobbet til jobben var gjort. Søvn, fritid og arbeidstakers rettigheter kom i andre rekke. Nå er det heldigvis nye tider.
«I dag flyter utfordringene i selskapet oppover», sa en lederkollega til meg nylig. Hun har et poeng. Når arbeidsdagen er over, opplever mange ledere at det er de selv som sitter igjen med ansvaret og ressursutfordringen. Det er ikke lenger innafor å kreve 60-timersuker. Vi vil gjøre andre ting i livet vårt. Tross pandemi, krig og usikre tider har begrepet work-life-balanse fått feste.
Vi skal likevel ikke glemme at dyktige folk fremdeles drives av suksess. Spørsmålet er hvordan vi skal tiltrekke oss de skarpeste hodene. En fersk undersøkelse fra OsloMet viser at de fleste ser ut til å ønske å fortsette med delvis hjemmekontor etter pandemien.
Når bedriftene nå må lokke til seg jobbsøkere med de godene de kan, er det lett å tilby mer frihet og egenledelse. Men paradokset er at den økte tilgjengeligheten på hjemmekontoret også utfordrer grensen mellom arbeid og fritid. Og like viktig: I takt med mer hjemmekontor opplever mange mindre mening med jobben.
I undersøkelsen viser samtidig ledere til utfordringer med å balansere fleksibiliteten på hjemmekontoret med kulturbygging på arbeidsplassen. Digitale verktøy ivaretar kanskje det formelle samarbeidet, men utfordrer den uformelle kontakten. Relasjonsbyggingen som gjør det mulig å følge opp det psykososiale arbeidsmiljøet og de vanskelige sakene, blir mer krevende.
Å lede en generasjon som ofte «selv vet best», er krevende. Vi ledere må være lydhøre, men ikke naive. Ledelse handler tross alt om å vise vei og tørre å stille krav, fordi man vet at det gagner på sikt. Når unge vurderer den ideelle arbeidsgiveren etter to år med pandemi, rangerer godt arbeidsmiljø og god ledelse som viktige faktorer på kravspekken til ambisiøse talenter. Skal du vinne kampen om de beste folka, starter den kanskje ikke med et møte på Teams. Kanskje den starter med å stille krav om å bygge kultur, på kontoret.
Er lederen god, blir arbeidsmiljøet godt. Da frister kanskje ikke gresset på den andre siden like mye.
Nina Riibe
Adm. dir. i Econa