Økonomen som ble «talerør for alt som er bærekraftig»

Da Verdane-partner Erik Osmundsen startet på BI, så han for seg å jobbe med det kvantitative. Så oppdaget han nye interesser – og har vist et imponerende engasjement for miljøet.

Portrett av Erik Osmundsen

Erik Osmundsen

Foto: Norsk Gjenvinning

Erik Osmundsen er for mange synonym med Norsk Gjenvinning, hvor han gjennom ni år som konsernsjef var med på å få selskapet opp på en ellevte plass på Ipsos liste over selskaper med best omdømme i Norge, basert på en førsteplass på miljø. Siden han gikk ut av rollen i mai 2021 er det fortsatt det grønne som i høyeste grad preger hverdagen til «søppeløkonomen».

I dag er han partner hos den grønne vekstinvestoren Verdane, medlem av Klima og miljødepartementets klimaråd, gjesteforeleser ved blant annet Harvard Business School og, inntil nylig, styreleder i Norsk Gjenvinning.

– Man kan vel si at jeg har blitt et slags talerør for alt som er bærekraftig, sier Osmundsen lattermildt. 

Les flere inspirerende historier fra økonomer

Etikken i fokus 

Riktignok var det aldri bærekraft og miljø han så for seg å jobbe med da han startet studiene på BI.

Jeg visste at jeg ville jobbe med tall, men hadde ingen masterplan. Gjennom erfaring har jeg sett at jeg liker å jobbe med mennesker, og det er kort fortalt tallforståelse i omgang med mennesker som har ledet meg dit jeg er i dag.

Ifølge Osmundsen er det mange tilfeldigheter, men også minnerike samtaler med dyktige kolleger, som førte til at han havnet på Harvard.

Portrett av Erik Osmundsen
Foto: Norsk Gjenvinning

–Tidlig i karrieren følte jeg ikke noe stort behov for å videreutdanne meg. Dette forandret seg etter at jeg hørte de daværende McKinsey-kollegene mine Kai og Trond snakke om etikk. Det ble rett og slett skjellsettende – på en positiv måte. Jeg fikk lyst til å ta samme MBA-studium som de hadde gått, sier Osmundsen, som deretter tilbragte to år ved Harvard Business School.

Ifølge ham selv er det ingen tvil om at studiet sto til forventningene.

– Gjennom hundrevis av konkrete eksempler på selskapsrelaterte utfordringer lærte jeg veldig mye om hvordan det forretningsmessige blandes med bevisstheten rundt spørsmål om rett og galt.

Bidrar til noe viktig

Siden den gang har etikken og fokuset på bærekraft stått i høysetet.

Hva er det som driver deg?
– Jeg har mange ganger spurt meg selv om hvorfor jeg blir så tent, sier Osmundsen.

– Svaret er at jeg føler at jeg bidrar til noe bra – og vi ser jo at det nytter. På 90-tallet hørte vi ofte om ozonlaget og sur nedbør, men når hørte vi om det sist? Næringslivet begynte å konkurrere om mer bærekraftige løsninger på datidens klimaproblemer, og myndighetene tok grep. Selv om vi i dag står overfor store utfordringer, gjør eksempler av denne art meg til klimaoptimist, sier han engasjert.

Når Verdane-partneren snakker om bærekraft og miljø, er det riktignok ingen tvil om at etikken og økonomien går hånd i hånd.

– Bærekraftige tiltak skal være miljømessig og sosialt bra, men erfaring viser at det ikke vil monne for miljø og klima hvis det ikke også er økonomisk bra. Bærekraft blir globalt og stort hvis det lønner seg. Vi kan både nå våre mål óg tjene penger på det, sier han.

Hvor stort ansvar tenker du at næringslivet har?
– Alle har et etisk ansvar for å redusere sitt eget økologiske fotavtrykk, og næringslivet har en viktig rolle i å løse klimautfordringene. Når det er sagt, så tror jeg at de mest fremoverlente bedriftene på bærekraft vil utkonkurrere de andre, så det er en egeninteresse her i tillegg til at det er etisk riktig, sier Osmundsen og fortsetter:

– Jeg mener for øvrig ikke at næringslivet skal løse klimakrisen alene, men jeg tror ikke vi klarer det uten. Det er en gjensidig avhengighet i samfunnet hvor næringslivet er den ene parten – sammen med fremoverlente myndigheter. Vi har blant annet sett stor effekt av at myndighetene bruker den statlige innkjøpsmuskelen sin til å kreve miljøvennlige løsninger, forklarer han.

Innovasjon i forretningsmodellene krever organisatoriske, innovative og finansielle grep.

Flaskehalser på veien

Men det er ofte noen flaskehalser på veien.

Hvor i prosessen er det typisk at det stopper seg for bedrifter som ikke helt får til å implementere bærekraft?
Det er mange svar på dét spørsmålet, men et klassisk svar er at det å ta fatt på noe nytt gjerne vil kreve nye prosesser, nye insentiver, ny opplæring og så videre. Innovasjon i forretningsmodellen krever organisatoriske, innovative og finansielle grep. I de fleste tilfeller er man også avhengig av andre parter i verdikjeden som er utenfor bedriftens kontroll.

Osmundsen drar frem et stjerneeksempel hvor halvparten av avfallsgipsen i Norge på ett år gikk fra å havne på dynga til å bli innsatsfaktor i produksjonen av nye gipsplater hos Norgips.

– Kort fortalt startet dette med Norsk Gjenvinnings investering i den sirkulære gipsfabrikken som produserer høykvalitets gipsråstoff fra avfallsgips. Men den store katalysatoren som gjorde at markedet skalerte, var samarbeidet med Obos og Entra, som skapte etterspørsel etter gjenvunnet gips.

Sterk tro på Norge

Han understreker at han har sterk tro på at norsk næringsliv vil levere flere grønne suksesshistorier som denne.

– Alt ligger jo til rette her. For å nevne noe har vi god kompetanse på arbeidsstokken, høy tillit i samfunnet, høy digital kompetanse og et velferdssystem som gir god risikovilje. Samtidig er bærekraft noe som krever samarbeidsevner, og også der er vi nordmenn gode.

Men det kan også være en utfordring at vi i Norge har det så godt at vi ikke har like mye vilje til å tenke nytt som vi trolig ellers ville gjort.

– Gjennom Verdane ser jeg mye innovasjon blant norske gründermiljøer og innovative konsern, men vi ser også hva som skjer i Norden, i Nord-Europa og globalt. Når man sammenligner, ser vi at Norge ikke ligger veldig langt foran. Det ville være dumt å slå oss på brystet og tenke at vi er helt unike, sier han og fortsetter:

– Vi har blant annet nettopp investert i et finsk selskap som sørger for høyest mulig oppetid for ladestasjoner for elbiler. Softwaren er nå rullet ut i 27 land på 17 ulike språk. Ære være dem for dét, men dette burde jo kanskje hatt sitt opphav i elbillandet Norge, sier han.

For de bedriftene som ønsker å endre sin forretningsmodell i bærekraftig retning, men ikke helt får ballen til å rulle, er svaret ifølge Osmundsen ofte at de trenger litt «ballplank» for å finne riktig måte å ta tak i problemstillingene på. Det er her Verdane kommer inn som partner til selskaper som skaper vekst og verdier i krysset mellom teknologi og bærekraft.

Som medlem i Econa kan du få hjelp av Econas karriererådgivere.

Vi bruker informasjonskapsler (cookies)

For at du skal få en best mulig brukeropplevelse, bruker vi informasjonskapsler til å hente inn statistikk om hvordan nettstedet brukes. Les mer om informasjonskapsler.