Jobb: Å forebygge fristelser

Som spesialetterforsker i Økokrim har siviløkonomen tatt et ganske annet karrierevalg enn de aller fleste hun studerte sammen med.

– Jobben handler i hovedsak om straffesaker. Det som først og fremst driver meg, er likevel det forebyggende. Det er den viktigste effekten av det vi gjør, at det blir mindre fristende å begå økonomisk kriminalitet, sier hun.

Lite om debet og kredit

Selv om ikke Hodnungseth kan røpe så mye om Økokrims arbeidsmetoder, er det ingen hemmelighet at oppgavene skiller seg fra «vanlige» økonomijobber.

– Arbeidsoppgavene varierer utfra hva slags sak vi jobber med, og hvilket stadium den er på. Men fasene er ofte de samme: Vi er ute på ransaking og tar beslag, gjennomfører avhør, gjennomgår og analyserer beslag. Og hvis saken ender med tiltale, er man gjerne med som bisitter i retten, forklarer hun.

Hun legger til at jobben først og fremst stiller krav til etterforskning og politimetoder, mer enn økonomi.

– Økonomibakgrunnen er likevel nyttig, selv om arbeidet handler lite om debet og kredit. Under ransakelsene kan vi komme over svært store mengder med dokumenter, permer og papirer. Da er det greit å vite hva man skal se etter, og hva som kan være relevant. I tillegg er det alltid en fordel at et etterforskningsteam har ulike styrker og kompetanser, sier hun.

Ville bli regnskapsfører

Å bli spesialetterforsker var på ingen måte i tankene til Hanne Hodnungseth før hun begynte å jobbe. Snarere tvert imot.

Allerede på barneskolen, der barn gjerne drømmer om å bli politi, fortalte hun klassen at hun skulle bli regnskapsfører.

– Moren min jobber med regnskap, og jeg syntes det så spennende ut, forteller Hodnungseth.

Og så ble du politi likevel. Hvordan våknet den interessen?
– Jeg var veldig heldig, og kom inn i et to-års trainee-program i BDO Norge, hvor jeg fikk rullere i de ulike avdelingene. En av dem var compliance og gransking. Der innså jeg at gransking var en arbeidsmetode jeg trivdes godt med, svarer hun.

Som siviløkonom har du en veldig bred grunnmur for å jobbe med svært ulike områder. Nøkkelen er å se mulighetene.

Etter trainee-perioden fortsatte hun i samme avdeling som fast ansatt.

– Da ble jeg godt kjent med kollegaer som hadde vært i Økokrim og Kripos tidligere. Det ga meg lyst til å jobbe enda mer spisset mot økonomisk kriminalitet, sier hun.

Hadde du sett på politiet som en mulig arbeidsplass for en økonom før det?
– Nei, ikke før jeg ble kjent med den retningen via kollegaene i BDO Norge. Selv om jeg, som alle andre, tenkte at jeg hadde en del kjennskap til politiet, var jeg ikke klar over mulighetene vi med økonomiutdanning har for en karriere innen politiet, sier hun, og legger til:

– Som siviløkonom har du en veldig bred grunnmur for å jobbe med svært ulike områder. Du blir en slags potet. Nøkkelen er å se mulighetene.

Krever utholdenhet

Hanne Hodnungseth konstaterer at valget om å jobbe i politiet, skiller henne fra de aller fleste hun studerte med. Det betyr ikke at hun tror jobben kun ville passe for en liten minoritet.

– Jeg tror at den ville passe for ganske mange. Du må være litt nysgjerrig, og like å dykke dypt ned i områder hvor du ikke har all informasjon, for å kartlegge hva som har skjedd. Du må også ha tålmodighet til å jobbe lenge med én sak, sier hun.

At innsatsen også kan resultere i henleggelse, er en del av jobben. Forebyggingen er der heldigvis uansett.