Må klima vike for krig og andre kriser?
Vi står i en klima- og naturkrise. Fristen for å nå målene i Parisavtalen nærmer seg med stormskritt, og konsekvensene av klimaendringene slår bokstavelig talt inn over oss nesten daglig.
Regjeringen har satt ambisiøse klimamål som skal nås innen 2030. I statsbudsjettet for 2024 tyder lite på at vi klarer å kutte våre utslipp med 55 prosent i løpet av de seks neste årene.
Overskriftene det siste året har handlet mest om andre kriser enn klima. Økte priser og høyere renter har gjort hverdagen tøffere for veldig mange. I tillegg har krigen i Ukraina fått sin fortjente oppmerksomhet, noe den også gjør i forslaget til neste års statsbudsjett. De siste ukene har selv Ukraina måtte vike for den altoppslukende krigen mellom Israel og Hamas.
Over tid har ordskiftet i den offentlige debatten endret seg. Fra å diskutere når og hvordan vi skal fase ut norsk olje- og gassvirksomhet har norsk gass etter Russlands invasjon av Ukraina blitt en uvurderlig del av den europeiske energiberedskapen. Det er derfor betimelig å spørre om pandemi, krig og andre kriser har stjålet fokus og fremdrift fra arbeidet med klimatiltak?
Politikerne må mer enn noen gang klare å balansere flere behov. Klimakrisen er ikke den eneste utfordringen som må løses. Likevel viser høstens store naturødeleggelser flere steder i landet at ekstremvær kommer oftere enn før, og har større konsekvenser. Klimatiltakene handler altså ikke bare om å nå politiske ambisjoner, men å forhindre fremtidig ødeleggelse.
Econa ønsker å løfte denne problemstillingen, og samtidig spørre hvordan politikernes prioriteringer har påvirket næringslivet. På Econas fagkonferanse «Oppdatert eller utdatert» som går av stabelen 10. november, har vi blant annet med oss Thina Saltvedt, sjefanalytiker for bærekraftig finans i Nordea, Geir Ramnefjell, sjef for myndighetsspørsmål i Deep Wind Offshore, og Thomas Nyheim, partner i McKinsey, til å diskutere temaet.