Når verden truer

Den dagen russerne angrep Ukraina, var Odd Mangor Einarsen på ferie.

Dagen før hadde personaldirektøren i Gassco, selskapet som har ansvaret for å frakte norsk naturgass fra Nordsjøen til kontinentet, sendt ut en melding til alle ansatte i bedriften. Nå var alle tiltak i tilknytning til pandemien endelig avsluttet. Endelig var det back to business as usual. 

De fikk én dags pause mellom to sorte svaner. 

For så angrep Putin Ukraina.

Han satt og så på Teams på telefonen sin, der ledergruppen satt samlet på hovedkontoret på Karmøy. Hva skjer nå? tenkte han.

– Vi kom raskt frem til følgende: Det som skjer nå, er at den kalde krigen er tilbake. Tretti år med nedrustning er forbi. Nå har trollet sprukket. Dette er den nye normalen. Og den må vi stå i lenge, sier Einarsen.

Snille Vesten er ikke som før 

Internasjonale konflikter og usikre tider påvirker oss alle. Som avtroppende Nato-sjef, nå finansminister Jens Stoltenberg sa til SVT forleden: «The quiet days are over.» 

Det er mer enn en tilfeldig sommerfugl-effekt. Nylig advarte Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) om økt fare for russiske sabotasjeaksjoner mot Norge. Sabotasjeforsøk i Norge er sannsynlig, mener de. Norske virksomheter må for alvor iverksette forebyggende tiltak nå, understreket NSM i årets risikovurdering.

Vi kom raskt frem til følgende: Det som skjer nå, er at den kalde krigen er tilbake. Tretti år med nedrustning er forbi. Nå har trollet sprukket.

– Odd Magnor Einarsen, personaldirektør i Gassco.

Krigen i Midtøsten har ført til angrep fra Houthi-militsen mot internasjonale frakteskip i Rødehavet. Det førte igjen til at mange omdirigerte skipstrafikken rundt Afrika og økte seiletiden med mer enn 20 dager. Og det sendte fraktutgiftene til himmels. Store bedrifter som Tesla, Volvo og Ikea har slitt med ustabile leveranser sjøveien. Og krigen i Ukraina har ført til store endringer i både våpenindustrien og energibransjen i verden. Det har også ført til sanksjoner mot Russland fra Vesten, og struping av russisk gass andre veien. 

I usikre tider forsøker vi å kontrollere det usikre. 

Da Finlands president Alexander Stubb, som også er professor i internasjonal politikk, besøkte Handelshøyskolen BI i høst, sa han at vi trenger større sivil motstandskraft fremover.

Finland har på sin side oppgradert sivilforsvaret sitt de siste årene under mottoet «du utkjemper kriger på slagmarken, men du vinner dem hjemme». De har sørget for tilfluktsrom til 4,5 av 5,5 millioner finner, de tester beredskapslagre, de styrker beredskapen i datasystemene sine, de forbereder infrastruktur vestover mot Norge som kan erstatte tilgangen til Østersjøen hvis den skulle bli avstengt.

Og denne føre var-holdningen mener Stubb at bedrifter også må ha langt oppe på dagsorden. Firmaer som ikke har sikkerhet integrert i organisasjonen og langt fremme i bevisstheten, kommer ikke til å klare seg. Eller som han sa det i samtalen med økonomiprofessor Ulf Sverdrup etter foredraget sitt:   

– Hvis ditt selskap ikke har en geopolitisk direktør, kommer du til å være ute av business ganske snart.

Gass til folket

Det er ikke alle virksomheter som kan holde seg med en geopolitisk direktør (Chief Geopolitical Officer). Men alle kan forberede seg. Alle kan ta den nye situasjonen innover seg. Alle kan ta nye hensyn. Gassco er ikke Equinor. De er litt under 400 mennesker. Men som mange andre i energibransjen har de måttet tilpasse seg nye tider.

Odd Mangor Einarsen har jobbet i Gassco siden selskapet ble etablert tidlig på 2000-tallet. Han hadde nettopp satt seg i personaldirektørstolen da han fikk pandemien i fanget. 

– Da kunne jeg ikke spørre mine forgjengere om hvordan en sånn situasjon skulle håndteres. Det var jo ingen som hadde opplevd dette før. Men det er korte avstander i en liten organisasjon. Da jeg la ut melding om at nå blir det hjemmekontor, så kunne jeg snu meg og se bilene forsvinne fra parkeringsplassen her, sier han og legger til at når det uforutsette først skjedde, var det en fordel å ha lang erfaring fra både bransjen og selskapet. Da de sendte folk på hjemmekontor, var det godt å vite hva som var folks roller og jobbansvar, når han selv satt der alene foran skjermen på et kvistværelse.

– Pandemien lærte oss mye om årvåkenhet og om å forberede oss på det uventede. Det var mange situasjoner som opplevdes som dramatiske i løpet av de to årene. Og det har forberedt oss på raske endringer. I vårt virke skal vi sikre energiforsyningen til Europa. Og mitt inntrykk er at folk i Gassco forstår verden rundt seg, sier han. 

Da Russland gikk inn i Ukraina, og seinere da gassrørledninger ble sabotert i Østersjøen, satte det en støkk i organisasjonen. 

– Det var ikke våre rør, men det var noe alle snakket om her. Vi stilte på Debatten på NRK samme kveld, der våre ledere måtte orientere. Og det var mye skriverier om konsekvensene av det som hadde skjedd, så det påvirket oss jo. Overfor de ansatte handlet det om å informere og berolige. Det var jo en øyeåpner om at det som skjer ute i den store verden, angår oss også, sier han.

Etter hendelsene på Nord Stream-ledningene i Østersjøen har Gassco skjerpet de fra før strenge sikkerhetstiltakene ytterligere. De har tettere dialog med sikkerhetsmyndighetene. De utveksler informasjon med samarbeidspartnere på sokkelen, andre i energibransjen og myndigheter i mottakerlandene. Og de trener ofte og mye på hendelser i alle deler av transportsystemet og alle typer scenarioer.

Samtidig har alle som jobber med gass, fått en ny hverdag. For noen år siden var det mange som knapt visste at det lå gassledninger ute i Nordsjøen. Nå vet alle at de er av strategisk betydning. Selskaper som Gassco overvåker rørene med sensorer som sender signaler inn til et kontrollsenter i døgndrift. I tillegg har de et eget cybersikkerhetssenter. 

Og det er omtrent det de kan fortelle om hva de gjør med sikkerheten. Det ligger i sakens natur at man ikke kan være veldig spesifikk. 

– All oppmerksomheten er som å få et flomlys på deg. Vi kan ikke operere i stillhet. Flomlyset er der på godt og vondt, sier han og nevner Wallenberg-familiens valgspråk «att verka utan at synas».

– Det passer jo egentlig bra for en virksomhet av vår type. Men det er vanskeligere nå. 

Krafttak mot fremmede makter

Norsk kraftproduksjon eksisterer ikke i et vakuum. Også fornybar energi har måttet ta hensyn til de geopolitiske hendelsene. Norge er verdens mest elektrifiserte land. Derfor er det på ett nivå sårbart. Stopper strømleveransen, stopper Norge.

I tillegg er vi avhengig av naturen og været. Vi kan ikke sette i gang et atomkraftverk eller fyre opp kullverket hvis vannkraften skulle utebli på grunn av naturkatastrofer, digitale eller fysiske angrep fra kjeltringer eller uvennlige stater. 

Men samtidig er kraftforsyningen veldig desentralisert i Norge. Mer enn 1 800 små og store kraftverk rundt om i landet og mange ledninger gjør at vi er relativt fleksible. Om ett eller to kraftverk blir ødelagt, fins det flere ledninger å få strøm fra.

Vi er sårbare og fleksible, med andre ord. Og ganske synlige, med store dammer, kraftverk og vindmøller. 

Overfor de ansatte handlet det om å informere og berolige. Det var jo en øyeåpner om at det som skjer ute i den store verden, angår oss også.

– Odd Magnor Einarsen, personaldirektør i Gassco.

Forsvarets forskningsinstitutt skrev i en rapport i fjor at det er vanskelig å se hva som er de største farene for norsk kraftforsyning. De vurderer ikke sannsynligheten for hva som kan skje, men fastslår at vi må ta høyde for mulige trusler som «datakriminalitet, ekstremisme fra politisk motiverte ikke-statlige aktører, sammensatte trusler i form av maktposisjonering, fordekt tvang, sabotasje eller tvangsdiplomati fra fremmedstatlige aktører og væpnede angrep». 

Det er Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som regulerer hvordan kraftprodusentene skal ta hensyn til disse scenarioene. De så seg nylig nødt til å stramme inn regelverket for det de kaller kraftsensitiv informasjon. 

Fra januar i år vil mer informasjon om kraftsystemet bli skjermet fra offentligheten. Tegninger, planer, komponenter og liknende kan være sensitive, de må ha et eget datanettverk frakoplet internett, de må ha kompetanse til å styre produksjonen manuelt om det trengs, og de må sørge for at informasjonen kun gis til dem som har rett på den. Et slags need to know-prinsipp. 

Norske kraftleverandører har ikke opplevd sabotasjeaksjoner som de vet om, men de øver seg på uforutsette hendelser hele tiden, mener NVE-direktør Kjetil Lund.

– Mange kraftprodusenter er vant til å jobbe hardt for å opprettholde leveringen. Det har vi strenge krav om. Vi har mye vær i Norge, så de øver på ekstreme situasjoner hver vinter, og den kunnskapen kan de også bruke til å håndtere eventuelle sabotasjehendelser, sier han og viser til hendelser som dem i vinter da produsentene måtte ut og reparere linjer etter trefall og rydde opp etter ras.

Nå er vi mer opptatt av å vite hvem som jobber for oss, at vi har kontroll på hvilken informasjon som deles og beskyttes, og at sikkerhetsmekanismene for våre IT-systemer utvikler seg i takt med teknologien.

– Nina Nerbøvik Holand, pressetalsperson i Statkraft.

De geopolitiske spenningene, som bare har økt de siste par årene, gjør fremtiden mer uforutsigbar for kraftleverandører som Statkraft. I overskuelig fremtid forventer de å måtte operere i et mer skiftende politisk og økonomisk landskap enn før. Derfor jobber de stadig med å tilpasse seg hvordan de skal møte disse utfordringene. Ikke minst når det kommer til forsyningskjeder, som de hele tiden evaluerer og justerer for å begrense eksponeringen og risikoene de kan stå overfor.

– Den fysiske sikringen har ikke endret seg betydelig med årene ettersom kraftstasjonene står der de står, og ofte er dypt inni fjell. Men nå er vi mer opptatt av å vite hvem som jobber for oss, at vi har kontroll på hvilken informasjon som deles og beskyttes, og at sikkerhetsmekanismene for våre IT-systemer utvikler seg i takt med teknologien, sier pressetalsperson Nina Nerbøvik Holand i Statkraft.

Kraftprodusenten må sikre at strategien deres tåler «et bredere utfallsrom», som de kaller det. De ulike fornybare teknologiene, det geografiske fotavtrykket og forretningsmodellen må være såpass bredt fundamentert at de fortsatt kan være robuste. Enkelte områder er imidlertid mer sårbare for geopolitiske usikkerheter, mener hun. 

– Økt proteksjonisme og begrensninger i global handel kan påvirke vår forsyningskjede samt utviklingen av nye prosjekter og eksisterende aktiviteter. Mulighetene for mer regulering og nasjonalisering av energimarkeder kan i stor grad påvirke våre markedsoperasjoner. Og den generelle hastigheten på energiomstillingen kan bli sterkt påvirket av økt geopolitisk spenning, og dermed begrense vår evne til å vokse raskt nok til å nå våre strategiske ambisjoner, sier Holand. 

Økt proteksjonisme og begrensninger i global handel kan påvirke vår forsyningskjede samt utviklingen av nye prosjekter og eksisterende aktiviteter.

– Nina Nerbøvik Holand, pressetalsperson i Statkraft.

Klimaarbeidet går saktere

Verden truer virksomheter når det kommer til både økonomi, sikkerhet og markedstilgang. Men også lange utviklingslinjer som arbeidet med å nå lavutslippssamfunnet blir påvirket. Det er ikke like lett å få investorer til grønne omstillingsprosjekter i et ustabilt marked. 

Olje- og gassprodusenter har tjent enorme summer etter at krigen i Ukraina sendte opp energiprisene.   

Uansett hva man mener de burde bruke pengene på, er det ikke tvil om at den geopolitiske situasjonen påvirker realismen i Equinor og Norges mål om å bidra til å nå 1,5-gradersmålet. 

På energimessen Offshore Northern Seas i Stavanger i fjor høst tok Equinor selv opp tema om hvordan klimamålene står seg når vi er på vei ut av den stabile verdensordenen vi har opplevd etter den kalde krigen. Globalisering og lykkelig samarbeid har blitt erstattet av krig, spenning, konflikter i nærområdene og større politisk polarisering. «I en situasjon der vi ikke samarbeider, der vi ikke stoler like mye på hverandre som før, og må velge andre leverandører, så går den grønne utviklingen mye saktere. Det fører til økt risiko, høyere kostnader og færre investeringer», sa sjeføkonom Eirik Wærness, som også nevnte at situasjonen har gjort det lettere å gjøre oss uavhengig av russisk gass.

«Det er lett å tenke at geopolitisk spenning vil føre til mindre samarbeid og mindre fremdrift. Polarisering gjør det vanskeligere å ta beslutninger. Enkelte politikere utnytter konflikter til politiske gevinster i stedet for å finne løsninger. Men samtidig har den nåværende situasjonen i Europa også presset frem store investeringer i fornybar energi. Spenning og konflikter kan også medføre positive endringer», sa Trude Måseide, som er energigigantens direktør for global politikk og offentlige forhold, kanskje det nærmeste man kommer en geopolitisk direktør her til lands. 

«Vi glemmer at det er en stor del av verden som ikke har de samme mulighetene til å nå klimamålene som vi har i det nordvestlige hjørnet av verden. De er på vei mot høyere velferdsnivå som vi ikke har globale løsninger for», svarte Wærness på spørsmål om han trodde det var mulig å nå klimamålene.

«1,5-gradersambisjonen vil bestå, på tross av de geopolitiske spenningene. Det fins en vilje der, men det kommer til å bli en mer humpete vei enn vi hadde håpet på», sa Måseide. 

Vi har jo innført tiltak som kan oppfattes som «stoler du ikke på meg lenger?». Alt må ha en balanse, tillit må møtes med en type kontrolltiltak slik at man ikke blir for naive, men også ivaretar tilliten vi har her i Norge.

– Odd Magnor Einarsen, personaldirektør i Gassco. 

Ikke like synlig

Når ansatte fra Gassco drar på tjenestereise, drar de nå uten synlig logo på forretningsutstyr. Tidligere var det vanlig at logoen viste en stolthet og tilhørighet til bedriften. Nå har bedriften fjernet logoen fra bagasje, dokumentvesker og klær. 

– Det skjedde omtrent over natten. Nå er det en bransjestandard, faktisk. Det er en del av risikotenkningen, folk skal slippe å forholde seg til hvor de jobber, eller føle seg sett, sier Einarsen.

Mye handler om tillit. Etter hvert som situasjonen har eskalert og verden har kommet nærmere Norge og Gassco, har tilliten blitt satt under press. 

– Vi har jo innført tiltak som kan oppfattes som «stoler du ikke på meg lenger?». Alt må ha en balanse, tillit må møtes med en type kontrolltiltak slik at man ikke blir for naive, men også ivaretar tilliten vi har her i Norge. Det har alltid vært et trangt nåløye for å komme inn her i bedriften, men det har nok blitt enda trangere, og det er en direkte konsekvens av sikkerhetsloven og det som skjer rundt oss, sier han og forteller at de forsøker å være klar både for det man kjenner til, og det man aldri kunne se for seg. De må alltid være klar til å tilpasse seg det som skjer, om det er en akutt hendelse eller en saktere utvikling. 

– Vi har jo også et enormt kontaktnett med gassbransjen og med myndighetene. Så vi har hånden på pulsen kontinuerlig. Og vi forsøker jo ikke å gjøre vondt verre ved å hausse opp stemningen. Hovedbudskapet jeg formidler til våre ansatte, er: Sørg for å få gjort jobben. Det er uro i verden, og det kan man bli satt ut av, men vi må gjøre det vi er satt til å gjøre. Vi forsyner Europa med energi. Det er fortsatt vårt hovedmål.