Den norske modellen

Spillereglene i den norske modellen startet under den industrielle revolusjon på slutten av 1800-tallet, og har blitt utviklet gjennom 120 år. Modellen bidrar med forutsigbarhet, dialog og tillit. 

I praksis betyr den norske modellen i dag blant annet at Econa har tilgang til en rekke formelle og uformelle møteplasser, både gjennom Econatillitsvalgte lokalt på arbeidsplassene og gjennom Akademikerne som er vår hovedorganisasjon.  

Den norske modellen gir oss blant annet spilleregler for arbeidslivet, og for hvordan arbeidsgiver- og arbeidstakernes hovedorganisasjoner og politiske myndigheter møtes og snakker sammen. Det er dette som kalles «trepartssamarbeidet». 

Trepartssamarbeidet vises gjennom for eksempel det inntektspolitiske samarbeidet i Regjeringens kontaktutvalg og i Teknisk beregningsutvalg. Gjennom Akademikerne er vi der og kommer tett på utfordringene i arbeidslivet. Det er ikke alltid vi får det som vi vil, men den norske modellen gir oss innflytelse, og jo flere medlemmer vi er, jo bedre posisjon får vi. 

Sentralt i den norske modellen ved siden av det sentrale partssamarbeidet mellom arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene, er partssamarbeidet som skjer i virksomhetene i kombinasjon med det direkte samarbeidet mellom arbeidstakere og ledere. 

Den norske modellen består av tre deler: 

• Et organisert arbeidsliv bygget på samspill mellom lov- og avtaleregulering, fredsplikt i tariffavtaleperioden og sentral koordinering av lønnsdannelsen hvor privat sektor forhandler først – i det som betegnes som frontfagsmodellen. Forhandlingene i det såkalte frontfaget, altså konkurranseutsatt industri, skal over tid være førende for oppgjørene i resten av offentlig og privat sektor, men skal ikke være en fasit. Målet er at Norge skal ha en lønnsutvikling som ikke svekker konkurransekraften mot internasjonale markeder.  
• Økonomisk styring bygd på en aktiv, stabilitetsorientert økonomisk politikk, internasjonal frihandel og koordinert lønnsdannelse for å fremme vekst, sysselsetting og sosial utjevning. 
• Offentlig velferd bygd på universelle ordninger for inntekts- og standardsikring som legger til rette for høy yrkesdeltaking og mobilitet. Skattefinansierte helse og velferdstjenester, samt gratis utdanning, bidrar til likestilling og utjevning av levekår, helse og yrkesmuligheter. 

Medlemskap i en arbeidstakerforening er en viktig del av det som ofte kalles «den norske modellen» – en samfunnsmodell som er unik for Norden. Muligheten for medvirkning på jobben, og en arbeidshverdag preget av likeverd og tillit, er også en del av denne tradisjonen. Dette gjør at de ansattes kunnskap og kompetanse kan brukes på en god måte, noe som igjen skaper motivasjon og trivsel på jobben. 

Under koronakrisen har vi sett hvordan den norske modellen fungerer i praksis – slik vi også så under finanskrisen og oljekrisen. Regjeringen og partiene på Stortinget har kommet med en rekke krisetiltak for å hjelpe bedrifter og enkeltpersoner gjennom krisen. Blant annet har staten tatt en større del av kostnadene ved permittering enn staten vanligvis gjør, og permitterte ansatte har fått en rausere ordning. Arbeidslivets parter har gitt innspill til utformingen av krisetiltakene, og har gitt regjering og storting viktige tilstandsrapporter fra bedrifter og ansatte.