Slik blir du en mester før eksamen

Få en oversikt over hva du bruker tiden på – hva kan det kuttes ned på? Netflix? Hva må du bruke mer tid på? Husk å belønn deg selv underveis og ta godt med pauser. 

Selvtillit er utrolig viktig. Det å tro at du kan stoffet og derfor kan levere under eksamen, er nøkkelen til å oppnå gode resultater. Det er derfor viktig at du slutter å sammenligne deg med andre og heller setter deg dine egne mål.

Konkrete tips til eksamensforberedelser

• Få oversikt over læringsmålene og sjekk pensumlisten. Få en god oversikt over hvor god du er i de ulike emnene og hva du må jobbe mest med. Sett opp prioriteringsliste.
• Sette opp en plan fram til eksamen. Dag for dag, hvor mye må du lese og på hva, slik at du kommer i mål.
• Øve på tidligere oppgaver – det gir god mestringsevne og forståelse av stoffet.
• Danne kollokvie-grupper – gjennom diskusjon og prosesser oppnår en mye god læring og forberedelse. Man lærer godt av hverandre. Du kan hjelpe en i noe du er god på og vice versa.
• Huske å premiere deg selv underveis!
• Ta pauser og ta vare på deg selv, tren og spis sunt – pass på å være i god form til eksamen.

Øv deg på å bli god skriftlig

Godt språk er viktig på eksamen, selv om det er innholdet og fagkunnskapen som teller mest. Et dårlig språk gir et dårlig helhetsinntrykk, og kan i verste fall skygge for et godt innhold. Vi gir deg noen enkle tips til hvordan du løfter språket ditt!

Aller først: Les oppgaven nøye, marker det viktigste, og pass på at du svarer på oppgaven. En god disposisjon sikrer deg at du får med det vesentlige. Det viktigste er å komme i gang med skrivingen, men godt språk vil alltid være et pluss!

1. Lag gode overskrifter som beskriver innholdet. I lange oppgaver vil du gjerne vise overskriftene som en innholdsfortegnelse. Da ser du også lettere om du har svart på de viktigste punktene i oppgaven.
2. Unngå veldig lange setninger. Del opp i kortere setninger, så blir det lettere å lese og lettere å forstå.
3. Lag gode avsnitt. Det er lettere å lese en luftig tekst der du legger inn ekstra linjeskift etter noen linjer, og det hjelper deg å strukturere innholdet.
4. Dropp vanskelige ord. Tenk etter om du kan finne enklere ord. Mange opplever at det er litt rart å snakke om «kohort» i barnehagen når vi har ordet «gruppe» som alle forstår.
5. Unngå feil deling av ord. I engelsk skriver de ofte ordene hver for seg der vi bruker ett ord i norsk. Hovedregelen er at det skal skrives i ett ord hvis det sies i ett ord. For hvem tror vel at ananas biter?
6. Ikke bruk irriterende ord! Mange ergrer seg over ord og fraser som brukes feil. Et typisk eksempel er «i forhold til». Det betyr «sammenlignet med» eller «i relasjon til». Finn et annet ord hvis du ikke kan bytte til det.
   «Fokus» blir mye brukt, og brukes ofte feil. Når fotografen har noe i fokus, betyr det at det er skarpt, ikke stort eller bredt. Så bytt gjerne ut med et annet uttrykk hvis du er usikker. Du kan for eksempel legge vekt på eller prioritere viktige områder i stedet.
7. Skriv hva du viser. Hvis du har med tabeller, figurer, infografikk, bilder eller lenker, bør du beskrive med ord hva de viser.
8. Dropp svada. Når du leser gjennom teksten, vil du kanskje finne gjentakelser eller setninger som ikke har så mye innhold. Da er det bare å stryke dem. 
9. Får du røde streker under ord i Word? Da må du sjekke om det er riktig skrevet! En sjelden gang mangler ordet i staveprogrammet, men ofte har du gjort en glipp.
10. Les teksten høyt! Da vil du fort merke hvor språket henger dårlig sammen eller er vanskelig å lese.

Får du skrivesperre? Ta deg en pause, og prøv gjerne å skrive om et annet punkt i disposisjonen. Ikke heng deg for mye opp i språket mens du skriver.

Innholdet er fortsatt viktigst, og finpussen på språket kan du ta til slutt i tilfelle tiden blir knapp.