Seier i Rikslønnsnemda: Akademikerne får forlenget hovedtariffavtalen med staten
- Alt i alt har vi fått det resultatet vi hadde håpet på. Vi er veldig fornøyde med at Rikslønnsnemnda har lyttet til og forstått argumentene våre, sier Marianne Kringlebotn, forhandlingssjef i Econa.
– En viktig seier for Akademikerne, sier Marianne Kringlebotn, forhandlingssjef i Econa.
Onsdag kom kjennelsen fra Rikslønnsnemnda etter vårens streik i staten. Nemnda falt ned på en videreføring av Akademikernes og Unios tariffavtaler, og organisasjonene fikk dermed fullt medhold. – Dette er en viktig seier for Akademikerne, for høyt utdannede og for å sikre tjenestene staten leverer, understreker Kringlebotn.
I korte trekk konkluderer nemnda med at gjeldende hovedtariffavtale mellom Akademikerne og staten videreføres frem til 30. april 2026. Det betyr at
- den totale lønnsrammen for oppgjøret tilsvarer rammen i frontfaget, altså 5,2 %
- det forhandles lokalt innenfor en ramme på 2,7% av lønnsmassen
- forhandlingene skal være avsluttet innen 15. februar 2025
Virkningstidspunktet for oppgjøret er satt til 2. juni 2024, som var siste streikedag. – Dette er vanlig praksis i slike saker, og selv om vi gjerne skulle hatt virkningsdato 1.mai, så er dette noe vi lever greit med, sier Kringlebotn
Vil du vite hva seieren betyr i praksis? Les mer i Akademikernes spørsmål og svar.
Streiket for å beholde lokale forhandlinger
Akademikerne gikk til streik fordi staten satte et ultimatum i lønnsoppgjøret om at det kun skal være én tariffavtale i staten, og dermed forsøkte å frata Akademikerne deres tariffavtale gjennom nærmere ti år. Streiken ble stoppet med tvungen lønnsnemnd.
– Vi har tro på at vi som ansvarlige parter kan finne de beste løsningene sammen, men denne gangen var det ikke nok. Econa ønsker en god og effektiv offentlig sektor. Da må offentlig sektor være konkurransedyktig og kunne tiltrekke seg den beste arbeidskraften, blant annet gjennom lønn som virkemiddel. Det rammer oss alle dersom staten ikke klarer å rekruttere og beholde de ansatte de trenger for å levere gode tjenester, sier Kringlebotn.
Akademikernes system innebærer at den økonomiske rammen forhandles sentralt, men at selve forhandlingene skjer ute i de enkelte virksomhetene.
– Vi kunne ikke akseptere statens ultimatum om én tariffavtale. Det ville i praksis betydd at økonomer i staten måtte forhandle lønn etter LOs lønnspolitikk. Rikslønnsnemdas kjennelse har gitt oss en fortsatt mulighet til å forhandle lønn og arbeidsvilkår for våre medlemmer, med bakgrunn i en hovedtariffavtale som vi selv har takket ja til. Ikke en som ikke har blitt tredd ned over hodet på oss, sier Kringlebotn.
Ser frem til å videreutvikle avtalen
Lønnsgapet til privat sektor for høyt utdannede har resultert i at staten sliter med å rekruttere og beholde denne gruppen. De kan tjene opptil 40 % mer i privat sektor. – Avtalen vår har blitt utviklet gjennom mange års arbeid, i samarbeid med staten. Nå ser vi frem til å videreutvikle avtalen for å møte behovene for høy kompetanse i offentlig sektor i årene fremover.
– Nå har vi et resultat, og vi kan starte arbeidet der ute lokalt. Lønnsmidlene for året fordeles basert på lokal lønnspolitikk og forhandlinger mellom tillitsvalgte og arbeidsgiver. Justert lønn og etterbetaling for årets oppgjør vil komme etter at lokale forhandlinger er ferdige, sier Kringlebotn.