Rentekutt eller ikke? Dette mener Nordeas eksperter

Vi tror ikke lenger på rentekutt fra Norges Bank i år eller neste år. Arbeidsledigheten faller, og med inflasjonen som er mye høyere enn ventet og langt over målsetningen, er nødvendigheten av å stimulere økonomien med rentekutt helt borte.

Når inflasjonen hopper til 3,5 % i februar, tror vi Norges Bank vil avlyse det varslede rentekuttet i mars. Vårt syn nå er da at det ikke blir rentekutt fra Norges Bank verken i år eller neste år.

Norges Bank har tidligere signalisert kutt i mars hvor de fryktet høyere arbeidsløshet hvis de ikke senket renten. Arbeidsledigheten er imidlertid fortsatt lav og har faktisk falt i det siste. Samtidig er inflasjonen høyere enn ventet og langt over målsetningen. Behovet for å stimulere økonomien gjennom rentekutt faller dermed bort. Hovedfokuset, etter vår mening, er nå å få inflasjonen ned til 2 %.

Allerede i forkant av de sterke inflasjonstallene for februar, var grunnlaget for rentekutt i Norge betydelig svekket. Den registrerte arbeidsledigheten falt til 2,0 % i januar og februar fra 2,1 % i fjor sommer. Antallet arbeidsledige har falt tre måneder på rad. Dette er etter vår mening en viktig faktor for pengepolitikken og påvirker Norges Banks prioriteringer.

Siden inflasjonen var forventet å holde seg nærmere 3 % enn 2 % over lang tid, selv før februar tallene, har det egentlige spørsmålet vært: hvor mange rentekutt er nødvendig for å holde arbeidsledigheten lav... Det så ikke ut til å være behov for mange kutt. Derfor var vi i ferd med å endre vår prognose fra to til kun ett rentekutt totalt fra Norges Bank – før februartallene kom.

Mens den globale usikkerheten er høy på grunn av den nye administrasjonen i USA, vil Trump-økonomien sannsynligvis ikke påvirke de økonomiske utsiktene for Norge i særlig grad. Derimot har EU og Tyskland annonsert omfattende økonomiske tiltak som kan øke de europeiske utgiftene og investeringene med rundt 2 % av BNP årlig over flere år. Dette kan gi en betydelig vekst i Europa, noe som også kan slå positivt ut for norsk økonomi. I tillegg vil forsvarsutgiftene sannsynligvis bli økt raskere enn opprinnelig planlagt.

Finanspolitikken i Norge, som allerede er svært stimulerende og i størrelsesorden 1 % av BNP for 2025, kan derfor være enda mer stimulerende.

Husholdningenes kjøpekraft økte kraftig i fjor, da lønnsveksten overgikk inflasjonen med 2,5 %, og den vil også øke mye i år. Forventningene tilsier at lønningene vil vokse mer enn inflasjonen med god margin i 2025. Lav arbeidsledighet og svært høy lønnsomhet i de mest utsatte og lønnsledende sektorene, blant annet på grunn av svak krone, gir fagforeningene sterk forhandlingsmakt. Høyere inflasjon enn forventet kan også øke lønnskravene ytterligere. I tillegg har vår nye finansminister uttrykt støtte til fagforeningenes krav om enda et år med sterk reallønnsvekst. Etter vårt syn er det en klar oppside i forhold til Norges Banks forventning om en lønnsvekst på 4,2 % i år.

Til tross for økt kjøpekraft har forbruket hittil ikke økt betydelig. Forbrukertilliten har imidlertid styrket seg, og grunnlaget for en oppgang i privat konsumvekst er nå tydelig til stede – selv uten rentekutt.

Samtidig øker boligprisene langt mer enn det Norges Bank har lagt til grunn, og salget av nye boliger har steget markant den siste tiden. Vanligvis følger nyboligsalget etter bruktboligsalget med omtrent seks måneders etterslep, noe som indikerer at også boligbyggingen vil øke fremover.

Vi forventer dermed at veksten i norsk økonomi vil ta seg opp fremover, selv uten rentekutt. Dette vil bidra til å holde arbeidsledigheten lav. Kjerneinflasjonen vil trolig ligge rundt eller over 3 % i store deler av de neste to årene. I et slikt scenario er begrunnelsen for rentekutt ikke lenger til stede.

💡Som Econa-medlem får du en av Norges beste bankavtaler hos Nordea.
Les alt om medlemsfordelen her.